Áslat mistet nattesøvnen fordi reinen sulter – Nå kommer krisehjelpen

Reinsdyr som sulter i hjel og gjetere som jobber døgnet rundt. Dette er reindriftens største krise på to tiår.

Áslat Máhtte Turi ved reinflokken

HARDE DAGER: Reinen til Áslat Máhtte Turis distrikt er kraftløse. Dette er også reineierne etter flere måneder med blodslit.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Beitekrisen har vært lang og alvorlig for reindriftsutøvere i hele Nord-Norge og deler av Trøndelag.

Reinsdyrene på de langstrakte viddene finner ikke mat. Den er under unormalt mye og hardpakket snø.

Det har gått ut over familier som har store økonomiske tap. De jobber døgnet rundt. De sover lite om nettene.

Langt ute på Finnmarksvidda møter vi Áslat Máhtte Turi (39) Han og hans reinbeitedistrikt er en av dem som har blitt rammet hardest av beitekrisen.

Vi befinner oss over elleve mil fra nærmeste vei. Hit tar det over tolv timer å kjøre med snøskuter tur-retur.

110 KILOMETER: Bošmit siida, distrikt 29 og 32, er langt fra nærmeste tettsted og vei. De befinner seg i Øvre Anárjohka nasjonalpark.

De har kjørt skytteltrafikk siden januar. Da reinsdyrene begynte å sulte, begynte krisen å eskalere.

For å forhindre massedød av reinsdyr har reindriftsutøvere kjørt opp utallige fôrsekker som veier 800 kg hver. I enkelte reindistrikt lever reinen nesten utelukkende på fôr.

Til tross – Áslat Máhtte opplyser at opptil flere hundre rein kan ha sultet ihjel i hans flokk, og det finnes flere som er samme situasjon som ham.

Rein sultet ihjel
Foto: Johan Ánte Utsi / NRK
Áslat Máhtte Turi lea govven máŋga bohcco mat leat jámas nelgon. / Aslak Mathis Turi har tatt bilder av mange rein som har sultet ihjel.

Derfor kan man ikke utelukke at flere tusen reinsdyr allerede har dødd. 160.000 reinsdyr kan risikere å lide samme skjebne.

Reinforing

FÔRES: Reinsdyrene i distrikt 29 og 32 fôres utelukkende siden den naturlige føden under bakken er umulig å nå.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Reinkalver dør i simlens mage

– Jeg har sett mange døde rein. Det er godt over hundre. Dersom det ikke er flere hundre, sier Áslat Máhtte.

For reineieren er det ikke lett å fortelle åpent om dette.

På vidda er det ikke lett å finne alle kadavre. Uvær og rovdyr gjør sitt for at de aldri blir funnet.

Reinsimlene er spesielt utsatt. Dersom de blir svake på grunn av for lite næring, så aborterer de fosteret for å overleve. Noen ganger kan simla dø i fødeprosessen. Alt dette er tapte inntekter i titusenkronersklassen for reineiere.

Denne reinkalven døde inni simla. Den fikk aldri åpnet øynene:

Død reinkalv

DØDFØDT: Denne reinkalven døde i moren til reinsimlen.

Foto: Áslat Máhtte Turi

Turi viser NRK bilder av den harde sannheten: Døde rein fører til at reindriftsfamilier kommer til å ha mindre å leve av etter krisen.

Økonomien er nemlig basert på slakting av kalver, fordi staten premierer reineiere med kalvetilskudd.

Krisen blir å fortsette

I januar begynte de tette snøbygene å falle, i tillegg begynte det å blåse. Vinden fordelte snøen og dekket de viktige beiteområdene i daler.

Nå er snøen både hardpakket. De beitene som ellers er tilgjengelig i denne perioden er opptil halvannen meter under snøen.

I februar fortsatte snøværet, som vanligvis inneholder kuldeperioder med lite nedbør.

Det er ventet at krisen vil vare ut april og langt inn i mai, dersom snøen smelter sakte.

Men krisen stopper ikke selv om snøen smelter. Selv om reinsdyrene kommer på beiteområder som er tilgjengelige, vil utfordringene prege reindrifta.

Det er ikke uvanlig at flokkene kommer svake ut av vinterperioden, men reinsdyrene i år er i dårligere form enn i vanlige år.

– Færre reinkalver vil fødes og det kommer til å ta flere år før flokkene er like sterke som i tiden før krisen.

Turi er alvorstynget. Han har vanskeligheter med å se lyset i den andre enden av tunnelen.

Aslak Mathis Turi på fjellet med snøskuter

ALVOR: Krisen kan fortsette ut april og langt inn i mai måned. Det betyr flere søvnløse måneder for Áslat Máhtte Turi.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Redningsmennene i oransje

Men hjelpen har ankommet.

– Bedre sent enn aldri, sier Turi.

NRK har kommet til Øvre Anárjohka sammen med Røde Kors. Fylkesmannen i Troms og Finnmark har slått på alarmknappen, sammen med regjeringen.

Men alarmknappen har Turi og resten av distriktet hatt på siden i januar.

22. januar dro Fylkesmannen i Troms og Finnmark på befaring i beiteområde til Áslat Máhtte. De betegnet beitene som «delvis tilgjengelige». Snødybden ble målt til mellom 70-120 centimeter, og det ble observert islag på 5 centimeter inni snøen.

I enkelte områder kan reinen komme ned til lav, men reinen vil bruke mye krefter å grave med klovene.

Fire måneder etter besiktigelsen kommer hjelpen, som også kan være redningen fra massedød av rein.

– Vi skal hjelpe til hvor vi kan, og nå kan vi bidra med å frakte opp fôr, sier Svein Ole Klemetsen i Røde Kors.

Rukses Ruossa

HJELPEN KOMMER: Frivillige fra Røde Kors har begynt å kjøre opp fôr til reinsdyrene på vidda. Fra venstre: Stein Are Hætta, Oula Saari, Svein Ole Klemetsen og Anton Dahl.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Han er én av fire personer i det frivillige redningskorpset som har reddet dagen for Turi og resten av reinbeitedistriktet.

I det siste har fem helikoptre flydd reinfor til reinbeitene som ligger langt fra bilvei.

– Dette er til stor hjelp. Tusen takk, sier Turi til redningskorpset som har fraktet fôr til dem, og hilser ved å sparke føttene mot hverandre. For reineierne er redd for at koronasmitten vil gjøre krisen enda verre.

I tillegg til Røde Kors har Fylkesmannen i Troms og Finnmark satt inn fem helikoptre for å fly inn fôr til distriktene som ligger lengst unna veien.

Giitaleaba julggiiguin

KORONAHILSEN: Epidemien tas alvorlig også i reindriften. De er fra før av i en sårbar tid og tar alle forholdsregler.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Selv om redningen er på vei, går reindriften en usikker fremtid i møte.

Håpet er at hjelpen kommer i grevens tid, slik at kommende generasjoner også kan drive med reindriftssamenes viktigste næring i fremtiden.