Nils Thomas oppdaget «synkehull» midt på Finnmarksvidda

Forskere har lenge advart mot dette. Nå skjer det.

Pals

KRATER: Et ti meter stort synkehull i Vuohcetjávri i Kautokeino vitner om at klimaet i Arktis blir både varmere og fuktigere.

Foto: Roger Manndal

– Dette må være tegn på klimaendringene som forskere lenge har pratet om og dette skjer nå, sier lokal jeger Nils Thomas Utsi.

Utsi-familien kom over et digert hull i terrenget i høst. De var på multebærtur på Finnmarksvidda, tre mil vest for Kautokeino.

Nils Thomas Utsi

LOKAL JEGER: Nils Thomas Utsi er ivrig multebærplukker og garnfisker.

Foto: Roger Manndal

– Hullet var omtrent 10 meter bredt og 3 meter dypt, og inni krateret lå det et tykt lag med is, forteller Utsi.

Synkehullet som familien hadde kommet over var en pals som hadde begynt å tine. Isen har tint så mye at palsen har kollapset. Dette er noe forskere har advart mot i lengre tid.

Palser er torvhauger med is inni, så kalt permafrost. Disse finnes i myrområder og kan være alt fra 1 meter til 7 meter høye og opptil flere hundre kvadratmeter store.

Permafrost synlig under en kollapset pals

IS INNI PALSEN: Det er tydelig rester av permafrosten som har begynt å tine inni palsen.

Foto: Roger Manndal

Les også: Jakten på klimaendringene – Spesial

Palsmyrer snart historie

I Norge finnes palsmyrer i indre deler av Finnmark og Troms, og i enkelte fjordstrøk i Finnmark. Det er også noen palsmyrer på Dovrefjell i Sør-Norge.

Men nå er palsmyrer i Norge snart historie, og det er klimaendringene som får skylda.

På Finnmarksvidda har temperaturen steget med 1,5 grader siden begynnelsen av 1900- tallet. Det har også blitt mye våtere.

Temperaturutvikling Finnmarksvidda

På bildet ser du hvordan temperaturen har endret seg siden 1900.

Foto: Meteorologisk institutt

Denne endringen har fått store konsekvenser for palsmyrene.

Varmere klima får palser til å tine

– Varmere og fuktigere klima får permafrosten i de unike palsmyrene til å tine, sier klimaforsker Hanna Lee.

Sammen med kolleger fra Norwegian Research Center forsker hun på palser. Akkurat nå har de et forskningsprosjekt på gang i Karasjok.

– Opptining av permafrosten er en langsom prosess, og har pågått over lengre tid. Når isen inni palsen har tint en stund, blir det et tomrom, og palsen vil til slutt kollapse. Da dannes det et krater, akkurat som et synkehull, der palsen har vært, sier Lee.

Permafrosten er synlig inn i palsen

STOR: Denne palsen har åpnet seg i løpet av sommeren, og det er størrelsen som forbauser Utsi.

Foto: Roger Manndal

Og det var et slikt krater Nils Thomas Utsi og familien kom over ved Vuohccetjávri.

– Denne palsen har kollapset i løpet av sommeren. Det spesielle med denne var at hullet var så stort at man kunne gå inn i den, sier Utsi, som lurer på hva konsekvensene av dette er.

Dette er forskere i full gang med å finne ut av.

Palser fulle av klimagasser

– Palsene er eldgamle karbonlagre. Når permafrosten tiner og palsenen kollapser og nedbrytes, så dannes det karbondioksid (CO₂) og metan. Dette er gasser som bidrar til drivhuseffekten, sier Hanna Lee.

Feltarbeid ved Iškoras i Karasjok

Forsker Hanna Lee og hennes kolleger ved NORCE undersøker klimagass utslippene fra en pals som har kollapset ved Iškoras i Karasjok

Foto: Casper Christiansen

Lee og kollegene ved NORCE har plassert ut målestasjoner ved Iškoras i Karasjok. Her måler de blant annet hvor mye karbondioksid og metan som siver ut av palsene.

– Vi vet ikke mengden av disse utslippene enda. Noen har kalt permafrosten for en taus tidsinnstilt bombe, det er kanskje i drøyeste laget, men vi vet ennå ikke hvor kraftig klimaet vil påvirkes av gassene som slipper ut, sier Lee.