Hopp til innhold

Nils Thomas oppdaget «synkehull» midt på Finnmarksvidda

Forskere har lenge advart mot dette. Nå skjer det.

Pals

KRATER: Et ti meter stort synkehull i Vuohcetjávri i Kautokeino vitner om at klimaet i Arktis blir både varmere og fuktigere.

Foto: Roger Manndal

CO₂ i atmosfæren
419 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

– Dette må være tegn på klimaendringene som forskere lenge har pratet om og dette skjer nå, sier lokal jeger Nils Thomas Utsi.

Utsi-familien kom over et digert hull i terrenget i høst. De var på multebærtur på Finnmarksvidda, tre mil vest for Kautokeino.

Nils Thomas Utsi

LOKAL JEGER: Nils Thomas Utsi er ivrig multebærplukker og garnfisker.

Foto: Roger Manndal

– Hullet var omtrent 10 meter bredt og 3 meter dypt, og inni krateret lå det et tykt lag med is, forteller Utsi.

Synkehullet som familien hadde kommet over var en pals som hadde begynt å tine. Isen har tint så mye at palsen har kollapset. Dette er noe forskere har advart mot i lengre tid.

Palser er torvhauger med is inni, så kalt permafrost. Disse finnes i myrområder og kan være alt fra 1 meter til 7 meter høye og opptil flere hundre kvadratmeter store.

Permafrost synlig under en kollapset pals

IS INNI PALSEN: Det er tydelig rester av permafrosten som har begynt å tine inni palsen.

Foto: Roger Manndal

Les også: Jakten på klimaendringene – Spesial

Palsmyrer snart historie

I Norge finnes palsmyrer i indre deler av Finnmark og Troms, og i enkelte fjordstrøk i Finnmark. Det er også noen palsmyrer på Dovrefjell i Sør-Norge.

Men nå er palsmyrer i Norge snart historie, og det er klimaendringene som får skylda.

På Finnmarksvidda har temperaturen steget med 1,5 grader siden begynnelsen av 1900- tallet. Det har også blitt mye våtere.

Temperaturutvikling Finnmarksvidda

På bildet ser du hvordan temperaturen har endret seg siden 1900.

Foto: Meteorologisk institutt

Denne endringen har fått store konsekvenser for palsmyrene.

Varmere klima får palser til å tine

– Varmere og fuktigere klima får permafrosten i de unike palsmyrene til å tine, sier klimaforsker Hanna Lee.

Sammen med kolleger fra Norwegian Research Center forsker hun på palser. Akkurat nå har de et forskningsprosjekt på gang i Karasjok.

– Opptining av permafrosten er en langsom prosess, og har pågått over lengre tid. Når isen inni palsen har tint en stund, blir det et tomrom, og palsen vil til slutt kollapse. Da dannes det et krater, akkurat som et synkehull, der palsen har vært, sier Lee.

Permafrosten er synlig inn i palsen

STOR: Denne palsen har åpnet seg i løpet av sommeren, og det er størrelsen som forbauser Utsi.

Foto: Roger Manndal

Og det var et slikt krater Nils Thomas Utsi og familien kom over ved Vuohccetjávri.

– Denne palsen har kollapset i løpet av sommeren. Det spesielle med denne var at hullet var så stort at man kunne gå inn i den, sier Utsi, som lurer på hva konsekvensene av dette er.

Dette er forskere i full gang med å finne ut av.

Palser fulle av klimagasser

– Palsene er eldgamle karbonlagre. Når permafrosten tiner og palsenen kollapser og nedbrytes, så dannes det karbondioksid (CO₂) og metan. Dette er gasser som bidrar til drivhuseffekten, sier Hanna Lee.

Feltarbeid ved Iškoras i Karasjok

Forsker Hanna Lee og hennes kolleger ved NORCE undersøker klimagass utslippene fra en pals som har kollapset ved Iškoras i Karasjok

Foto: Casper Christiansen

Lee og kollegene ved NORCE har plassert ut målestasjoner ved Iškoras i Karasjok. Her måler de blant annet hvor mye karbondioksid og metan som siver ut av palsene.

– Vi vet ikke mengden av disse utslippene enda. Noen har kalt permafrosten for en taus tidsinnstilt bombe, det er kanskje i drøyeste laget, men vi vet ennå ikke hvor kraftig klimaet vil påvirkes av gassene som slipper ut, sier Lee.

Korte nyheter

  • Uđas manai Porsáŋggus

    Uđas manai Skarvebergtunealla davábealde, Porsáŋggus, Davvinjárgga gielddas.

    Okta lea gáddjojuvvon muohtauđđasis, ja iige leat roasmmahuvvon. Dan čállet politiijat Finnmárkkus Twitteris.

    E69 geainnu lea gitta ja heahtebálvalusat leat jođus uđassadjái.

    Politiijat eai sáhte duođaštit vel ahte leatgo eanet olbmot váldon uđđasis.

    Les på norsk.

  • Person reddet ut etter snøskred i Porsanger

    Det har vært et ras nord for Skarvebergtunellen på E69 i Porsanger i Nordkapp kommune, og en person ble tatt av skredet, men er i god behold, melder politiet i Finnmark på Twitter.

    Politiet, brannvesen, redningshelikopter og ambulanse har rykket ut.

    På nåværende tidspunkt kan ikke politiet utelukke at det er flere som er tatt av raset. Veien er stengt på stedet og Veitrafikksentralen er orientert.

  • Ønsker ikke strømming av ungdomsidrett

    Styrelederen i Troms og Finnmark idrettskrets vil foreslå å si nei til strømming av ungdom under 18 år i idretten.

    Idrettskretsen vil vurdere dette vedtaket på styremøtet 11.februar.

    Trondheim vedtok nei til strømming av ungdomsidrett forrige helg. Oslo idrettskrets har også vedtatt nei tidligere da de mener at det «for andre vil være en ny barriere for deltakelse».

    Nordland idrettskrets vil også ta stilling til dette spørsmålet i løpet av uken.

    Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) støtter en aldersgrense på 18 år og mener det i alle fall må stilles strenge krav til samtykke.

    Det forteller NTB.

    Barne- og familieminister Kjersti Toppe ifbm Spydeberg-sak
    Foto: Tom Balgaard