Hopp til innhold

Kampklar Mari Boine: – Jeg vil være sammen med ungdommene som lenker seg fast

Verdensstjernen utelukker ikke helt at også hun låser seg i lenker foran anleggsmaskinene ved Repparfjorden.

Mari Boine (t.v.) og Ella Marie Hætta Isaksen

SAMMEN I KAMPEN: Mari Boine (t.v.) og Ella Marie Hætta Isaksen vil vise sin motstand mot ny gruvedrift ved Repparfjorden. Bildet er fra sendingen Kvelden før kvelden i NRK i desember.

Foto: NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Ja, det vil jeg gjøre, tenkte jeg umiddelbart. Så kom jeg på at jeg er 62 år, og har kanskje ikke krefter til å aksjonere slik som ungdommene. Men hvem vet, kan hende at jeg også havner der, sier Mari Boine til NRK.

Helt klar er hun imidlertid på at hun vil støtte «Stjernekamp»-vinner Ella Marie Hætta Isaksen (21) den dagen hun lenker seg fast i kjettinger for å stanse gruvestarten ved Repparfjorden i Finnmark.

– Jeg vil være tilstede og stille meg bak ungdommene som kjemper i mot, sier Boine.

Torsdag ga regjeringen tillatelse til oppstart av kobbergruve i Nussir-feltet i Kvalsund. I kommunen ble vedtaket feiret med kake .

– Sorgens dag

– For meg ble det en sorgens dag, sier Mari Boine.

Hun mener regjeringa overkjører både miljøhensyn og reindriftens interesser.

– Ingen ting overrasker meg lenger med dagens regjering, sier hun.

Hvilke forhåpninger har du?

– Min ene halvdel har tro på aksjonen. Den andre halvdelen er mer pessimist. Det virker som om at det først må bli en katastrofe før de ansvarlige reagerer. Men da kan det være for sent, svarer Boine.

Med sitt engasjement håper Boine å få flere til å slutte seg om aksjonen mot gruvedrift.

– Jeg har ikke gitt opp helt, sier hun.

96-åring sier stopp

Agnete Lorås er født ved Repparfjorden. I høst fortalte 96-åringen sin historie til NRK . I 70 år bar hun på hemmeligheten om at hun er same.

– Fredag fortalte jeg mamma om hva som er i ferd med å skje. Hun ble virkelig engasjert, forteller datteren Gerd Lorås (66) til NRK.

– Det er viktig å passe på at Repparfjorden ikke blir forurenset. Folk skal jo bo der, sier Agnete Lorås i videoen på Facebook.

Lørdag var det aksjoner over hele landet mot regjeringens gruvetillatelse.

– Jeg er på vei til Trondheim-sentrum nå for å demonstrere, sier Gerd Lorås.

Demonstrasjon mot gruvedrift

TROMSØ: Flere hundre mennesker protesterte i Tromsø mot regjeringens gruve-ja. Omlag 150 møtte opp i Alta. Også på Torgallmenningen i Bergen ble det demonstrert.

Foto: Rune Nordgård Andreassen

Ministeren: – Klokt vedtak

Ingen av protestene får næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til å endre på vedtaket om gruvetillatelse.

– Jeg er sikker på at vi har gjort et klokt vedtak som vil skape næringsutvikling og nye arbeidsplasser innenfor forsvarlige rammevilkår både hva gjelder miljø og reindrift, sier Røe Isaksen til NRK.

– Dere blir i dag beskylt for å gi tillatelse til den største miljø- og urfolkskatastrofen i nyere tid. Hva tenker du om det?

– Det synes jeg er en voldsom overdrivelse, svarer statsråden og viser til at det også finnes mange tilhengere av gruvedrift i Kvalsund.

Torbjørn Røe Isaksen møter Sametinget.

KAN KLAGE: – I vårt demokrati har man rett til å klage på vedtak som fattes. Eventuelle klager vil bli behandlet på en skikkelig måte, sier statsråd Røe Isaksen. Bildet er fra et med sametingspresident Aili Keskitalo og sametingsråd Silje Karine Muotka.

Foto: Juliane Kravik / NRK

Det er et stort flertall for gruvedrift både i kommunestyret i Kvalsund og i fylkestinget i Finnmark. Også NHO er en sterk tilhenger, sier statsråden.

Han mener at regjeringa har kommet frem til avveininger som tar hensyn både til reindriftsnæringa og gruvenæringa.

Korte nyheter

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.
  • Gáibidit ahte goaskimii ge besset báhčit – jotket konsultašuvnnain boahtte vahkus

    Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas, Sámedikkis ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvis lei odne nubbi ráđđádallančoahkkin boraspire doaibmabijuid hárrái.

    Muhto dán čoahkkimis eaige boahtán ovtta oaivilii, ja danne joatkašuvvet ráđđádallančoahkkimat boahtte vahkus.

    Doaibmabijuid ulbmil lea geahpidit boraspiriid boazodoalloguovlluin, gosa energiijadoaimmaid leat plánegoahtán.

    Sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá, Berit Marie P. E. Eira (JSL) muitala ahte sii leat konsultašuvnnain vuos leamaš garra digaštallamat eiseválddiin, ovdalgo sii dál viimmat leat ollen dan muddui ahte dás galgá dušše leat sáhka boraspire vahágiid čoavdimis.

    – Dat lei álggos biddjon dat ulbmil stáhta bealis ahte dat galgá leat dakkár measta lotnolasgávpi, ahte mii galgat dohkkehit daid energiija huksemiid deike, go beare mii oažžut dákkár páhka mii dahká ahte áigot eastadit boraspire roasu, čilge Eira.

    Dát lea dakkár maid son áibbas čielgasit lei dieđihan go álge konsultašuvnnain ahte dan son in ba dohkket ge, ahte sii galget lonuhit daid eatnamiin, go sii leat nu guhkká vuordán ahte juoga dahkko dainna boraspire hálddašemiin.

    Easkka otne de mieđihii stáhta guođđit dien sin energiija gávppašan plána, muitala Eira.

    – Dál otná konsultašuvnnas de lea stáhta bealis boahtán čielgasit ahte dát konsultašuvdna lea dušše dan boraspire roasu eastadeapmái, ii ge čadnu dan energiijapáhkkii, lohká Eira.

    Son deattuha ahte Sámediggi lea guhkká bargan dáid doaibmabijuiguin dan boraspire roasu eastadeamis, ja sii leat dieđusge duhtavačča go lea boahtán dákkár páhkka eiseválddiid beales.

    Gaskavahko jotket konsultašuvnnat boraspirevahágiid eastadeami birra, muhto sii leat gal juo muhtun áššiin dás soahpan ja muhtun doaibmabijut álggahuvvojit juo dál seammás.

    – Das lea dieđus ge dat ahte dat báhčinlohpi galgá addot mihá álkibut, ja mii leat das maid leamaš áibbas čielgasat ahte dat galgá maid guoskat goaskimii, lohká son.

    Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen (BB) ii lea vel astan vástidit NRK gažaldagaid dán áššis.

    Departemeanttas dieđihit ahte sii vástidit áššis vuossárgga.

    Vaikko vel eanet doaibmabijut sáhttet mearriduvvot ja álggahuvvot dáid ráđđádallamiid vuođul, de lea ráđđehus juo dáhtton guoskevaš hálddašaneiseválddiid dakkaviđe čuovvulit ja čađahit dáid doaibmabijuid:

    • Birasdirektoráhta galgá bidjat eanet návccaid čađahit liige geatkebivddu, erenoamážiid guovlluin gos geatki guhkit áiggi lea goddán ollu bohccuid ja guovlluin gos mearrelohku lea leamaš badjel regionála nállemihttu. Geatkebivdu galgá vuoruhuvvot guottetbáikkiin.

    • Doppe gos liseansabivdu ii atte dohkálaš bohtosa, galgá birashálddašeapmi nu guhkás go lea vejolaš váruhit ahte olles earri bivdojuvvo dain guovlluin gos liseansabivdoearri lea addon. Guottetbáikkit galget vuoruhuvvot. Birasdirektoráhta galgá dan garrasit vuoruhit.

    • Vuoliduvvon rádji boraspiriid vahátgoddimii dain guottetbáikkiin, gos boraspiriin lea vuoruhuvvon čivganguovllu, boraspiresoabahusa rámmaid siskkobealde.

    Kongeørn
    Foto: Kjartan Trana / NRK