Hopp til innhold

Vindkraftindustri sterkt uønsket i Porsanger

Flertallet i kommunestyret i Porsanger stemte nei til utbygging av vindkraft i kommunen.

Hans Magnus Thunestvedt

BEKYMRET: Hans Magnus Thunestvedt i TLP mener vindkraftindustrien bør holde seg unna Porsanger kommune. – De er ikke velkomne hit.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Vi som bor i Porsanger har et nært forhold til naturen. Det gjelder både rekreasjon, fritid og matauk. Jeg er bekymret når en industri vil beslaglegge store arealer.

Det sier kommunestyrerepresentant for Tverrpolitisk liste i Porsanger (TLP), Hans Magnus Thunestvedt, til NRK.

Vindturbiner

UØNSKET: Illustrasjonsbilde. Slike vindturbiner kommer ikke til å finnes i Porsanger kommune hvis kommunestyret får bestemme.

Foto: BING GUAN / Reuters

Kommunestyret vedtok nylig å si nei til utbygging av vindkraft i kommunen. Vedtaket ble gjort med 11 mot 6 stemmer.

– Bestemme selv

Det var TLP som kom med forslaget. Bare FrP og Ap stemte imot.

– Jeg mener at kommunen må bestemme selv i saker hvor en frigir enorme landarealer til vindindustrien.

Kommunen sier blankt nei. De ønsker ikke å avtale mulig etablering eller undersøke konsekvensene av vindkraft i kommunen.

Mindretallet vil utrede konsekvensene før det tas endelig stilling til vindkraft.

Geir Wulff

FORBUDSSONE: Sjefredaktør i Ságat, Geir Wulff.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sjefredaktør i Ságat, Geir Wulff, kommenterer vedtaket i en lederartikkel.

– Kommunestyrets vedtak medfører at Porsanger nå er erklært som en forbudssone for vindkraftindustrien, skriver Wulff.

Han mener kommunestyret med dette prioriterer urørt natur og utmarksnæringer fremfor industriell produksjon.

– Strammet inn

For drøye to uker siden presenterte regjeringen en stortingsmelding om vindkraft på land.

Olje- og energiminister Tina Bru lover i stortingsmeldingen historiske innstramminger i konsesjonsbehandlinger, og begrenset vindkraftutbygging i fremtiden.

Tina Bru (H)

STRAMMER INN: Olje- og energiminister Tina Bru.

Foto: Siv Sandvik

– Vi har hatt en grundig gjennomgang av dagens behandling av konsesjoner. På dette grunnlaget foreslår vi en historisk innstramming med flere tiltak og forbedringer av dagens praksis, sier Bru.

Sametinget er langt fra fornøyd.

– Vindkraften ødelegger reinbeitene. Løfter om å involvere reindrifta i større grad er ikke nok. Derfor må reindriftsområder ekskluderes i alle planer for vindkraftutbygging.

Det sier NSR-leder Runar Myrnes Balto.

– Må avgjøres lokalt

Et klart flertall ønsker at kommunene skal ha det endelige ordet når det gis tillatelse til å bygge ut vindkraftverk.

Det viser en fersk meningsmåling fra NRK.

Karen Johanne Stai

MER LOKALDEMOKRATI: Karen Johanne Stai er en av flere tilfeldige personer NRK har snakket med om vindkraftutbygging.

Foto: Eva Ersfjord / NRK

– Hvor blir lokaldemokratiet av når staten overkjører lokalsamfunn? Så enkelt er det egentlig, sier Karen Johanne Stai.

Mange er enige med Stai, ifølge en meningsmåling Opinion har gjort for NRK.

52 prosent mener lokale myndigheter til slutt skal få bestemme når det gis tillatelse til å bygge ut vindkraftverk.

25 prosent mener sentrale myndigheter skal ha siste ord.

Andreas Thon Aasheim Hamnefjell Vindkraftverk

Spesialrådgiver i Norwea, Andreas Thon Aasheim, mener lokale myndigheter allerede har stor innflytelse.

Foto: Privat

Vindkraftbransjens organisasjon, Norwea, medgir at tallene tyder på at folk ikke har vært godt nok involvert.

– Et av problemene med utbyggingen vi nå ser er at det har tatt for lang tid mellom konsesjon og til det bygges. Og der har involveringen av de lokale vært for dårlig, sier spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i Norwea.

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er fra ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er laget fra ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.