Hopp til innhold

Håper at Stortinget er lydhøre for Grunnlovsendring

– Sametinget har dessverre ikke myndighet til å endre Grunnloven, så vi er avhengig av at Stortingsrepresentantene er lydhøre. Og i dette vedtaket er budskapet så klart at det er umulig å misforstå, sier West.

Sametinget i Stortinget

I dag henstiller Sametinget formelt om at Stortinget endrer grunnloven.

Foto: Berit Solveig Gaup/NRK

I dag henstilte Sametinget formelt om at Stortinget endrer grunnloven. Sandra Márjá West fra Norske Samers Riksforbund har ledet saken i Sametinget, og håper Stortingets representanter er lydhøre.

– Viktig at Grunnloven endres

Sandra Márjá West

Sandra Márjá West fra Norske Samers Riksforbund

Foto: Åse Pulk/NRK

– Jeg har Sametinget med meg når jeg sier at det er viktig at den norske Grunnloven endres, slik at den oppfyller de folkerettslige standardene som Norge er forpliktet til å følge, fastslår saksordfører Sandra Márjá West i en pressemelding.

Vedtaket fra Sametinget ber om en endring av ordlyden i §108, som stadfester samenes status som urfolk i Norge. Det er et grundig arbeid som ligger bak forslaget som i dag ble vedtatt, både via høringer sendt ut til det samiske samfunnet, og en rettslig betenking utarbeidet av professor Carsten Smith.

– Utgangspunktet var at en endring i ordlyden ikke skulle innebære noen endret rettslig virkning, forklarer West.

Slik ser vedtaket ut:

"Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som landets urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv".

– En endring har stor betydning

– Det kan kanskje synes som en liten endring, men det er en svært viktig endring som vil ha stor betydning for oss. Det er viktig at grunnloven faktisk speiler den rettslige statusen vi har. I bunn og grunn er det ikke annet enn en formalisering av de rettighetene vi allerede har, forklarer West.

Sametinget ber også om at Grunnloven i sin helhet oversettes til samisk, og det skal ikke ligge noen rettslige hindringer i at Grunnloven kan oversettes til samisk.

– Norge har forpliktet seg til å legge forholdene til rette for at vi kan sikre og utvikle vårt språk, vår kultur og vårt samfunnsliv, og Grunnloven på samisk er en naturlig fortsettelse i dette arbeidet, sier West.

Nordkalottfolkets sametingsgruppe

Nordkalottfolkets sametingsgruppe: Kjetil Romsdal, Toril Bakken Kåven og Kjellrun Wilhelmsen

Foto: Åse Pulk/NRK

– Ikke behov for en endring

Nordkalottfolkets representant Kjellrun Wilhelmsen kom med forslag om at Sametinget støtter dagens ordlyd i Grunnloven § 108, men forslaget ble nedstemt. Begrunnelsen deres er at ILO nr. 169 allerede er ratifisert i Norge, og at samene allerede er anerkjent som urfolk der.

Nordkalottfolket mener det ikke er behov for en endring og spurte om hvorfor de andre gruppene mener det er behov for en endring om det kun er av symbolsk verdi.

– Nordkalottfolket ønsker ikke at ressurser skal brukes på å endre lover, og om det skal brukes penger på lovarbeid,må det brukes på lover som utgjør en forskjell for folk, sa Toril Bakken Kåven i Nordkalottfolket.

Nordkalottfolket fikk støtte av Frp.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat