NRK Meny
Normal

«Sameparagrafen» kan bli endret i Grunnloven

Politikerne er uenige om hvilke begrep som skal brukes om samene i Grunnloven.

Norges Lover
Foto: Bjørn Sigurdsøn / NRK

Den Norske Grunnloven kan bli endret i anledningen 200 års jubilé.

Arbeiderpartiet ønsker å endre Grunnlovens paragraf 110a , som også er kjent som «sameparagrafen».

"Det paaligger Statens Myndigheter at lægge forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sti Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv".

Partiet vil ha begrepet «den samiske Folkegruppe» omgjort til «urfolk»

– Det vil være en en tydelig juridisk og politisk styrking av samenes rettigheter i det norske samfunnet, dersom endringsforslaget blir vedtatt, mener lederen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Martin Kolberg (Ap).

Dersom begrepet "urfolk" ikke blir akseptert av komiteflertallet, går Ap sekundært inn for begrepet " det samiske folk".

Vil ikke ha noen av begrepene

Frp-representant Kenneth Svendsen er redd for at samer skal få særrettigheter til land og vann. I tillegg frykter han at samene skal få del i oljeressursene.

– Vi har jo sett indianere i USA som har fått store rettigheter, Kenneth Svendsen (Frp).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet går mot begge alternativene, ifølge stortingsrepresentant for senterpartiet Per Olaf Lundteigen.

Sistnevnte partier vil kunne hindre grunnlovsvedtak med 2/3 flertall.

«Det samiske folk» skal inn i Grunnloven

Stortinget avgjør tirsdag 13. mai hvilket begrep Grunnloven skal inneholde om samene framover.

Per Olaf Lundteigen

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Foto: Snæland, Alf Vidar / NTB scanpix

– I innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen argumenterer jeg for at Stortinget skal vedta alternativet “det samiske folk” i Grunnlovens § 108, som erstatter dagens § 110 a, sier Per Olaf Lundteigen.

Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, argumenterer på den andre side for at Stortinget skal vedta begrepet “samene som urfolk”, men varsler samtidig at det subsidiært vil votere for alternativet med “det samiske folk”.

Om uttrykket «samene som urfolk»

Sp-stortingsrepresentant Lundteigen viser til at begrepet «urfolk» er blitt til etter en prosess fra 1982 til 2007 ledet av FNs høykommissær for menneskerettigheter i Genève hvor erklæringen «United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples» utgjør en foreløpig klimaks med Generalforsamlingens vedtak i 2007. I mellomtiden ble ILOs urfolkskonvensjon (Convention concerning Indigenous and Tribal Peoples in Independent Countries) vedtatt av ILO i 1989 og ratifisert av Norge i 1990 som første land. Så langt er ILO-konvensjonen den eneste rettslig bindende konvensjon som gjelder urfolk.

Erklæringen er derimot ikke rettslig bindende for noe land. I hele prosessen om erklæringen har det fra urfolkene vært et ønske å bli betegnet som «folk» («peoples with an -s»).

Uttrykket «det samiske folk» vil naturligvis også gjelde kollektivet samer og er for den del ikke forskjellig fra de to andre nevnte betegnelser.

Betegnelsen «urfolk» er en minstestandard som skal kunne brukes om alle grupper som ikke har vært delaktige i etableringen av nasjonalstatene. Den har vært nødvendig å innarbeide for overhodet å få til en noenlunde ordnet dialog med de mest negative nasjonalstater om minstestandarder.

Om uttrykket «det samiske folk»

Som anført ovenfor konkluderte Samerettsutvalget i sin tid med at samene er et folk.

I den samepolitiske erklæringen fra Samekonferansen i 1971 het det at samer er samer, og vil være samer uten dermed å være verken mer eller mindre enn andre folk i verden. Samiske organisasjoner har også omtalt samene selv som et folk. Betegnelsen «folk» er både i nasjonal og internasjonal lovgivning mye klarere og sterkere enn begrepet «urfolk». Den uttrykker også den likeverdighet som HM Kongen uttrykte i 1997 i sin tale til Sametinget ved å slå fast at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer.

Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) av 21. mai 1999 viser til bl.a. 5 konvensjoner som «skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge» og blant dem er de to FN-konvensjonene av 1966, nemlig De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter. I dem omtales «folk», men ikke «urfolk». Betegnelsen «folk» har derfor en svært sterkere stilling enn «urfolk».
Bruken av begrepet «det samiske folk» utelukker ikke at samene også er et urfolk. Senterpartiet vil ved voteringen i Stortinget tirsdag 13. mai stemme for dette.

– Både tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga og tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith mener det beste vil være at begrepet «det samiske folk» inngår i Grunnloven, sier Per Olaf Lundteigen.