«Sameboom» i byene – over 80 prosent økning

– Jeg elsker å bo i byen, men samtidig vil jeg at mine barn skal kunne samisk og ha tilgang til et samisk miljø. I Tromsø får jeg begge deler.

Det sier Ann Kristin Hætta, som opprinnelig er fra Kautokeino i Finnmark. Hun er én av dem som bidrar til oppblomstring av samer i byene.

Nå er det nesten like mange samer i byene som i distriktskommunene.

Tromsø til topps

For første gang er det en bykommune som topper listen over flest personer i Sametingets valgmanntall. Kautokeino har frem til nå vært størst, men faller på grunn av fraflytting.

Sametinget oppdaterer valgmanntallet annethvert år. Det har aldri vært flere i valgmanntallet enn nå, med over 18 000 personer.

De tradisjonelt samiske kjerneområdene taper terreng til bykommunene der veksten er over 80 prosent siden 2005. I de samiske forvaltningskommunene er veksten kun 4 prosent.

• Sjekk utviklingen i din kommune siste 14 år. Zoom inn og klikk:

Enklere å være bysame

– Nå er det enklere å være same i byen, sier Torill Nyseth.

Hun er professor ved Universitetet i Tromsø og har forsket på temaet samer i byen.

Før var byen et sted hvor samisk språk og kultur forsvant i møte med majoritetssamfunnet. Det nye er at man nå tar med seg sin samiske identitet og utvikler den i byen, forklarer hun.

Hun sier at det er av stor betydning at skolene og barnehagene i flere norske byer har samisk tilbud og at det skiltes på samisk i offentlige bygg.

I tillegg til en generell urbanisering i samfunnet vil Nyseth poengtere at det er flere årsaker til at antallet samer i byene øker.

– Gjenopplivingen av det samiske i samfunnet i senere tid har gjort at flere nå identifiserer seg som same, sier hun til NRK.

Gir politiske konsekvenser

Det finnes ikke et register over hvor samer bor. Sametingets valgmanntall er det nærmeste man kan komme en slik statistikk.

– Valgmanntallet er et tydelig bevis på at folk flytter fra samiske kjerneområder, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Hun innrømmer at dette gir politiske konsekvenser fremover, fordi samer i Kautokeino har andre behov enn samer i Oslo.

– Samer i byene har forventninger til at kommuner og Sametinget også prioriterer deres saker, sier Keskitalo.

– Dette forplikter

Ann Kristine Hætta sin eldste datter går i samisk klasse i Tromsø, der all undervisning foregår på samisk. Den yngste datteren går på den samiske barnehagen.

Hun er selv samisklærer og opplever dager hvor hun kun har snakket samisk hele dagen, selv om hun bor i byen.

Hætta er glad over at bykommunen hennes nå topper listen over flest samer og mener at dette forplikter.

– Da kan vi kanskje forvente oss flere samiske møteplasser og språkarenaer her i byen, sier hun.