«Sameboom» i byene – over 80 prosent økning

For første gang topper en bykommune listen over flest samer. – Det har blitt enklere å være same i byer, sier forsker.

Samefolkets partis kandidater foran Stortinget

URBANE SAMER: Ny statistikk viser at det er en dramatisk økning av samer i byer. Fra venstre: Per Heimly, Tatjana Kolpus, Ann Finbog, Birgit Somby og Inga Anna Fossli.

Foto: Per Heimly

– Jeg elsker å bo i byen, men samtidig vil jeg at mine barn skal kunne samisk og ha tilgang til et samisk miljø. I Tromsø får jeg begge deler.

Det sier Ann Kristin Hætta, som opprinnelig er fra Kautokeino i Finnmark. Hun er én av dem som bidrar til oppblomstring av samer i byene.

Nå er det nesten like mange samer i byene som i distriktskommunene.

Ann Kristin Hætta

TRIVES I BYEN: – Her i Tromsø kan mine barn lære seg samisk og møte andre samer daglig, selv om vi bor i byen, sier Ann Kristine Hætta.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

Tromsø til topps

For første gang er det en bykommune som topper listen over flest personer i Sametingets valgmanntall. Kautokeino har frem til nå vært størst, men faller på grunn av fraflytting.

De fem største samekommunene:

1. Tromsø

1551

2. Kautokeino

1520

3. Alta

1441

4. Karasjok

1351

5. Oslo

949

Tallene er hentet fra Sametingets valgmanntall 2019.

Sametinget oppdaterer valgmanntallet annethvert år. Det har aldri vært flere i valgmanntallet enn nå, med over 18 000 personer.

De tradisjonelt samiske kjerneområdene taper terreng til bykommunene der veksten er over 80 prosent siden 2005. I de samiske forvaltningskommunene er veksten kun 4 prosent.

  • Sjekk utviklingen i din kommune siste 14 år. Zoom inn og klikk:

Laster kart, vennligst vent...

Enklere å være bysame

– Nå er det enklere å være same i byen, sier Torill Nyseth.

Hun er professor ved Universitetet i Tromsø og har forsket på temaet samer i byen.

Før var byen et sted hvor samisk språk og kultur forsvant i møte med majoritetssamfunnet. Det nye er at man nå tar med seg sin samiske identitet og utvikler den i byen, forklarer hun.

Hun sier at det er av stor betydning at skolene og barnehagene i flere norske byer har samisk tilbud og at det skiltes på samisk i offentlige bygg.

Torill Nyseth

FINNER IDENTITETEN: Torill Nyseth, professor i samfunnsplanlegging har sammen med seniorforsker Paul Pedersen skrevet boka «City Saami. Same i byen eller bysame?» der de viser til at stadig flere samer finner en samisk identitet i byene over hele Skandinavia.

Foto: Privat

I tillegg til en generell urbanisering i samfunnet vil Nyseth poengtere at det er flere årsaker til at antallet samer i byene øker.

– Gjenopplivingen av det samiske i samfunnet i senere tid har gjort at flere nå identifiserer seg som same, sier hun til NRK.

Gir politiske konsekvenser

Det finnes ikke et register over hvor samer bor. Sametingets valgmanntall er det nærmeste man kan komme en slik statistikk.

– Valgmanntallet er et tydelig bevis på at folk flytter fra samiske kjerneområder, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Hun innrømmer at dette gir politiske konsekvenser fremover, fordi samer i Kautokeino har andre behov enn samer i Oslo.

Ansiktsbilde av Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Per Inge A. Åsen / NRK

– Samer i byene har forventninger til at kommuner og Sametinget også prioriterer deres saker, sier Keskitalo.

– Dette forplikter

Ann Kristine Hætta sin eldste datter går i samisk klasse i Tromsø, der all undervisning foregår på samisk. Den yngste datteren går på den samiske barnehagen.

Hun er selv samisklærer og opplever dager hvor hun kun har snakket samisk hele dagen, selv om hun bor i byen.

Ann Kristin Hætta

SAMISK MILJØ I BYEN: Det er midt i den hektiske hentetiden på barnehagen og SFO i Tromsø. Ann Kristin Hætta er glad over at barnen hører samisk hver dag.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

Hætta er glad over at bykommunen hennes nå topper listen over flest samer og mener at dette forplikter.

– Da kan vi kanskje forvente oss flere samiske møteplasser og språkarenaer her i byen, sier hun.