Hopp til innhold
FeFo-direktør Jan Olli med advokatene Rune Mykkeltvedt og Frode Andersen Innjord
Foto: Stian Strøm / NRK

Finnmárkokommišuvdna

Oppsummert

Fefo-stivra ii dohkkehan cealkamuša ahte Kárášjoga gieldda eatnamat gullet Kárášjoga álbmogii ja čujuhedje báikkálaš árbevirolaš geavaheapmái. Earát oaivvildit eatnamiid gullat báikki olbmuide, ja ášši lea dál Alimusrievttis.

  • Maŋemus beaivi dikkis Alimusrievttis

    Les på norsk.

    Alimusrievtti maŋemus diggebeaivvis Kárášjoht áššis galget dan golmma beali advokáhtat ovddidit čoahkkáigeasu iežaset ákkastallamis.

    Áššis gieđahallat oamastanvuoigatvuođa Kárášjoga eatnamiidda, earret daid mat gullet ovttaskas olbmuide. Golbma oasehasjoavkku čuoččuhit alddiset oamastanvuoigatvuođa; Finnmárkkuopmodat, Kárášjoga báikeolbmot ja Kárášjoga báikeolbmuid sámi oassi.

    Finnmárkku opmodaga (Fefo) advokáhtta Frode Innjord ákkastallá ahte Norgga Stuoradiggi ii lean oaivvildan ahte ná stuora guovlu galgá gullat priváhta oamasteapmái go sirde eatnamiid hálddašeami FeFoi.

    Máhkarávjju siida lea oasseveahkki Fefos ja sin advokáhta Brynjar Østgård logai ákkastallamis ahte jus luitet nie stuora oasi priváhta oamasteapmái, de guoská dát olles sis Finnmárkui, namalassii maiddái Guovdageidnui, oassái Deanus, Porsáŋggus ja Álttás.

    Son loahpahii ja dajai ahte jus sis Finnmárku oažžu oamasteami, de boahtá sierra gáibádus «olggut» Finnmárkkus.

    Karasjok - saken i Høyesterett
    Foto: Berit Solveig Gaup / NRK
  • Frykter nye forvaltningsregimer

    Háliidit Fefo hálddašit eatnamiid

    Høysterett behandler nå saken om hvem som skal eie og forvalte utmarka i Karasjok. Máhkarávju siida ønsker at Finnmarkseiendommen skal forvalte og eie grunnen i Finnmark. Advokat Brynjar Østgård representerer Máhkarávju siida. Han sier at reindriften var viet spesiell oppmerksomhet av lovgiveren i forbindelse med Finnmarksloven. Hensynet til reindriften sto helt sentralt da loven ble vedtatt. Det var nettopp fordi reindriften er en viktig bærer av samisk kultur og drives over så store arealer og der kommer Mákarávju siidas bekymring inn. At man gjennom sine store trekkområder mellom vinterbeite og sommerbeite må forholde seg til flere eiere og flere styringsstrukturer, sier advokat Brynjar Østgård.

    -Selv om reindriften har sin beskyttede rett, så er det rart med det. En ting er å ha rett på papiret, en annen ting er å ha det i virkeligheten. Og der ligger bekymringen, sier Østgård.

    Máhkarávju-Sida hadde et krav sammen med den øvrige del av Distrikt 16 Karasjok vest. Advokat Brynjar Østgård sier tanken fra Máhkarávju siida var jo at når reindriften, som var en betydelig bruksutøver i vestlige deler av Karasjok, som Distrikt 16 hører til, ikke fikk tilkjent eiendomsrett, så ville det være galt om andre grupper med mindre bruk skulle bli tilkjent eiendomsrett.

    -Det var grunnlaget for at Máhkarávju siida erklærte partshjelp til fordel for Fefo etter hvert.

    Men de kunne jo ha blitt en del av den store grupperinga med kommunen og med flere?

    Ja, men det ville ikke ha hjulpet, for da ville de ikke ha fått den enhetlige eier- og styringsstruktur som Fefo representerer, sier Østgård

    Advokat Brynjar Østgård
    Foto: Mathis Eira / NRK
  • Háliidit Fefo hálddašit eatnamiid

    Karasjok-saken: Frykter nye forvaltningsregimer

    Dál meannuda Norgga alimusriekti gii galgá oamastit ja hálddašit eatnamiid mat lea Kárášjoga gielddas. Máhkarávjju sii dáhtošii ahte Finnmárkkuopmodat dat galggašii oamastit dáid eatnamiid.

    -Siida bállá ahte jus olu iešguđetge lágan eaiggádat šaddet dálvve, čakča, giđđa ja geasseeatnamiidda de sáhttá dát dagahit váttisvuođaid siidii doaibmat dáin guovlluin, dadjá Brynjar Østgård, Máhkarávjju siida advokáhta.

    Advokat Brynjar Østgård
    Foto: Mathis Eira / NRK
  • Karasjok-saken i Høyesterett: Utdyper FeFo:s påstand om kvensk bosetting

    Under Høyesteretts behandling av Karasjok-saken kom det reaksjoner på at Finnmarkseiendommen (FeFo) i sin redegjørelse har trukket frem at Karasjok på midten av 1700-tallet ble omtalt som kvenbygda.

    FeFo:s advokat Frode Innjord påpeker at det ikke er de som har funnet på dette navnet, men at det var enkelte myndighetspersoner son brukte dette begrepet da.

    Han forklarer videre at det for FeFo:s argumentasjon i saken er et poeng å få frem at det var kvenske nybyggere som begynte med husdyrhold i Karasjok, eller Ávjovárri, som området ble kalt tidligere.

    – Når det gjelder kvenene, så er poenget at det var kvenske nybyggere som nedsatte seg og begynte med husdyrhold og den type bygdelagsbruk i Karasjok, mens den samiske befolkningen i Ávjovárri gikk da over til samisk reindrift, sier Innjord.

    Og fortsetter:

    – Og da fikk man på en måte den differensieringen fra det gamle veidesamfunnet. For oss er ikke dette noe poeng om de var kvener eller samer.

    Poenget er rett og slett å få frem at det ble en differensiert bruk, og det ble ulike grupper som brukte ulike deler av området på forskjellige måter, påpeker Innjord.

    Motparten, Karasjok kommune og lokale lag og foreninger i Karasjok, har i retten påpekt at dette var snakk om noen få kvenske familier som etter hvert ble assimilert eller forsvant fra Karasjok.

    – Det fremgår jo veldig tydelig i dokumentene at det var samene som var der. Så er det klart at det kom kvener etter hvert. Den kvenske befolkningen har faktisk vært mye lavere i Karasjok enn i resten av Indre Finnmark, sa advokat Caroline Lund i retten. Hun representerer lokalbefolkningen i Karasjok-saken.

    Ordfører i Karasjok, Svein Somby, er blant de som også har reagerer på FeFo:s tolkning av disse kvenske familienes rolle i utviklingen av bruken av grunnen i Karasjok.

    Innjord påpeker at FeFo ikke er uenig i at kvenene etter hvert ble assimilert i befolkningen, og at de senere ikke utgjorde noen stor gruppe i Karasjok.

    – Etter hvert så ble de jo også ansett som samer. Det er blitt sagt at vi sier at den fastboende befolkningen i Karasjok er kvener. Det er jo ikke det vi gjør, men opphavet til bygdelagsbruken i Karasjok kom med de kvenske nybyggerne på 1700-tallet, sier han.

    – Fra FeFo sin side har det vært viktig å få frem at bruken som de kvenske nybyggerne startet med, og det bruksmønsteret som de tok opp, det ble videreført gjennom 1800-tallet og oppover, sier Innjord.

    Forøvrig har han denne kommentaren til det at motparten denne uken i retten har tilbakevist FeFo:s påstand om at det ikke eksisterer noen kollektiv eiendomsrett for befolkningen i Karasjok, slik Karasjok kommune og lokale lag og foreninger hevder:

    – Vi er jo uenige om både lokalbefolkningens bruk og av statens disposisjoner. Så de argumenterer jo på det de mener er rett, og vi har en annen forståelse av det, sier Innjord.

    I dag var det Guttorm-gruppens advokat Jan Fougner og advokat for to reinbeitedistrikter, Erlend Andreas Methi, som har redegjort for disse partenes syn i saken.

    I syv dager er nå Karasjok-saken blitt behandlet av Høyesterett i storkammer.

    Mandag i neste uke avsluttes behandlingen av denne saken. Det tar ventelig flere uker før det blir avsagt dom i saken.

    Frode A. Innjord.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Snakket om statens rasistiske overgrep mot samene

    Guttorm-gruppens advokat Jan Fougner var ikke nådig under sitt åpningsforedrag i Høyesterett i dag.

    – Fornorskning er et formildende ord. Det var statens rasistiske overgrep mot samene det samiske folket ble utsatt for, mener Fougner.

    Advokaten påpeker at diskrimineringen av samene var rasistisk motivert.

    – Reindriften ble oppfattet som hemsko for jordbruket. Reindriften skulle bort, forklarer Fougner.

    Dette er av de beste bevarte områdene i Norge. Det er de, altså samene, som har tatt vare på Finnmarksvidda. Det var ingen grunn til å opptre slik rasistisk mot samene. De er et fredelig folk, understreker Fougner.

    Dette er i tråd med filmregissør Sara Margrethe Oskal sitt utspill om at uten reindrift ville Finnmark vært et stort industriområde.

    Fougner spør om at hvis samisk eierskap av sine egne områder ikke kan påvises i Karasjok, hvor skulle det ellers kunne påvises?

    Jan Fougner
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Riddu Riđđu ansetter ny innholdsprodusent

    Loga sámegillii.

    Europas største urfolksfestival ansetter kåfjordingen Stian Pedersen som innholdsprodusent for to år. Pedersen vil ha et særlig ansvar for blant annet festivalens internasjonale arbeid.

    – Festivalen er uten tvil den viktigste scenen for urfolkskultur i Norge, sier han.

    – Det er ekstremt spennende å få lov til å jobbe med å øke synligheten til våre egne samiske artister både her hjemme og i utlandet.

    Det skriver Riddu Riđđu i en pressemelding.

  • Stian Pedersen Riddu Riđu ođđa sisdoallobuvttadeaddji

    Les på norsk.

    Eurohpá stuorámus eamiálbmotfestivála lea virgádan gáivuotnalačča Stian Pedersena sisdoallobuvttadeaddjin guovtti jahkái. Pedersenis lea erenomáš ovddasvástádus earret eará festivála riikkaidgaskasaš doaimmaide.

    – Festivála lea eahpitkeahttá Norgga eamiálbmotkultuvrra deháleamos lávdi, dadjá Pedersen.

    – Šaddá hui gelddolaš beassat loktet min iežamet sámi artisttaid oidnosii sihke dáppe ruovttus ja olgoriikkas.

    Dan čállá Riddu Riđđu preassadieđáhusas.

  • Muotka ON:i: - Mii fertet fátmmastit nuoraid

    Les på norsk.

    Sámediggepresideanttas, Silje Karine Muotkas, lei sáhkavuorru ONa álgoálbmotáššiid bissovaš forumis. Dohko ledje dievva álgoálbmotovddasteaddjit ja organisašuvnnat miehta máilmmi čoahkkanan.

    Muotka gesii ovdan man dehálaš lea fátmmastit eamiálbmotnuoraid juo árrat, ja čájehii ovdamearkkaid mo nuorat besset Sámedikki mearrádusproseassaide searvat.

    – Nuorat ja mánát vuollel 18 jagi eai oaččo jienastit válggain, ja nuorra jienasteaddjit leat unnitlogus. Danne fertejit mis gávdnot mekanismmat mat sihkkarastet ahte nuorat gullojit, jos mii galgat iešmearrideami doaimmahit.

    Sámediggi lea ásahan sihke sámi nuoraidráđi ja mánáidráđi, nannen dihtii sin jienaid.

    Sámediggepresideanta rámida sámi nuoraid, geat akšunerejedje Fovse-ášši oktavuođas.

    – Min sámi nuorat, ja earát geat sin dorjo, ledje mielde sihkkarastimin ahte Norgga ráđđehus loahpas dovddastii olmmošvuoigatvuođarihkkuma, ja buhtadusdárbbu. Lean nu rámis daid nuorra olmmošvuoigatvuođadáistaleddjiiguin.

    Muotka mielas leat nuoraid jienat politihkas dehálaččat.

    – Ollosat dadjet ahte nuorat leat ihttá beaivvi jođiheaddjit, muhto dat ii leat duohta. Nuorat leat dál jo jođiheaddjit, ja mii fertet sin fátmmastit mearrádusain mat váikkuhit sin eallimii, dajai son.

    Silje Karine Muotka
    Foto: Solveig Katarina Fossum Norberg / NRK