Karasjok-saken i Høyesterett: Utdyper FeFo:s påstand om kvensk bosetting
Under Høyesteretts behandling av Karasjok-saken kom det reaksjoner på at Finnmarkseiendommen (FeFo) i sin redegjørelse har trukket frem at Karasjok på midten av 1700-tallet ble omtalt som kvenbygda.
FeFo:s advokat Frode Innjord påpeker at det ikke er de som har funnet på dette navnet, men at det var enkelte myndighetspersoner son brukte dette begrepet da.
Han forklarer videre at det for FeFo:s argumentasjon i saken er et poeng å få frem at det var kvenske nybyggere som begynte med husdyrhold i Karasjok, eller Ávjovárri, som området ble kalt tidligere.
– Når det gjelder kvenene, så er poenget at det var kvenske nybyggere som nedsatte seg og begynte med husdyrhold og den type bygdelagsbruk i Karasjok, mens den samiske befolkningen i Ávjovárri gikk da over til samisk reindrift, sier Innjord.
Og fortsetter:
– Og da fikk man på en måte den differensieringen fra det gamle veidesamfunnet. For oss er ikke dette noe poeng om de var kvener eller samer.
Poenget er rett og slett å få frem at det ble en differensiert bruk, og det ble ulike grupper som brukte ulike deler av området på forskjellige måter, påpeker Innjord.
Motparten, Karasjok kommune og lokale lag og foreninger i Karasjok, har i retten påpekt at dette var snakk om noen få kvenske familier som etter hvert ble assimilert eller forsvant fra Karasjok.
– Det fremgår jo veldig tydelig i dokumentene at det var samene som var der. Så er det klart at det kom kvener etter hvert. Den kvenske befolkningen har faktisk vært mye lavere i Karasjok enn i resten av Indre Finnmark, sa advokat Caroline Lund i retten. Hun representerer lokalbefolkningen i Karasjok-saken.
Ordfører i Karasjok, Svein Somby, er blant de som også har reagerer på FeFo:s tolkning av disse kvenske familienes rolle i utviklingen av bruken av grunnen i Karasjok.
Innjord påpeker at FeFo ikke er uenig i at kvenene etter hvert ble assimilert i befolkningen, og at de senere ikke utgjorde noen stor gruppe i Karasjok.
– Etter hvert så ble de jo også ansett som samer. Det er blitt sagt at vi sier at den fastboende befolkningen i Karasjok er kvener. Det er jo ikke det vi gjør, men opphavet til bygdelagsbruken i Karasjok kom med de kvenske nybyggerne på 1700-tallet, sier han.
– Fra FeFo sin side har det vært viktig å få frem at bruken som de kvenske nybyggerne startet med, og det bruksmønsteret som de tok opp, det ble videreført gjennom 1800-tallet og oppover, sier Innjord.
Forøvrig har han denne kommentaren til det at motparten denne uken i retten har tilbakevist FeFo:s påstand om at det ikke eksisterer noen kollektiv eiendomsrett for befolkningen i Karasjok, slik Karasjok kommune og lokale lag og foreninger hevder:
– Vi er jo uenige om både lokalbefolkningens bruk og av statens disposisjoner. Så de argumenterer jo på det de mener er rett, og vi har en annen forståelse av det, sier Innjord.
I dag var det Guttorm-gruppens advokat Jan Fougner og advokat for to reinbeitedistrikter, Erlend Andreas Methi, som har redegjort for disse partenes syn i saken.
I syv dager er nå Karasjok-saken blitt behandlet av Høyesterett i storkammer.
Mandag i neste uke avsluttes behandlingen av denne saken. Det tar ventelig flere uker før det blir avsagt dom i saken.
