Hopp til innhold

Demonstrerer mot uranvinning

På fredag holdes det en demonstrasjon i København mot uranutvinning på Grønland.

Demonstrasjoner i København fredag

Illustrasjonsbilde fra et demonstrasjonstog i sentrum av København.

Foto: Kristin Granbo / NRK

«Urani? Naamik!» (Uran? Neit takk!)

Urani? Naamik!

«Urani? Naamik!» er slagordet til demonstrantene.

Foto: Illustrasjon

Det er en av parolen i demonstrasjonen mot uranutvinning på Grønland. Demonstrasjonen holdes fredag 1. august i København, melder den grønlandske avisen Sermitsiaq.

Demonstrasjonen arrangeres samtidig med «Grønland i Tivoli», som går av stabelen i København torsdag og fredag.

«Grønland i tivoli» er den største årlige grønlandske kulturbegivenheten utenfor Grønland. Dette er en arena for presentasjon av grønlandsk næringsliv, kulturliv og forskjellige kulturaktører.

Motstanderne av uranutvinning møtes klokken 13.00 på Regnbuepladsen i nærheten av Rådhuspladsen.

Deretter skal demonstrasjonstoget gå i samlet flokk til Christiansborg Slotsplads, før demonstrasjonen avsluttes ved 16-tiden.

En krontroversiell sak på Grønland

Uranutvinning er en omdiskutert sak på Grønland. Grønland er et splittet folk i dette spørsmålet.

Det er ikke bare frykten for store miljøkonsekvenser som får mange grønlendere til å gå imot uranutvinning i dette sårbare arktiske miljøet. Det er også storpolitikk.

Beslutningen betyr et brudd med dansk utenrikspolitikk på et vesentlig felt, og den gjør det lille grønlandske samfunnet utsatt for stormakters spill.

Fra hvilke land vil gruveselskapene komme, som vil få kontroll over Grønlands store uranforekomster? Til hvilke land vil det strategisk viktige råstoffet bli solgt? Hva om noe kommer på avveier? Hvordan skal den bitte lille statsadministrasjonen på Grønland håndtere kontrollen av uranutvinning, eksportveier og miljøkonsekvenser uten å gjøre seg avhengig av andre utenlandske aktører?

Et stort antall internasjonale gruveselskaper har allerede meldt sin interesse for å drive virksomhet på Grønland.

Interessentene er fra blant annet Canada og Australia, men først og fremst fra Kina.

– Fremtiden er ikke dekket med roser

Statsminister Aleqa Hammond sier at veien til full selvstendighet absolutt ikke vil være dekket med roser.

Mange grønlendere drømmer om selvstendighet, og veien dit skal bygges på mineraler. Det blir nok ikke i morgen eller neste år, men kanskje i overskuelig framtid.

Aleqa Hammond

Grønlands statsminister Aleqa Hammond.

Foto: Jacob Ehrbahn / Ap

– Jeg håper den dagen vil komme mens jeg ennå lever, for jeg kan ikke tenke meg en større dag en nettopp den dagen Grønland erklærer sin uavhengighet. Jeg vil være der, sier Aleqa Hammond til NRK.

Det skapte stor oppstandelse i den grønlandske befolkningen, da Aleqa Hammond og hennes regjering 26. oktober 2013 fjernet det dansk-grønlandske totalforbudet mot uranutvinning.

– Jeg sitter ikke som statsminister for å bli populær. Jeg sitter her for å ta avgjørelser for mitt folk, som vil møte enorme økonomiske utfordringer dersom jeg ikke handler i dag, uttalte Hammond til NRK tidligere i år.

Hammond understreker at dette handler om Grønlands fremtid.

– Selvfølgelig vil ikke mine avgjørelser glede alle. Men jeg gjør dette for å styrke økonomien i familiene, for å gi de tusener av arbeidsledige en jobb å gå til, og fordi fullstendig uavhengighet krever en sterk økonomi, understreker Hammond.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.