Derfor bør vi bry oss om valget på Grønland

De rundt 40.000 stemmeberettige grønlenderne skal tirsdag velge 31 representanter til Inatsisartut, Grønlands parlament.

De folkevalgte har siden 2009 bestemt over hvordan naturressursene på verdens største øystat skal utnyttes.

Deres første og viktigste oppgave blir å si ja eller nei til om gruveselskapet Greenland Minerals skal få sette i gang gruvedrift i Kvanefjeld på Sør-Grønland.

Dette fjellet har helt siden 1960-tallet vært kjent for å ha store forekomster av uran, som brukes både i atomkraft, men også til å lage atombomber.

Kineserne kommer

Det har vært prøvedrift i området allerede, blant annet fordi Danmark en gang hadde planer om å bygge egne atomkraftverk.

Siden ble planene langt vekk, men nå er det australske firmaet Greenland Minerals som er klar for å sette i gang.

De ønsker først og fremst å utvinne en rekke andre sjeldne metaller, som kan brukes til å lage alt fra mobiltelefoner til elbilbatterier.

Det kinesiske selskapet Shenghe Resources Holding Co Ltd ble i 2016 den største enkeltaksjonæren i Greenland Minerals.

Dermed er det som skjer i Kvanefjeld for lengst blitt storpolitik.

Mange, ikke minst amerikanerne, spør seg hva som er kinesernes strategi med å gå inn i et gruveprosjekt omtrent så langt unna Kina som det er mulig å komme.

Trump ville kjøpe Grønland

Den amerikanske presidenten Donald Trump klarte i august 2019 å sette Grønland på den internasjonale nyhetsagenda da han foreslo at USA rett og slett burde kjøpe Grønland.

Tanken er ikke ny. Etter 2. verdenskrig var det samme forslaget oppe, men ble den gangen som i 2019, blankt avvist av danske myndigheter.

Trump valgte å avlyse et planlagt besøk til Danmark etter den sterke kritikken han fikk fra den danske statsministeren Mette Frederiksen på grunn av sitt utspill om Grønland.

Grønland og Trump – det handler om stormaktspolitikk

USA har i dag en base på Thule-flyplassen lengst nord på Grønland. Den har fått økt betydning etter at Russland bygde opp sin militære tilstedeværelse i Arktis.

Det danske forsvaret har rundt 300 personer plassert på ulike stasjoner på Grønland.

Fra dansk side har det hele tiden vært viktig å understreke at man ikke ønsker noen militarisering av området.

Grønland har i dag ikke noe eget forsvar.

Avhengig av penger fra Danmark

Grønland ble på 1700-tallet kolonisert av Danmark-Norge, etter at de nordiske kolonistene døde ut en gang på 1400-tallet.

I 1953 ble øyen formelt en del av selve Danmark, der urbefolkningen, inuittene også ble danske statsborgere.

Men så begynte en ny generasjon grønlendere å kreve mer selvstyre. Etter en folkeavstemning i 2009 har de fått tilbake bestemmelsesretten over viktige samfunnsområder som skole og undervisning, og ikke minst, sine store naturressursene.

Det er dette de skal ta stilling til når de i dag velger sine folkevalgte.

For nettopp gruveprosjektet utenfor den sør-grønlandske byen Narsaq splitter både folk og politikere på Grønland nå.

Det sosialdemokratiske partiet Siumut, som har vært dominerende på øystaten helt siden slutten av 1970-tallet, har sagt at Greenland Minerals skal få sette i gang drift av gruven. Argumentet er at dette vil gi arbeidsplasser og gjøre landet mer uavhengig av Danmark.

Trolig er det store forekomster av metaller i bakken på Grønland. tillegg til Kvanefjeld har det vært drevet prøveboring flere andre steder, med lovende resultater.

Derfor kan spørsmålet om gruvedrift bli stadig viktigere på Grønland de nærmeste årene.

Det er et klart flertall av grønlenderne og deres folkevalgte som ønsker full løsrivelse fra Danmark, men som kvier seg å sette en konkret dato, først og fremst av økonomiske årsaker.

I dag er Grønland helt avhengig av overføringer fra den danske staten. Disse utgjør nærmere fem milliarder norske kroner i året, nesten halve statsbudsjettet.

Mange sier nei til gruvedrift

Utvinning av uran, som kan brukes til atomvåpen, er også noe som skremmer mange.

Urani – naamik, Nei til uran, er blitt et slagord som samler mange gruvemotstandere, blant annet i hovedstaden Nuuk, der mer enn tredel av grønlenderne bor.

Gruvene vil også føre til store inngrep i den sårbare naturen. Selv om utslippene av giftige klimagasser er beskjedne, vil gruvedriften gjøre at Grønland øker sine utslipp av CO₂ med 45 prosent.

Meningsmålinger før valget har vist at det venstreorienterte partiet Inuit Ataqatigiit, IA, kan bli den store valgvinnere. De har nei til gruvedrift som sin viktigste sak.

Likevel pleier tradisjonelt Siumut å gjøre det bedre på selve valgdagen enn på meningsmålingene, så resultatet av valget er helt åpent.

Valgresultatet på Grønland er ventet å komme i løpet av onsdagen.