Hopp til innhold

Uran mange steder i Grønland

Mange av innsendte steinene i mineralletingen på Grønland inneholder uran.

Isfjell i Nordvestpassasjen

Grønland har en sårbar natur.

Foto: JONATHAN HAYWARD / AP

– Steinprøverne blir analysert for kanskje femti forskjellige grunnstoffer og analyseresultatene viser at steinprøvene i de fleste tilfellene inneholder mer eller mindre uran, opplyser Arent Heilmann fra Greenland Mining Services til Kalaallit Nunaata Radioa (KNR).

Delte meninger om uran

På Grønland er det delte meninger om uran. Mange er skeptiske på grunn av de store negative miljøkonsekvensene utvinning av uran vil føre til.

Siumut er åpne for at uran kan utvinnes som biprodukt, mens koalisjonspartneren Atassut avviser tanken. Inuit Ataqatigiit har hele tiden avvist tanken om uranutvinning.

– Hvis Grønland fastholder nulltåleranse-reglene, så er der ikke mange gruver som vil komme i produksjon, fastslår seniorgeolog Arent Heilmann i Greenland Mining Services.

Geologen mener imidlertid at det er viktig å tenke på miljøet i forbindelse med mineralletingen på verdens største øy.

– Hvis vi skal begynne å utvinne uran som biprodukt, så skal det være en betingelse at vi følger de aller strengeste miljøreglene som finnes i verden. Så kan vi være stolte av å være et ungt land i utvikling, og som gjør ekstra mye for å beskytte miljøet og arbeidernes sikkerhet, sier Heilmann.

Korte nyheter

  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Samisk høgskole har løst saken om opptak av to russisksamiske studenter

    Opptakskomitèen ved Samisk høgskole har gjort vedtak om å tilby studieplass til de to russisksamiske studentene Aleksandra Artieva ja Arina Shaborshina som ikke fikk studieplass på grunn av at de mangler formell engelskkompetans, bekrefter Samisk høgskole til NRK.

    Studentene fikk beskjed etter hovedopptaket om at de ikke er tildelt studieplass på samiskstudiet på grunn av mangelende formelle kunnskaper i engelsk, og at de dermed ikke oppfylte kravet om generell studiekompetanse.

    Det kommer nå fram at det ble gjort feil fra Samisk høgskole sin side, som anbefalte studentene om å søke om dispensasjon fra gjeldende forskrift om opptak, noe som ikke kunne gis da de ikke oppfylte de kravene som ville gitt mulighet for dispensasjon fra opptakskravene. Høgskolens opprinnelige vedtak om realkompetansevurderingen ble også gjort med feiltolkning av lovverket.

    Studentene har etter det søkt om opptak på grunnlag av realkompetanse som er blitt vurdert og godkjent av lokalt opptakskomitè.

    – På vegne av høgskolen er jeg glad for at vi klarte å lande på en god løsning, selv om det har vært en kronglete vei frem til vedtaket. Jeg beklager sterkt at vi har hatt mangelfull informasjon og veiledning om hvilke opptakskrav som er gjeldende og på den måten har skapt usikkerhet for studentenes studiefremtid her, sier direktør Anne-Marie Gaino.