Aleqa Hammond overtok i dag morges Arctic Frontiers talestol etter norges statsminister Erna Solberg. Grønland drømmer om selvstendighet, og veien dit skal bygges på mineraler. Det blir nok ikke i morgen eller neste år, men kanskje i overskuelig framtid.
– Jeg håper den dagen vil komme mens jeg ennå lever, for jeg kan ikke tenke meg en større dag en nettopp den dagen Grønland erklærer sin uavhengighet. Jeg vil være der, sier Aleqa Hammond til NRK.
Aleqa Hammond er en offensiv statsminister, det fikk et fullsatt auditorium oppleve på konferansens andre dag i Tromsø.
Foto: Roger Manndal / NRKFjernet totalforbud mot uranutvinning
Grønland har vist seg å være svært rikt på dyrebare mineraler, ikke minst de såkalte sjeldne jordartene, metaller som i økende grad brukes innen elektronikken og som Kina har nærmest monopol på.
Men på samme sted som de sjeldne jordartene ligger, finnes det også betydelige forekomster av uran, og i praksis kan man ikke utvinne det ene uten å utvinne det andre.
Det skapte derfor stor oppstandelse blant opposisjonen og den grønlandske befolkningen, da Aleqa Hammond og hennes regjering fjernet det danskgrønlandske totalforbudet mot uranutvinning sist høst.
Dette uroer ikke bare grønlenderne, men også den danske regjering.
Toppmøte: Grønlands statsminister Aleqa Hammond startet dagen med et frokostmøte med norges statsminister Erna Solberg, før begge skulle tale for Arctic Frontiers.
Foto: Roger Manndal / NRKTusener demonstrerte i gatene
Da regjeringen hadde tvunget gjennom opphevelsen av uran-forbudet, gikk tusenvis av Grønlendere ut i gatene og demonstrerte. Mange krever nå en folkeavstemning rundt uranspørsmålet.
Men Aleqa Hammond mener at veien til et fullstendig uavhengig Grønland, må blant annet bygges på kontroversielle urangruver:
– Jeg sitter ikke som statsminister for å bli populær. Jeg sitter her for å ta avgjørelser for mitt folk, som vil møte enorme økonomiske utfordringer dersom jeg ikke handler i dag.
– Selvfølgelig vil ikke mine avgjørelser glede alle. Men jeg gjør dette for å styrke økonomien i familiene, for å gi de tusener av arbeidsledige en jobb å gå til, og fordi fullstendig uavhengighet krever en sterk økonomi.
Advarer regjeringen mot uran
På talerstolen i Tromsø sto også president for Inuit Circumpolar Conference (ICC), Aqqaluk Lynge. Han og ICC er imot all uran-utvinning på Grønland, og advarer regjeringen og Aleqa Hammond mot å gå for fort frem:
– Uran er ikke hvilket som helst mineral, og det vil blant annet bidra til tunge sikkerhetspolitiske utfordringer. I tillegg vil en utvinning av uran kreve et tett og solid regelverk, og dette regelverket har ikke Grønland i dag.
– Grønland må gå forsiktig frem. Vi har en sårbar natur, og vi er kun 56.000 innbyggere, sier Aqqaluk Lynge.
Foto: Roger Manndal / NRK2.000 kinesere på vei til Nuuk
Det kinesiske selskapet London Mining planlegger å investere om lag 14 milliarder i en ny gruve utenfor Nuuk, og anleggsarbeidet skal gjøres av 2.000 kinesere. For en by som Nuuk, med sine 16.000 innbyggere, vil dette merkes.
Aqqaluk Lynge frykter utviklingen.
– Jeg husker da jeg var guttunge, og de danske entreprenørene kom til bygda vår for å bygge hus og veier. Til tross for at vi var en liten landsby på om lag 1800 mennesker, så klarte de ni danske håndverkerne å forandre hele bygda den perioden de var der. Og ni måneder etter de dro, kunne man også se flere resultater, forteller en smilende Aqqaluk Lynge- dog med en alvorlig undertone:
– Den mest smertefulle måten å leve på, er å være en minoritet i ditt eget land. Vi er bare 56.000 mennesker på Grønland, så vi må være forsiktige med å invitere alle utenlandske selskaper inn, sier Lynge til NRK.
Se hele intervjuet:
