Hopp til innhold

Stoler ikke på myndighetene når det gjelder uranutvinning

Snekkeren Erik Jensen i Nuuk går nå i spissen for en stor demonstrasjon mot planene om uranutvinning i Sydgrønland.

Reporter Dan Robert Larsen intervjuer Erik Jensen om uranutvinning i Grønland.

SE VIDEO: Erik Jensen er en av lederne i gruppen «No to Uranium» og han er dypt bekymret for planene om uranutvinning i Sydgrønland. - Videoreporter: Dan Robert Larsen

– Befolkningen i Grønland har ikke fått nok informasjon om planene og farene ved uranutvinning, sier Erik Jensen i gruppen «No to Uranium».

Jensen er en av de som nå jobber med å organisere en stor demonstrasjon mot uranplanene i Sydgrønland.

Demonstrasjonen skal etter planene holdes 8. april i en rekke byer og tettsteder i Grønland: Narsaq, Qaqortoq, Nuuk, Tasiilaq, Ilulissat, Qeqertarsuaq og i bosetningene Qassiarsuk og Narsarsuaq.

Grønland og Danmark enige om uraneksport

Behovet for at få formalisert reglene på området oppsto da Grønland med minst mulig flertall i 2013 besluttet å gå bort fra den såkalte nulltoleranse-politikken og godta fremtidig uranutvinning i Grønland.

Greenland Minerals, prøveboring i Narsaq

Greenland Minerals lover mange arbeidsplasser i fremtiden. Bildet viser prøveboringene på Kvanefjeld i nærheten av Narsaq.

Foto: Pressebilde / Greenland Minerals

– Spørsmålene om hvor mye dette påvirker vår befolkning, natur, dyreliv, fisk og alt det der, det har vi ikke fått svar på. Vi har heller ikke fått informasjon om hvordan de vil sikre at giftstoffer som slippes ut i kjølvannet av utvinningen, ikke skal forgifte befolkningen i området, sier Erik Jensen til NRK.

Det danske utenriksministeriet inngikk i slutten av januar i år en avtale med Grønlands selvstyre om fremtidig kommersiell eksport av uran fra Grønland.

Avtalen om rammene for fremtidig eksport av uran slår fast at det er Grønland som har retten til å utvinne uran, mens det er Danmark som skal overvåke grønlandsk uran.

– Vi frykter at uranutvinningen skal føre til avfolkning av Narsaq-området. Vi kan se hvordan Fukoshima-katastrofen har påvirket livet i området bare etter fem år. Dyrelivet i havet er skadelidende. Vi grønlendere er glade i naturen vår. Vi respekterer naturen og dyrelivet. Nå frykter vi at det kan skje fryktelige ting i landet vårt, sier Erik Jensen.

Avgjorde koallisjonsforhandlingene

På Grønland er det delte meninger om uran. Mange er skeptiske på grunn av de store negative miljøkonsekvensene utvinning av uran vil føre til.

Kim Kielsen

Grønlands statsminister Kim Kielsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Siumut er åpne for at uran kan utvinnes som biprodukt, mens Atassut avviser tanken. Inuit Ataqatigiit har hele tiden avvist tanken om uranutvinning.

Det var også spørsmålet om uran som avgjorde koalisjonsforhandlingene mellom Siumut, Atassut og Demokraterne i 2014, da Kim Kielsen (Siumut) ble Grønlands statsminister.

– Siumut kunne ikke enes med Inuit Ataqatigiit om uranpolitikken. Siumut fastholder opphevelsen av nulltoleransen overfor uran, og vi vil ha i gang økonomien, forklarte Kim Kielsen da koallisjonsavtalen ble presentert.

Kan gi mange arbeidsplasser

Greenland Minerals and Energy a/s har siden 2007 drevet letevirksomhet i Kvanefjeldet i Sør-Grønland.

I 2015 leverte de en søknad om utviklingslisens til grønlandske myndigheter.

Dette tror Greenland Minerals at de kan gi til det grønlandske samfunnet:

«Kvanefjeldets bidrag til det grønlandske samfunn er 1000 nye jobber i anleggsfasen og 735 jobber i driftsfasen. Gruven leverer 400 millioner kroner i virksomhedsbeskatning pluss medarbeidernes inntektsskatt. Gruven vil også gi nye muligheter, ikke bare til Narsaq, men hele Grønland.»

– Selvsagt mangler vi arbeidsplasser i dette landet. Det er 100 prosent sikkert. Men det skal ikke skje på den måten at man ofrer naturen og befolkningen. Til slutt kan dette bli veldig dyrt for Grønland, advarer Erik Jensen.

Nuuk, Grønland, mars 2016

Demonstrasjoner mot uranutvinning i Grønland skal holdes i en rekke grønlandske byer og tettsteder, blant annet i hovedstaden Nuuk (bildet).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Politiet etterforsker felling av bjørn

    Politiet i Finnmark har startet etterforskning etter at en bjørn ble skutt i Tana mandag kveld. Årsaken er at bjørnen ikke ble skutt av jaktlaget som hadde fått tillatelse til å felle den. Bjørnen har i sommer tatt rundt 20 sau i Tana.

  • Imašta go lihkuhisvuođabáikkis ii leat telefonoktavuohta 

    Ole Martin Hætta Strand lei okta dain vuosttažiin geat bohte lihkuhisvuođabáikái gaskal Máze ja Guovdageainnu mannan duorastaga. Ja son imašta manne ii leat telefonoktavuohta dan guovllus. Nu čállá iFinnmark.

    Nuorra suoma nisu duššai lihkuhisvuođas. Strand muitala áviisii ahte lea issoras go máŋga sajis E45 geainnu buohta gaskal Álttá ja Guovdageainnu ii leat vejolaš geavahit mobiila. Son muitala at fertejedje vuodjit guokte-golbma kilomehtera Álttá guvlui vai besse čuojahit heahtebálvalussii.

    Ulykken skjedde i en 90-sone nord for Gievdneguoika-krysset mellom Masi og Kautokeino.
    Foto: THOMAS FREDRIK KRISTENSEN / NRK
  • ATV lihkuhisvuohta Gilevuonas

    Ambulánsa ja boles ožžo ikte eahkes dieđu ATV lihkuhisvuođas Stuorrajávrri davábealde Gilevuona. Čállá boles Twitteris.

    Guokte olbmo, okta lagabui 40- jahkásaš nisu ja 12 jahkásaš gánda, roasmmohuvaiga ja leaba dolvojuvvon Hámmanfeastta buohccevissui helikopteriin. Finnmárkku buohcceviesus muitalit ahte goappašagat leat veháš roasmmohuvvan ja veadjiba bures.