Reindriftskonflikter på psyken løs

Det har vært lite snakk om psykiske plager blant reindriftsutøvere. For mange er det fortsatt et tabu å snakke åpent om hvordan man har det – innerst inne. Reineier Ellinor Guttorm Utsi har selv erfart dette på kroppen. Hun er sammen med de andre reindriftsutøvere i Čorgaš reinbeitedistrikt i en beiteareal-konflikt med nabodistriktene.

– Det er ofte at man får helt andre tanker og bekymringer i en slik konfliktsituasjon, enn i en vanlig hverdagssituasjon. Det er tunge stunder og mange ubesvarte spørsmål, sier hun til NRK Sámi Radio.

• Les også: Reindriftssamer mer engstelige og deprimerte enn andre

I en sorgprosess

Reinbeitedistriktet hennes opplevde i vinter en sammenblanding av egne rein og fremmedrein. Et større reinbeitedistrikt må på vei til sitt eget vinterbeite, flytte med reinen forbi beiteområdene til Čorgaš. En del av fremmedreinen ble igjen på disse beiteområdene, som igjen gjorde at rein fra Čorgaš, vandret inn på beiteområdene til et tredje reinbeitedistrikt. Og nå er alle distriktene i konflikt med hverandre. Enkelte har måttet ta i bruk helikopter for å jage bort fremmedrein.

Ellinor Guttorm Utsi innrømmer at konflikten har tæret på henne personlig.

– Man sliter med å få sove om nettene, tankene spinner rundt hele tiden. Vi har slitt med manglende komminikasjon og vi er jo nesten i en slags sorg. Vi er i en vanskelig konflikt med nabodistriktet vårt, det er jo ingen bra situasjon, sier hun.

• Les mer: – Reindrifta i ferd med å kollapse
• Les også: Det høye reintallet skaper konflikter

Samisk psyke diskutert offentlig

I slutten av oktober ble en SANKS-konferanse med tema "Psykisk helse i den samiske befolkningen" arrangert i Karasjok. For mange var det første gangen et slikt tabu-tema ble debattert i offentlighet.

• Les mer: Stor interesse for SANKS-konferansen

For Ellinor Guttorm Utsi er det derfor nå lett å være åpen om å snakke om hvor vanskelig en slik konflikt kan være for de involverte. For henne er det viktig å snakke om det slik at andre kan se at de ikke er alene om å være i en vanskelig situasjon.

– Jeg tror ikke at dette gjelder bare meg eller oss i reinbeitedistriktet. Jeg tror at alle reindriftsutøvere som kommer opp i en konfliktsituasjon, enten det gjelder beiteareal eller feilslått reindriftspolitikk, kan oppleve hverdagen som både tøff og vanskelig.

– I en slik konfliktsituasjon er det ingen vinnere. Vi er alle tapere, sukker hun.

• Les også: Fokus på psykisk helse i reindrifta
• Les også: Må snakke om psyken i reindrifta

Vil nå ut til storsamfunnet

For Ellinor Guttorm Utsi er det vanskelig å gi råd til andre reindriftsutøvere som er i konflikter enten innenfor eller utenfor reindriftsnæringa. For henne er det likevel drømmescenarioet om de involverte i konflikten kunne møttes og snakket sammen. Hun tror ikke tiden er moden for det riktig ennå.

– Nei, det går ikke nå. Freden må få senke seg over oss først. Kanskje vi da klarer å snakke med og til hverandre igjen, sier hun.

Ved å være åpen om interne konflikter håper også hun å nå ut til både samer og nordmenn utenfor reindrifta. Hun ønsker å vise at konflikter ikke alltid bare handler om stahet i reindrifta, men at faktisk det norske lovverket bidrar til å opprettholde konflikter. Ifølge den nye reindriftsloven er det nemlig områdestyrene og reindrifta selv som er ansvarlig for å løse opp i interne konflikter.

– Det er virkelig en tung bør å legge på våre skuldre. Hvordan skal vi løse en konflikt på bare et par år som den norske staten ikke har greid å løse på over 30 år? Det er urettferdig, sier Ellinor Guttorm Utsi.

Nå utfordrer hun myndighetene til å finne frem til forebyggende tiltak.

Ekstra tydelig i reindrifta

Konflikter finner man på alle arbeidsplasser og i alle ledd. Det er derfor ikke en overraskelse at det også skjer i den samiske primærnæringen. Likevel er det en stor forskjell i håndteringen av slike konflikter.

– Konflikter blir svært tydelige i reindriftsnæringen fordi det er snakk om svært små forhold, kanskje bare innad i en siida. Det er lite hjelp å få utenfor, reineiere kan bare ta kontakt med reindriftsadministrasjonen som ikke har kapasitet eller kunnskap nok til å løse slike problemer, sier Inger Máret Eira Åhren.

Hun er tidligere politisk rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, og sykepleier. Hun har de siste fire årene undersøkt helsetilbudene til samer i det sørsamiske området. I den forbindelse så hun også nærmere på hvordan beiteareal-konflikter påvirker reindriftsutøverne i dette området. Blant symptomene fant hun stress, høyt blodtrykk, søvnløshet og en generell dårlig allmenntilstand.

– Det er ingen som har forsket på reindriftsutøvernes helsetilstand i Norge. Det er derfor vanskelig å si noe om hvor omfattende dette er, sier hun.

• Les mer: Sørsamene blir usynliggjort

Inger Máret Eira Åhren mener at reindriftsnæringen må forsøke å etablere et ytre organ som kan bistå i slike saker. En tredjeperson som er nøytral og som kan megle.

Tror på egne regler

– Nei, det er ingen hjelp utenfor. De eneste som skal løse slike konflikter er de tillitsvalgte i reinbeitedistriktene. Og når de ikke klarer å enes, er det ingen som kommer for å megle utenfra, sier Nils Henrik Sara, leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).

• Les også: Reindriftssame: - Verdenseliten gir oss psykiske problemer

Sara tror at en uavhengig tredjepart som megler kunne ha fungert nå som en midlertidlig løsning. Han mener imidlertid at så snart reindrifta sammen med myndighetene har fått etablert egne arbeidsregler og instrukser, vil de kunne være til hjelp ved eksempelvis beiteareal-konflikter.

– Dette er regler som alle distriktene og øvre myndigheter skal godkjenne. Reglene vil klargjøre hvem som skal ferdes i de ulike områdene. Dersom de reglene da blir brutt, vil det være opp til de øvre myndighetene å sanksjonere, sier Nils Henrik Sara.