Hopp til innhold

– Reindrifta i ferd med å kollapse

Reineiere etterlyser tiltak fra regjeringen angående det høye reintallet i Finnmark.

Illustrasjonsfoto. Reinflokk

I Finnmark er det nå 40.000 mer reinsdyr enn det som Stortinget har vedtatt.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Harald Hirsti

Harald Hirsti karakteriserer reindrifta som en næring i krise.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Vi har kommet så langt at dersom vi nå ikke gjør noe med situasjonen, så vil hele næringa kollapse. Vi ser det blant annet ved at slaktevekta på dyrene er mye lavere enn før. For mye rein ødelegger vidda. Vi kan ikke dempe reintallet for bare noen år. Jordområdene våre må nå få hvile, sier Harald Hirsti, som er sekretær for reinbeitedistriktene Čorgaš og Rákkonjárga i Øst-Finnmark.

40.000 mer rein enn vedtatt

Ifølge offisielle tall fra reindriftsforvaltningen er det per i dag 40.000 mer reinsdyr enn det som Stortinget har vedtatt. Et høyt reintall gjør at det blir knapphet om beiteområdene i Finnmark, noe som blant annet fører til at rein fra andre reinbeitedistrikt kommer over i vinterbeiteområdene til enkelte distrikt. Slikt blir det konflikter av.

Čorgaš og Rákkonjárga reinbeitedistrikt har blant annet tatt i bruk helikoper for å jage bort fremmedrein fra sine beiteområder. Nå vurderer de å anmelde norske myndigheter dersom de ikke iverksetter strakstiltak for å få ned reintallet.

– Vi vet at en rettslig prosess vil ta fryktelig lang tid, men dersom regjeringen nå ikke griper inn med begrensninger, slipper vi dessverre ikke unna rettssak, sier Harald Hirsti til NRK Sámi Radio.

– Næringa har mistet kontrollen

Stig Rune Smuk

Stig Rune Smuk mener det er på tide å slakte langt mer.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Medlem av Norske Reindriftsamers Landsforbund Stig Rune Smuk som tilhører nabodistriktet Rákkonjárga, er enig med Harald Hirsti.

– Det virker ikke som om regjeringen gjør noe før det er krise. Først da kommer de på banen, men da er det jo ofte for sent. Næringa er nå i ferd med å kollapse, vi ser at det høye reintallet er et problem som strekker seg over flere reinbeitedistrikt og faktisk over landegrenser også. Reindriftsnæringa har mistet kontrollen, sier Smuk.

– Hva er løsninga?

– Ved et for høyt reintall er løsninga rett og slett å slakte mer, sier Smuk.

Reintallet tatt opp på Stortinget

Torgeir Trældal (Frp)

Landbrukspolitisk talsmann i Frp Torgeir Trældal, ber statsråden ta ansvar for problemet.

Akkurat det var også tema under Stortingets spørretime i dag. Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Torgeir Trældak spurte landbruksminister Lars Peder Brekk om hva statsråden skal gjøre med problemet som ikke lenger bare er i Vest-Finnmark.

– Det som er problemet med dette er at det hele henger sammen som dominobrikker. Faller en brikke, ja så faller alle. Det skjer nå i Finnmark, det ene distriktet følger ikke opp lovverket og konsekvensene er at det forplanter seg videre til de andre områdene, sa Trældal fra talerstolen.

Statsråd Lars Peder Brekk svarte følgende:

– Det er ikke til å underslå at det er store utfordringer knyttet til et for høyt reintall i Finnmark, men det er reindriftsutøvernes ansvar å følge opp lover og regler. Mitt ansvar er å sørge for at de gjør det, svarte Brekk.

– Ansvarsfraskrivelse

Trældal som er landbrukspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, er ikke fornøyd med svaret.

– Det er ren ansvarsfraskrivelse, man henviser til at næringa har ansvaret og at de skal ordne opp. Jeg ønsker at statsråd Brekk som jo har ansvar for reindriftsforvaltninga, tar sitt ansvar og rydder opp. Det virker ikke som om man vil ta innover seg at det faktisk er et problem med det høye reintallet, sier Trældal til NRK Sámi Radio etter spørretimen.

Trældal mener at Stortinget bør fastsette å få ned reintallet i Finnmark til 50.000 dyr for å unngå at fremmedrein beiter på andres områder. I tillegg er han bekymret for dyrevelferden for Finnmarksreinen og trekker frem det faktum at slaktevekta stadig blir lavere enkelte steder.

Landbruksminister Lars Peder Brekk

Landbruksminister Lars Peder Brekk er trygg på at reindriftsnæringen selv er i gang med å rydde opp i problemet.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

Minister Lars Peder Brekk er ikke enig i at politikerne kan fastsette et tak på 50.000 dyr. Han sier at departementet nå er i ferd med å fastsette bruksregler som igjen vil fastsette rammene for bærekraftig reindrift. I det er naturlig nok også reintall et premiss, sier han. Og hovedansvaret ligger hos næringa.

– Utgangspunktet er at reindriftsforvaltninga og områdestyrene skal følge utviklingen angående reintallet svært nøye. Bruksreglene fastsetter et bærekraftig reintall og jeg forutsetter at det skjer. Jeg vet at det jobbes aktivt i reindriftsforvaltningen for å følge opp saken, sier Brekk til NRK Sámi Radio.

Etterlyser gjerde

I Tana sitter reindriftsutøverne å venter på at et gjerde som skal avgrense beiteområdene fra hverandre. Harald Hirsti sier til NRK Sámi Radio frykter at deres beiteområder blir rasert og nedtråkket dersom et slikt gjerde ikke snart kommer opp.

Også reindriftsagronom Ingolf Balto i Øst-Finnmark håper at en avgjørelse blir tatt i departementet før jul. Men det kan ikke landbruksminister Lars Peder Brekk si noe nærmere om.

– Saken er til behandling i departementet og vi vil snart vurdere det. Jeg vil ikke kommentere reingjerdet noe ytterligere enn det, sier Brekk.

Korte nyheter

  • Unjárggas ođđa namma: Uuniemi

    Les på norsk.

    Unjárgga gielddastivra lea ovttajienalaččat mearridan kveana báikenamaid. Unjárgga almmolaš namma šaddá Uuniemi kveanagillii.

    – Mu mielas lea hirbmat somá go Unjárgga gielda lea mearridan almmolaš kveanagielat namaid 7 giliide ja doaivvun ahte dat sáhttá leat mielde seailluheame, nanneme ja ealáskahttime kveana giela. Dat lea okta dain eanemus uhkiduvvon gielain Eurohpás, dadjá várresátnejođiheaddji Martin Vel`ký (SV/SG) NRK Kveenii.

    Unjárgga kveana báikenamat:

    Gieldda namma: Uuniemen komuuni dahje Uuniemen kunta

    Karlebotn/Stuorravuonna: Isovuono

    Gandvik/Juvravuonna: Juuriperä

    Byluft/Builuovta: Puilahti

    Mortensnes/Ceavccageađgi: Morttinen

    Bergeby/Boaresárku: Pärkepyy

    Nesseby/Unjárga: Uuniemi

    Nyelv/Ođđajohka: Uusijoki

    Martin Vel´ký
    Foto: Privat
  • Almmolaš suohkanluohti mearriduvvon

    Les på norsk.

    Gáivuona suohkanstivra mearridii geassemánu 20. b ahte luohti «Gáivuotna - Kåfjord» man Herman Rundberg lea bidjan galgá leat suohkana almmolaš luohti.

    Svein Leiros, gii buvttii evttohusa almmolaš luođi birra, dadjá ahte dát lea hirbmat stuorra ášši.

    – Dat ahte mii oažžut almmolaš Gáivuonluođi lea mielde loktemin ja čalmmustahttimin sámi kultuvrra, lea maid hui buorre go mis leat dakkár ambassadevrat nu go Herman Rundberg, dadjá Leiros NRKii.

    Luohtebiddji Herman Rundberg lea ilus go luohti lea mearriduvvon suohkanluohtin.

    – Ii leat čiegus ášši ahte Gáivuonas lea leamaš guhkes ja muhtin muddui hástaleaddji mátki min mearrasámi identitehtain, mátki mas mun leamaš oassin 90-logu rájes. Historjjálaš perspektiivvas de mearkkaša dát issoras olu midjiide. Dát lea dohkkeheapmi álbmogis. Ja dovdo dego ahte leat lávken máŋga lávkki ovddasguvlui, dadjá Rundberg NRKii.

    Ovdalaččas lea almmolaš suohkanluođi evttohus bohciidahttán garra digaštallamiid Gáivuonas (ášši dárogillii.)

    Herman Rundberg
    Foto: Carl Christian Lein Størmer / Pressebilde
  • Kåfjord kommune med ofisiell kommunejoik

    Loga sámegillii.

    «Gáivuotna - Kåfjord» av Herman Rundberg er Kåfjord kommunes offisielle joik. Det bestemte kommunestyret torsdag 20. juni.

    Svein Leiros, som står bak forslaget om offisiell kommunejoik, syns det er fantastisk stort.

    – Det å få en offisiell Kåfjordjoik er med på å løfte og synliggjøre den samiske kulturen, også er det utrolig stort at vi har sånne ambassadører som Herman Rundberg i lag med oss, sier Leiros til NRK.

    Joikens komponist Herman Rundberg er rørt og glad for at joiken er vedtatt som kommunejoik.

    – Det er ikke noen hemmelighet at det har vært en lang og til dels utfordrende reise med vår sjøsamiske identitet i Gáivuotna-Kåfjord, en reise jeg har vært en del av siden starten av 90-tallet. Så i historisk perspektiv betyr dette så enormt mye for oss. Det er en anerkjennelse i folket. Og det føles som vi har kommet mange steg lengre, sier Rundberg til NRK.

    Tidligere har forslaget om offisiell kommunejoik skapt heftig debatt i Kåfjord.

    Skilt Kåfjord kommune - samisk, norsk, kvensk
    Foto: Laila Lanes / NRK