Hopp til innhold

Stor interesse for SANKS-konferansen

Temaer som psykisk helse i reindrifta, og selvmord blant urfolksungdom, vekker stor interesse.

Ruth Persen

- Det er mye større interesse for konferansen enn først antatt, sier Ruth Persen.

Foto: Helse Finnmark

SANKS-konferansen ”Psykisk helse i den samiske befolkningen”, som starter i morgen 27.oktober er fulltegnet. Ca. 180 deltakere fra fire land vil følge den andre nasjonale konferansen om psykisk helse i den samiske befolkningen.

– Det er mye større interesse for konferansen enn først antatt, og det har vært lange ventelister, men vi har nå utvidet slik at vi har fått plass til alle. Det sier konstituert leder for SANKS Ruth Pedersen i en pressemelding fra Helse Finnmark.

Psykisk helse i reindrifta og selvmord på agendaen.


Konferansens første dag vil bli viet til temaet psykisk helse i reindrifta, mens den andre dagen vil rette fokus mot forebygging av selvmord blant urfolksungdom.


– Det er nok disse temaene som har ført til den store interessen for konferansen. Vi er svært glad for at det er påmeldt et vidt spekter av fagfolk, politikere, reindriftutøvere og andre med interesse for disse områdene. Det kommer fagfolk fra Sverige, Russland og Canada.

– Sterkt faglig program


SANKS har hentet inn en av de ledende fagpersonene på psykisk helse blant urfolk i Canada, Professor Rod McCormick, som hovedforeleser. I tilegg vil terapeuter og reindriftsutøvere forelese.


– Det er et sterkt faglig program. Sametingspresident Egil Olli har nå også sagt ja til å holde et innlegg. I tillegg vil det bli en markering av at Samisk ungdomspsykiatrisk team (PUT) har eksistert i 20 år, og boka “Samisk psykisk helsevern – nye landskap, kjente steder og skjulte utfordringer” vil bli lansert. Dette er en artikkelsamling der ansatte ved SANKS formidler fra sin erfaring, sier Persen.

Konferansen holdes på kulturhuset i Karasjok.

Korte nyheter

  • Álgoálbmotaktivistta jápmán

    Amerihkálaš aktivistta ja neavttár Sacheen Littlefeather lea jápmán, son šattai 75 jagi boaris. Nu dieđiha su bearaš The Washington Post neahttasiidui. Littlefeather šattai dovddusin jagi 1973, go son Marlon Brando ovddas ii dohkkehan Oscar-bálkkašumi, go Brando oaččui bálkkašumi buoremus dievdoneavttárin. Brando áiggui vuosttildit dan movt álgoálbmogiid vuosttá láhttejedje. Littlefeathera eai háliidan scena alde šat de, ja nu son dan rájes lea boikohtten filbmaindustriija. Borgemánus ánui Oscar-akademiija ándagassii go ledje nu fasttit dalle láhtten Littlefeatherin.

    Sacheen Littlefeather, Roger Moore og Liv Ullmann
    Foto: Scanpix
  • Áigot čavget viessoloatnagáibádusa

    Finánsabearráigeahčču áigu vuolidit otná maksimálaráji das man stuora viessoloatna norgalaččain sáhttá leat. Otne sáhttá ohcat loana mii lea viđa geardde eambbo go iežas sisaboahtu, go áigo oastit viesu. Finánsabearráigeahčču áigo dál vuolidit dan 4,5 geardde rádjai. Dasa lassin háliida bearráigeahčču ahte unnit olmmošoassi sáhttá ohcat eambbo viessoloana go dan maid njuolggadusat dadjet. Ja lea finánsadepartemeanta mii mearrida loahpalaččat ahte rievdadit go viessoloatnaláhkanjuolggadusa vai eai.

  • Sacheen Littlefeather er død, ble 75 år

    Urfolksaktivisten Sacheen Littlefeather er død. Det meldte Oscar-akademiet på sin Twitter-konto søndags kveld.

    Flere nyhetskanaler har rapportert at Littlefeather døde som følge av brystkreft, men det har ikke blitt gitt en offisiell dødsårsak.

    Skuespillerinnen og aktivisten er kjent for et av de mest dramatiske øyebikkene i Oscar-prisutdelingens historie. Da Marlon Brando vant Oscar-prisen for beste skuespiller i 1973, gikk Littlefreather opp på scenen som hans stedsforetreder. Hun nektet, på Brandos vegne, å ta imot prisen på grunn av Hollywoods portrettering av urbefolkningen i Amerika.

    I august i år, 49 år etter hendelsen, ga Oscar-akademiet en offentlig beklagelse til Littlefeather for ettervirkningene av protesten. Hun ble 75 år gammel.

    Sacheen Littlefeather, Roger Moore og Liv Ullmann
    Foto: Scanpix