Hopp til innhold

Reindriftssame: - Verdenseliten gir oss psykiske problemer

Verdens langrennselite er noe som fører til psykiske problemer for reindriftssamer, mener veteran fra Trøndelag.

Bjørn Dæhlie på Lillehammer med Silvio Fauner
Foto: Greve, Jan / Scanpix

- Den psykiske helsen blant reindriftsutøverne er noe som ikke har vært snakket om. Nå setter vi i gang et arbeid som gjør at folk tør å snakke om sine problemer, sier Nils Henrik Sara.

Nils Henrik Sara

Nils Henrik Sara, leder i NRL.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sara er leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL). I dag startet landsmøtet i Namsskogan i Nord-Trøndelag. Den første dagen er satt av til et seminar om psykisk helse.

GULDAL: Nils Henrik Sara psykálaš dili birra

HØR: Nils Henrik Sara om psykisk helse

- Skiløpere forstyrrer reinen

Forbundet hadde invitert flere reineiere og fagfolk innen psykologi og psykisk helsevern til å fortelle om ulike forhold som påvirker hverdagen.

Nils Kristoffer Danielsen har drevet med reindrift i 64 år i Trøndelag. Han beskrev en hverdag med inngrep som fører til problemer for drifta. Dette gjør noe med folks psykiske tilstand, fortalte han.

Danielsen viste til mange eksempler som for ham og familien skaper frustrasjon og oppgitthet. De siste årene har også langrenn på snøbreene i Kirkebyfjellet i Meråker skapt trøbbel.

Nils Danielsen

Nils Danielsen fra Trøndelag.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Hele verdenseliten kommer nå til området. Disse kommer til snøbreene om sommeren som vi er avhengige av. Reinen trenger disse områdene for avkjøling om sommeren, men dyrene kan ikke lenger være der når det kommer skiløpere susende. Det blir stadig forstyrrelser. Man kan si at også disse skaper psykiske problemer for oss, sa Danielsen.

- Vi må mobilisere oss

Reindriftsveteranen beskrev også andre trusler som gjør hverdagen tung.

- Det er viktig å mobilisere oss mot byggingen av vindmøller. Derfor er det viktig å stå sammen. Videre er det økende hyttebygging som skaper problemer for blant annet trekkveiene. De som har hytter skal også jakte i områdene. Dette skaper problemer for oss med hunder som løper over alt i en tid der reinen skal ha ro. I tillegg kommer neddemninger av beiteland som fører til kraftledninger på kryss og tvers, fortalte Danielsen i sin innledning.

Hvis denne utviklingen fortsetter, forsvinner reinen, mener Danielsen.

- Blir det ikke noe rein igjen så frykter jeg at den samiske kulturen vil få problemer med å bestå, sa han.

- Gjør vondt å finne drepte dyr

Laura Jåma Renfjell driver sin reindrift i Helgeland. Hun fortalte om frustrasjonen i forhold til rovdyrene. I området er det hovedsaklig jerv, gaup og ørn.

- Tapene har steget. I 2006 var kalvetapet på 60 prosent. Med rovdyr i beiteområdene blir det mer arbeid og ekstra belastende. Myndighetene tror heller ikke på oss når vi forteller om tapene. Jeg synes myndighetene viser en arrogant holdning også når det er snakk om erstatninger.

Hun fortalte også om den psykiske belastningen ved å finne drepte rein.

- Alle dyrene har man et forhold til. Derfor er det tøft å finne dem halvspist og med mageinnholdet spredt utover. Det er forferdelig å se simla verne om kalven mens ørna går til gjentatte angrep; helt til kalven er drept.

- Må snakkes ihjel

Ellinor Jåma er reindriftsutøver og master i sosial- og samfunnspsykologi. Hun er fra Østre Namdal.

Ellinor Jåma

Ellinor Jåma.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Når vi hører om slike beretninger er det ikke motiverende å starte med reindrift. I tillegg kommer alt det man hører og ser om reindrifta. Det forskes mye, men det er gjort lite i forhold til hvordan dette påvirker reindriftsutøverne.

Hun mener det er på tide at temaet psykisk helse kommer på dagsorden.

- Psykiske plager er fortsatt noe som ties ihjel. Jeg har før dette seminaret fått spørsmål om "hva er det nå NRL holder på med". Derfor er jeg glad for at dette er et tema. Psykiske helse er ikke noe som må ties ihjel, men snakkes ihjel. For mange er det vanskelig å forstå det presset blant annet ungdommen utsettes for, sa Jåma i sin innledning.

- Kul dere ned

Snefrid Møllersen

Snefrid Møllersen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Dr. psychol. Snefrid Møllersen sa på seminaret at mange fagfolk vet svært lite om den psykiske helsetilstanden blant reindriftsutøvere.

- Mengden av stressfaktorer som skaper problemer for reineiere, er stor. Derfor kan den samlende belastningen bli stor.

Hun kom med et lite tips om hvordan man kan dempe presset fra ytre påvirkning.

- Når man går over smertegrensen for stressnivået, begynner det å gjøre vondt. Når man nærmer seg smertegrensen og har lyst til å berge seg, så må man finne seg rom hvor man kan kule ned og slappe av. For noen kan det være nok å legge inn en halv time hver dag hvor man får ned spenningsnivået. Gjør man ikke det, kan man gå i taket, sa Møllersen.

Korte nyheter

  • Rapport fra Finnmarkskommisjonen

    Finnmarkskommisjonen leverte torsdag rapport om interne rettsforhold i reindriften i det som kalles for felt 4 i Karasjok.

    Rapporten behandler 27 saker om reindriftsinterne rettsforhold i kommunen, og er kommisjonens andre rapport for feltet.

    – I korte trekk så har de fleste som har fremmet krav, fått medhold i at de har forttrinnsrett i reinbeite innenfor en del av det kravet deres gjelder.

    Det sier Jon Gauslaa, som er leder for kommisjonen.

    I de aller fleste sakene er konklusjonen at kravstillerne har ervervet fortrinnsrett til reinbeite, i alle fall i deler av det området som de har satt frem krav om.

    Kommisjonen påpeker videre at såkalt fortrinnsrett ikke betyr eksklusiv beiterett i området, eller en mer omfattende rett enn det som følger av den alminnelige reindriftsretten.

    Det de nå er sikret er et vern mot å bli fortrengt fra området av andre siidaer i reindrifta.

    Samtlige av kommisjonens konklusjoner er enstemmige.

    Finnmárkskommisjon: Rettskartlegginga i Finnmark
    Foto: Finnmarkskommisjon
  • Finnmárkokommišuvdna geigii raportta

    Otne geigii Finnmárkokommišuvdna oasseraporttas mas leat geassán čoahkkái 27 sierra ášši mat gusket boazodoalu riektediliide Kárášjogas.

    – Eatnašat geat leat ovddidan gáibádusa kommišuvdnii, leat ožžon dohkkehusa oasis guohtuneatnamiidda ovdavuoigatvuođa, maid leat gáibidan, lohká kommišuvnna njunuš Jon Gauslaa.

    Dainna leat sii bargan 2013 rájes. Kommišuvnna lea dutkan geas lea ovdavuoigatvuohta guohtuneatnamiidda iešguđet guovlluin Kárášjoga gielddas (Finnmárkokommišuvnna neahttasiidu).

    Finnmárkokommišuvdna lea dárkkistan stuorra gáldomateriála 1850-logu rájes gitta dálá áigái. Sii leat maid čohkken čálalaš- ja njálmmálaš materiála, oažžun dihte ollislaš gova das makkár guovlluin iešguđet siiddain lea ovdavuoigatvuohta.

    Finnmarkskommisjonen legger frem rapport om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 i Karasjok
desember 2022.
    Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK
  • Ságastallet vaššiságaid birra

    Vaššiságat ja rasisma neahtas sápmelaččaid vuostá lea Suomas leamaš olu sáhkan vássán áiggiin. Ášši lea bohciidahttán fuola sámemánáin- ja nuorain, ahte mo dát vaššiságat váikkuhit sin boahttevuhtii.

    Nuorra, Rosa-Máren Juuso, Gárasavvonis, lea okta dain guhte lea neahtas oaidnán vaššiságaid sámiid birra.

    – Dat hupmet ilgadit sápmelaččaid birra. Boahtá čoavjái dakkár ilgadis dovdu go lohká daid. Sáhtán gal lohkat, ahte mun lean oaidnán nieguidnai dan birra, dakkár heajos nieguid, lohká son.

    Suoma Sámedikki ovddeš ságadoalli, Tiina Sanila-Aikio, lea fuolas das go sámenuorat galget vásihit neahtas vaššiságaid ja rasismma.

    – Dálá čálašeamis geavahit hui garra giellagovaid. Dát lea hui váivi ja dainna leat stuorra váikkuhusat min mánáide ja nuoraide, sin dorvvolašvuođa dovdui, lohká Sanila-Aikio Yle sámi ođđasiidda.

    Tiina Sanila-Aikio i møtesal i Utsjok
    Foto: Nils Henrik Måsø / NRK