Preben Johnsen er 24 år og den yngste i bygda han bor i.
Etter videregående flyttet han hjem. Der har han sin trygge havn, men opplever også flere utfordinger.
Allerede som 12-åring opplevde Preben at hjembygdas eksistens ble truet.
Foreldrene hadde en årelang kamp for å bevare skolen. Men de tapte.
Ville flytte bygda
Skolen er ikke det eneste innbyggerne i Musken har kjempet for.
Kampen for bygdas overlevelse går mange tiår tilbake.
Fra 1950-tallet skulle velferdsstaten bygges basert på idéen om likhet. Det resulterte i sentralisering og fornorskning.
Samtidig ble Hellmofjorden, kjerneområdet for lulesamisk bosetning, definert som fraflyttingsområde.
Bygda ble forsøkt fraflyttet.
Innbyggerne fikk tilbud om billige huslån, men kun hvis de flyttet fra Musken. Kommunen ville tilby tomter på Fauskemyrene dersom hele bygda flyttet dit (ekstern lenke).
Det var de ikke interessert i. De ville bo hjemme.
La Musken leve
På 90-tallet aksjonerte store og små i Musken for at bygda skulle bestå.
– Uholdbar situasjon
I dag kjemper de fortsatt. Astrid Johnsen fra Musken sendte et brev til regjeringen for å be om hjelp.
Innbyggerne kontaktet kommunen uten å få en løsning, og dermed eskalerte utfordringene.
Manglende slamtømming gjorde at husstanden i et hus måtte bruke utedo, skrev Astrid i brevet.
I tillegg skapte manglende strøing på veien utfordringer for hele samfunnet, og kommunetraktoren sto ureparert.
– Ettersom vi kom til Hamarøy kommune, så har vi ikke fått det slik vi ønsker og som vi er blitt lovet, derfor tok jeg sjansen å sende det til regjeringen for å se hva som skjer, sier Astrid om brevet.
Kommunen svarte at samtlige henvendelser fra Johnsen var besvart, og at slamtømming var blitt gjennomført.
– Må holde løftene
To vintre har gått, og løsningene har enda ikke blitt tilstrekkelig for bygdefolket.
Manglende oppfølging fra kommunen skaper utfordringer for innbyggerne, mener de.
Astrid sier at kommunen ikke holder sine lovnader.
– Hamarøy kommune må virkelig ta tak i dette og ikke bare jatte med og love, som de gjør på alle de møtene de har hatt her inne. De har lovet gull og grønne skoger, men ingenting skjer jo. De må få ræva i gir, og holde løftene sine, sier Astrid.
Les svaret til kommunedirektøren lenger ned i saken.
Krevende for blinde
De vel to kilometerne med bilvei i Musken er hullete, og om vinteren blir det ikke strødd.
Det blir ekstra utfordrende for enkelte.
Ivar huffer når han begynner å snakke om kommunen. Han mener at de ikke orker å gjøre noe i Musken.
– Kommunen må begynne å hjelpe oss, vi kan ikke tulle slik og vente til folk blir gamle.
Føler seg tilsidesatt
Så kom innbyggerforslaget om å reversere kommunen.
Et av forslagene var å tegne Musken og Drag ut av nye Hamarøy, og dermed tegne de lulesamiske områdene ut av kommunen.
Forslaget ble stemt ned i kommunestyret, men innbyggere i Musken sitter igjen med en følelse av utenforskap. For dem er det sårt.
Ivars konklusjon er at de ikke hører til noen kommune mer, og at de burde kommet under en annen kommune.
Han mener at de blir utelukket fordi de er samer. Han forstår ikke hvorfor.
Kjenner seg ikke igjen
Kommunedirektør i Hamarøy Odd Børge Pedersen synes det er trist at innbyggere i kommunen hans føler seg utelukket fordi de er samer.
– At kommunen ikke liker samer, vil jeg dementere. Dette er en fremstilling av Hamarøy kommune jeg ikke kjenner meg igjen i.
Pedersen sier at på overordnet nivå er det kommunen som har ansvaret for deres egne innbyggere.
– Så til slutt håper jeg at ting bedrer seg for alle etter hvert, nå som vi får lov til å gjøre flere ting i fellesskap.
Pedersen håper at innbyggerne får oppleve at kommunen ikke forfordeler verken enkeltpersoner eller grupper.
Gir ikke opp
Preben føler at de får mindre og mindre til Muskensamfunnet.
– Mindre og mindre blir gjort. Snart er det ikke noe her inne.
Tilknytningen til bygda, tryggheten med å bo der, og en god jobb, gjør at Preben Johnsen likevel ikke har tenkt å gi opp hjemplassen.
– Jeg håper ting kan løses og at det blir bedre fremover, sier han optimistisk.