Hopp til innhold

Preben (24) om å være innbygger i egen kommune: – Føler oss ikke verdsatt

Den yngste fastboende i Musken synes det er vanskelig å bo på hjemplassen han elsker.

Preben Johnsen, russ ved Knut Hamsun VGS

HJEM: Etter videregående skole flyttet Preben Johnsen tilbake til hjemstedet.

Foto: Are Markku Tjihkkom / NRK

Preben Johnsen er 24 år og den yngste i bygda han bor i.

Etter videregående flyttet han hjem. Der har han sin trygge havn, men opplever også flere utfordinger.

Han bor i Musken, halvveis inn i den 33 kilometer lange Hellmofjorden i Hamarøy i Nordland.
Måsske/Musken
Bygda har bare sjøveisforbindelse, og har 24 innbyggere.

Allerede som 12-åring opplevde Preben at hjembygdas eksistens ble truet.

Musken skole ble historie i 2009. Her er Preben (i blå lue), som må gjøre seg klar til å pendle med båt til ny skole.
– Det var litt trist at skolen ble lagt ned, for da var ikke Musken skole mer, sier han.

Foreldrene hadde en årelang kamp for å bevare skolen. Men de tapte.

Ville flytte bygda

Skolen er ikke det eneste innbyggerne i Musken har kjempet for.

Kampen for bygdas overlevelse går mange tiår tilbake.

Fra 1950-tallet skulle velferdsstaten bygges basert på idéen om likhet. Det resulterte i sentralisering og fornorskning.

Samtidig ble Hellmofjorden, kjerneområdet for lulesamisk bosetning, definert som fraflyttingsområde.

Bygda ble forsøkt fraflyttet.

Innbyggerne fikk tilbud om billige huslån, men kun hvis de flyttet fra Musken. Kommunen ville tilby tomter på Fauskemyrene dersom hele bygda flyttet dit (ekstern lenke).

Det var de ikke interessert i. De ville bo hjemme.

Musken i Tysfjorden i Hamarøy
I Musken er lulesamisk kultur fortsatt levende.
Samtlige behersker lulesamisk språk, til tross for fornorskningen i landet.

La Musken leve

På 90-tallet aksjonerte store og små i Musken for at bygda skulle bestå.

Under Musken-aksjonen i 1994 annonserte innbyggerne bygda til salgs.
De truet med kollektiv fraflytting hvis de ikke ble hørt.
Nå avdøde Peder Pedersen fra Musken reiste på audiens til slottet i 1996. Han skulle be kongen om hjelp til å berge bygda.
Mikkel-Petter, som han kaltes, satte Musken på kartet da han tok med seg en spesiell gave fra hjemstedet til kongen - en bøtte saltet uer.

Les også Kvinner og vei kan redde bygda

Folk er kampklar for vei til Musken

– Uholdbar situasjon

I dag kjemper de fortsatt. Astrid Johnsen fra Musken sendte et brev til regjeringen for å be om hjelp.

Astrid Johnsen
Hun skrev at befolkningen i Musken var i en uholdbar situasjon.
– Vi lever i 2020 i dag, men vi i byga Musken skulle tro at vi lever i gamle dager.

Innbyggerne kontaktet kommunen uten å få en løsning, og dermed eskalerte utfordringene.

Manglende slamtømming gjorde at husstanden i et hus måtte bruke utedo, skrev Astrid i brevet.

I tillegg skapte manglende strøing på veien utfordringer for hele samfunnet, og kommunetraktoren sto ureparert.

– Ettersom vi kom til Hamarøy kommune, så har vi ikke fått det slik vi ønsker og som vi er blitt lovet, derfor tok jeg sjansen å sende det til regjeringen for å se hva som skjer, sier Astrid om brevet.

Kommunen svarte at samtlige henvendelser fra Johnsen var besvart, og at slamtømming var blitt gjennomført.

– Må holde løftene

To vintre har gått, og løsningene har enda ikke blitt tilstrekkelig for bygdefolket.

Manglende oppfølging fra kommunen skaper utfordringer for innbyggerne, mener de.

Astrid sier at kommunen ikke holder sine lovnader.

– Hamarøy kommune må virkelig ta tak i dette og ikke bare jatte med og love, som de gjør på alle de møtene de har hatt her inne. De har lovet gull og grønne skoger, men ingenting skjer jo. De må få ræva i gir, og holde løftene sine, sier Astrid.

Les svaret til kommunedirektøren lenger ned i saken.

Les også I over ett år har de fraktet pasienter i en traktorskuff – nå har løsningen kommet

traktor_syketransport

Krevende for blinde

De vel to kilometerne med bilvei i Musken er hullete, og om vinteren blir det ikke strødd.

Det blir ekstra utfordrende for enkelte.

Ivar Johnsen fra Musken er bortimot blind.
Han forteller at han ofte faller på veiene.

Ivar huffer når han begynner å snakke om kommunen. Han mener at de ikke orker å gjøre noe i Musken.

– Kommunen må begynne å hjelpe oss, vi kan ikke tulle slik og vente til folk blir gamle.

Les også Fjernt vern

Karl Gunnar Mikkelsen

Føler seg tilsidesatt

Så kom innbyggerforslaget om å reversere kommunen.

Et av forslagene var å tegne Musken og Drag ut av nye Hamarøy, og dermed tegne de lulesamiske områdene ut av kommunen.

Forslaget ble stemt ned i kommunestyret, men innbyggere i Musken sitter igjen med en følelse av utenforskap. For dem er det sårt.

Ivars konklusjon er at de ikke hører til noen kommune mer, og at de burde kommet under en annen kommune.

Han mener at de blir utelukket fordi de er samer. Han forstår ikke hvorfor.

Kommunen, Hamarøy, de liker ikke samer. Jeg vet ikke hvorfor de gjør sånn.

Ivar Johnsen

Kjenner seg ikke igjen

Kommunedirektør i Hamarøy Odd Børge Pedersen synes det er trist at innbyggere i kommunen hans føler seg utelukket fordi de er samer.

– At kommunen ikke liker samer, vil jeg dementere. Dette er en fremstilling av Hamarøy kommune jeg ikke kjenner meg igjen i.

Odd-Børge Pedersen - Háldadusoajvve/Kommunedirektør Hamarøy kommune Hábmera suohkan
– Hamarøy kommune skal være, og er, både fargeblind og etnisk blind. Så er det slik at jeg verken ønsker eller har kompetanse på å tolke innhold i et innbyggerforslag uten at det er utredet.

Pedersen sier at på overordnet nivå er det kommunen som har ansvaret for deres egne innbyggere.

– Så til slutt håper jeg at ting bedrer seg for alle etter hvert, nå som vi får lov til å gjøre flere ting i fellesskap.

Pedersen håper at innbyggerne får oppleve at kommunen ikke forfordeler verken enkeltpersoner eller grupper.

Musken i Tysfjord
Innbyggerne i Musken må fremdeles løse noen av de kommunale tjenester selv.
Innbyggerne har hittil måttet hente sand fra fjæra til strøing av veier.

Les også «Stáddá» sjøsatt: – Viktig å synliggjøre at det lulesamiske språket lever her

Stáddá - lokalbåten i Tysfjord

Gir ikke opp

Preben føler at de får mindre og mindre til Muskensamfunnet.

– Mindre og mindre blir gjort. Snart er det ikke noe her inne.

Tilknytningen til bygda, tryggheten med å bo der, og en god jobb, gjør at Preben Johnsen likevel ikke har tenkt å gi opp hjemplassen.

– Jeg håper ting kan løses og at det blir bedre fremover, sier han optimistisk.

Jeg stortrives, og jeg vil bo her så lenge jeg kan.

Preben Johnsen

– Jeg vil ikke si at vi er isolert - de andre er isolert fra oss

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK