Hopp til innhold

Vil kvitte seg med de samiske bygdene

Fred-Eddy Dahlberg kjemper for å få tilbake Hamarøy kommune. Han og nesten 500 andre vil ikke ha samiske bygder med i den nye kommunen.

Fred-Eddy Dahlberg og tettstedet Drag i Tysfjorden, Hamarøy

SAMISK: Dahlberg støtter forslaget om at tettstedet Drag og andre samiske bygder innover Tysfjorden ikke skal være en del av nykommunen mer.

Foto: Privat/Elena Junie Paulsen / NRK

Dersom vi ikke kan samarbeide, hvorfor skal vi henge i hop hvis det bare blir ufred og lite fellesskap, spør Dahlberg NRK.

Han er talsperson for en gruppe som har tatt initiativ til å etablere Hamarøy til egen kommune i Nordland. Gruppa har foreslått ny grense for kommunen.

Forslaget vekker sterke reaksjoner.

Bakgrunnen er at Dahlberg ikke vil ha det samiske tettstedet Drag, inklusive bygdene Bjørkvik og Helland, og Musken med i en eventuell ny Hamarøy kommune.

– Det å bli ekskludert, og ikke få tilhøre et fellesskap er en kraftig beskjed, uavhengig av motivene som måtte ligge bak, sier Anne Kristin Gurák til NRK.

Regjeringen har gitt tvangssammenslåtte kommuner mulighet til å dele seg igjen.

Gamle Hamarøy og gamle Divtasvuodna suohkan/Tysfjord er slått sammen til en ny kommune - Hábmera suohkan/Hamarøy kommune.
Hamarøy og den sørvestlige delen av Tysfjord ble slått sammen 1.1.2020.
Innbyggere i Hamarøy kommune har tatt muligheten og gjennomført en underskriftskampanje.
De har sendt inn et innbyggerforslag der de ber kommunen reversere sammenslåingen av Hamarøy og Tysfjord kommuner.
I brevet fremmes et forslag om at kommunen deles etter gamle Hamarøy kommunes grenser.
I tillegg innebærer forslaget å ha med seg Storjord og Korsnesområdene, som tilhørte Tysfjord før sammenslåingen.
Med dette forslaget ønsker de dermed ikke at tettstedene Drag og Musken, som også lå i daværende Tysfjord, skal være en del av kommunen lengere.
Hábmera suohkan/Hamarøy kommune - skilt på kommunehuset

TO SVANER: Hamarøy sitt kommunevåpen har sitt utspring fra 9000 år gamle helleristninger i kommunen.. De symboliserer de to sammenslåtte kommunene Hamarøy og Tysfjord. Nå ønskes det imidlertid skilsmisse.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

– Voldsom kommunikasjon

Anne Kristin Gurák er seniorrådgiver ved det lulesamiske senteret Árran som ligger på Drag; en del som var i tidligere Tysfjord kommune.

Hun bor i kommunesenteret Oppeid i dagens Hamarøy kommune.

Anne Kristin Gurák
Gurák synes det er helt greit at man vil tilbake til den gamle Hamarøy og ha en diskusjon omkring det.
Men hun reagerer på kartet som er blitt tegnet opp av initiativtakerne av underskriftssaksjonen.
For henne er denne handlingen veldig sterk, siden de lager en grense som ekskluderer de samiske områdene.

– De typiske samiske bygdene Drag, Hellandsberg, Bjørkvik og Musken blir ekskludert og blir ikke med på det nye kartet, samtidig som de tradisjonelle norske plassene Storjord, Korsnes, Nevervik og Tysnes i gamle Tysfjord får lov å være med.

– For meg blir det en voldsom kommunikasjon med kraft i, den treffer og den rammer, og det reagerer jeg på. Det synes jeg er veldig trist, sier hun.

Bekrefter utskilling av samiske områder

Fred-Eddy Dahlberg er bosatt på Tranøy Han satt i formannskapet i gamle Hamarøy, og var vara i fellesnemnda.

Nå er han leder i kontrollutvalget i kommunen.

Fred-Eddy Dahlberg
Dahlberg er talsmann for initiativgruppa og har signert brevet.
Han mener de i forslaget tegner de samiske områdene inn i kartet.
– Konsentrasjonen av lulesamer i Nord-Salten er i aksen Drag-Hellandsberg-Musken.
Disse områdene ønskes flyttet ut av kommunen, noe han mener er til fordel for det samiske miljøet.

– Jeg tror personlig at med kløkt og tålmodighet så ville en fått større uttelling på vegne av det samiske miljøet og i alle fall en vesentlig større sympati rundt omkring i kommunen. Nå er det, slik jeg ser det, rimelig motsatt.

Dahlberg er klar på at ambisjonen fra det samiske miljøet på Drag, aksen Hellandsberg og videre inn i Tysfjorden er sterk og ambisiøs på vegne av den samiske befolkningen, og at det ikke er balanse i forhold til krav.

På grunn av den geografiske beliggenheten mener Fred-Eddy Dahlberg det er fornuftig å beholde Korsnes, Bognes og Storjord.

Én av fem støtter forslaget

Det kreves støtte fra 2 prosent av innbyggerne eller 300 underskrifter i en kommune for at kommunen er pliktig til å behandle et innbyggerforslag.

I Hamarøy har 479 personer signert forslaget om deling. Ungdom mellom 16 og 18 år har også fått anledning til å skrive på listen.

Dette tilsvarer 21 prosent av befolkningen over 16 år. Nesten alle er bosatt i kommunesenteret Oppeid og i bygdene rundt, og tilhørte gamle Hamarøy.

Nå må kommunestyret i Hamarøy ta stilling til om kommunen vedtas delt.

Og beslutningen må tas innen utgangen av februar.

Les også Lunken stemning for kommunal skilsmisse

Deling av Tysfjord

Gir seg ikke med et nei

Dahlberg mener at uansett behandling i kommunestyret så er innbyggerforslaget et usedvanlig sterkt budskap om at dagens situasjon ikke kan fortsette.

– Dersom kommunestyret sier nei til innbyggerforslaget, så ber vi departementet gjennomføre en folkeavstemning, sier Dahlberg.

Styreleder i Hamarøy næringsforeningen, Ingar Nikolaisen Kuoljok, sier at deling og splitting av kommunen står helt i motsetning av det foreningen står for.

Styreleder i Hamarøy næringsforening Ingar Kuoljok
– Vi står for samarbeid og ønsker å skape gode relasjoner mellom enkeltaktørene i de forskjellige delene av kommunen, og mellom menneskene.
I følge Kuoljok har de som driver næring en helt annen kunnskap om folk og de forskjellige områdene, og kjenner ikke bare sin egen boplass.
– Sånn sett ligger vi mye lenger foran i denne utviklingen enn kommunen og også den enkelte innbygger.

– En oppsplitting av kommunen er ikke formålstjenlig, det er ikke slik man skaper gode lokalsamfunn. Her må først og fremst samarbeid til, sier han.

– Skape en god fremtid

For Anne Kristin Gurák er det viktigste, og som hun mener alle har et ansvar for uavhengig av kommunegrense, å skape en kommune der det er plass til alle - der alle får lov å tilhøre.

Uavhengig av ressurser man måtte ha med seg, men at man tenker at vi alle har noe å bidra med i et fellesskap, og at det er det som kan skape en god fremtid og en sterk kommune.

Kommunereformen

Les også Fiskedrømmen og etableringen ble ikke som planlagt - fikk ikke båthavn hjemme i Tysfjorden

Jonas og Elias Olafsen ombord på sjarken deres Elvine i "Ett år i Lofoten"

Les også Hedres med eget minnesmerke: – En krigshelt

Anna i Makkvatnet - Suoksavuome Ánná

Korte nyheter

  • LKAB vil pause persontrafikken på Ofotbanen

    Denne vinteren har det vært flere avsporinger og lange perioder med stopp i trafikken på togstrekningen mellom malmbyen Kiruna i Nord-Sverige og Narvik i Nord-Norge.

    Nå foreslår gruveselskapene i Kiruna og Pajala, LKAB og Kaunis Iron, å sette persontrafikken på pause grunnet kapasiteten på Ofotbanen og Malmbanan.

    Det skriver avisen Fremover.

    Malmlagrene i Kiruna er nemlig fylt opp etter vinteren og mengden tilsvarer nå 600 fulle tog, ifølge avisen.

    LKAB-sjef Jan Moström sier til SVT at de foreslår dette for å unngå permitteringer av egne ansatte. Samtidig vil de redusere produksjonen i Kiruna.

    I første omgang reduserer de produksjonen med rundt en million tonn per år.

    Et malmtog har sporet av Ofotbanen.
    Foto: Kjetil Moe
  • Oppfordrer til boikott av sametingsvalget

    Til sommeren gjennomføres det nyvalg til Sametinget på finsk side. Valget fra i høst ble underkjent, fordi valgkomiteen fjernet flere personer fra Sametingets valgmanntallet før valget i høst.

    Professor Rauna Kuokkanen ved Lappi universitet oppfordrer til boikott av sametingsvalget på finsk side, som må gjennomføres på nytt til sommeren.

    – Ikke stem ved valget eller still opp som kandidat ved valget. Det er en måte å vise styrende organer med den finske stat i spissen, at vi ikke godtar at den finske stat og rettsapparatet blander seg inn i saker som angår oss samer, skriver Kuokkanen i en kronikk publisert i avisa Ávvir.

    Sametingspolitikere på finsk side er ikke enig i at boikott av valget er rett vei å gå.

    – Meget god og treffende analyse av Rauna Kuokkanen i denne saken, men jeg ønsker at folk stiller opp og stemmer ved valget. Det er vår måte å vise at vi bryr oss om samiske saker, sier sametingsordfører Piritta Näkkäläjärvi ved Sametinget på finsk side.

    Näkkäläjärvi får støtte fra flere andre sametingsrepresentanter som ikke ønsker noen boikott av sommerens nyvalg.

    – Vi må heller støtte opp om valget, for Sametinget er eneste måte å nå ut med våre samiske saker og utfordringer, sier sametingsrepresentant Asko Länsman.

  • Torskekutt får konsekvenser

    De kraftige kuttene i torske- og krabbekvotene begynner nå å få store konsekvenser for kystsamfunn i Nord-Norge.

    Allerede har mange fiskere tatt opp sin kvote for i år

    I dag kommer Stortingets næringskomité med sin mening om regjeringens kvotemelding som handler om hvordan myndighetene vil fordele fiskekvotene mellom de ulike fartøygruppene.

    I Finnmark håper mange at næringskomitéen kommer med forslag som gjør at kystfiskere – som er de minste fiskebåtene – får ta en større andel av fisken. Blant dem er Vardø-ordfører Tor-Erik Labahå.