– Dersom vi ikke kan samarbeide, hvorfor skal vi henge i hop hvis det bare blir ufred og lite fellesskap, spør Dahlberg NRK.
Han er talsperson for en gruppe som har tatt initiativ til å etablere Hamarøy til egen kommune i Nordland. Gruppa har foreslått ny grense for kommunen.
Forslaget vekker sterke reaksjoner.
Bakgrunnen er at Dahlberg ikke vil ha det samiske tettstedet Drag, inklusive bygdene Bjørkvik og Helland, og Musken med i en eventuell ny Hamarøy kommune.
– Det å bli ekskludert, og ikke få tilhøre et fellesskap er en kraftig beskjed, uavhengig av motivene som måtte ligge bak, sier Anne Kristin Gurák til NRK.
Regjeringen har gitt tvangssammenslåtte kommuner mulighet til å dele seg igjen.
– Voldsom kommunikasjon
Anne Kristin Gurák er seniorrådgiver ved det lulesamiske senteret Árran som ligger på Drag; en del som var i tidligere Tysfjord kommune.
Hun bor i kommunesenteret Oppeid i dagens Hamarøy kommune.
– De typiske samiske bygdene Drag, Hellandsberg, Bjørkvik og Musken blir ekskludert og blir ikke med på det nye kartet, samtidig som de tradisjonelle norske plassene Storjord, Korsnes, Nevervik og Tysnes i gamle Tysfjord får lov å være med.
– For meg blir det en voldsom kommunikasjon med kraft i, den treffer og den rammer, og det reagerer jeg på. Det synes jeg er veldig trist, sier hun.
Bekrefter utskilling av samiske områder
Fred-Eddy Dahlberg er bosatt på Tranøy Han satt i formannskapet i gamle Hamarøy, og var vara i fellesnemnda.
Nå er han leder i kontrollutvalget i kommunen.
– Jeg tror personlig at med kløkt og tålmodighet så ville en fått større uttelling på vegne av det samiske miljøet og i alle fall en vesentlig større sympati rundt omkring i kommunen. Nå er det, slik jeg ser det, rimelig motsatt.
Dahlberg er klar på at ambisjonen fra det samiske miljøet på Drag, aksen Hellandsberg og videre inn i Tysfjorden er sterk og ambisiøs på vegne av den samiske befolkningen, og at det ikke er balanse i forhold til krav.
På grunn av den geografiske beliggenheten mener Fred-Eddy Dahlberg det er fornuftig å beholde Korsnes, Bognes og Storjord.
Én av fem støtter forslaget
Det kreves støtte fra 2 prosent av innbyggerne eller 300 underskrifter i en kommune for at kommunen er pliktig til å behandle et innbyggerforslag.
I Hamarøy har 479 personer signert forslaget om deling. Ungdom mellom 16 og 18 år har også fått anledning til å skrive på listen.
Dette tilsvarer 21 prosent av befolkningen over 16 år. Nesten alle er bosatt i kommunesenteret Oppeid og i bygdene rundt, og tilhørte gamle Hamarøy.
Nå må kommunestyret i Hamarøy ta stilling til om kommunen vedtas delt.
Og beslutningen må tas innen utgangen av februar.
Gir seg ikke med et nei
Dahlberg mener at uansett behandling i kommunestyret så er innbyggerforslaget et usedvanlig sterkt budskap om at dagens situasjon ikke kan fortsette.
– Dersom kommunestyret sier nei til innbyggerforslaget, så ber vi departementet gjennomføre en folkeavstemning, sier Dahlberg.
Styreleder i Hamarøy næringsforeningen, Ingar Nikolaisen Kuoljok, sier at deling og splitting av kommunen står helt i motsetning av det foreningen står for.
– En oppsplitting av kommunen er ikke formålstjenlig, det er ikke slik man skaper gode lokalsamfunn. Her må først og fremst samarbeid til, sier han.
– Skape en god fremtid
For Anne Kristin Gurák er det viktigste, og som hun mener alle har et ansvar for uavhengig av kommunegrense, å skape en kommune der det er plass til alle - der alle får lov å tilhøre.
– Uavhengig av ressurser man måtte ha med seg, men at man tenker at vi alle har noe å bidra med i et fellesskap, og at det er det som kan skape en god fremtid og en sterk kommune.
Kommunereformen