Hopp til innhold

Denne skulpturen skal få krigshistorien ut av glemmeboken

Høsten 1944 ble store deler av Finnmark og Nord-Troms brent og ødelagt av tyske soldater. Men like etter ble det fred. Dette skal markeres med avduking av et eget minnesmerke.

Elisabeth Erke

Elisabeth Erke er prosjektleder for krigsminnemonumentet «Muitu - Erindring». Hun er også daglig leder ved Tana Museum.

Foto: Liss-Ellen Ramstad

– Vi ønsker en verdig 70-årsmarkering for å minnes da freden kom til Øst-Finnmark 8. november 1944.

Dette skjedde nettopp i Ruostefielbmá i Tana, og det er bakgrunnen for at selve krigsminnemonumentet blir lagt hit.

Monumentet har fått navnet «Muitu - Erindring», og får sin permamente plassering utenfor Tana kirke i Øst-Finnmark.

Tidligere har NRK fortalt at dagens ungdom kan lite om krigshistorien. Mangel på slike minnesmerker, kan være en del av årsaken.

Jaget folk på flukt

Da tyskerene trakk seg tilbake fra Finnmark og Nord-Troms, ble lokalbefolkningen enten tvangsevakuert – eller sendt på flukt, av den tyske invasjonsmakten.

Minnesmerket skal markere flere av hendelsene i Tana og Finnmark, som fant sted i sluttfasen av 2. verdenskrig.

– Tyskernes brenning og rasering av infrastrukturen, tvangsevakueringen og sivilbefolkningens flukt, skal minnes, heter det fra arrangørene av avdukingen.

– Men også innsatsen til befrierne fra de russiske soldatene i Den røde armé.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Finnmark under krigen

Slik så et av stedene i Finnmark ut, etter at tyskerne hadde trukket seg ut ved hjelp av den såkalte «brente jords taktikk».

Foto: Trondheim byarkiv

Inviterer til avduking

– Avdukingen og krigsminnemonumentet blir en reise i fortid, nåtid og fremtid, sier prosjektleder Elisabeth Erke.

Krigsminnemonumentet skal også vise til de demokratiske gjennombyggingsprosessene i lokalmiljøet, etter fire år med tysk naziokkupasjon.

Initiativtakerene og prosjektgruppa bak krigsminnemonumentet, inviterer til avdukingsseremoni utenfor Tana kirke den 24. oktober (ekstern lenke).

Det er Tana historielag som i samarbeid med Tana og Varanger museumssiida og Tana museum, som står bak monumentet og avdukingsseremonien.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK