«Heftig og begeistret» 80-åring – Filmnestoren Knut Erik Jensen fyller år

– Det finnes ingen pensjonsalder for en kunstner, sier «Finnmarks filmfar» Knut Erik Jensen. 80-årsgaven fra hjembyen ble en ukelang festival – og nyopprettet filmstipend for unge talenter.

Knut Erik Jensen ankommer festen til ære for ham.

Honningsvåg musikkforening spilte «Congratulations» da Knut Erik Jensen ankom bursdagsfesten, og 80-åringen danset gjennom hele sangen.

Foto: HANNE BERNHARDSEN NORDVÅG / NRK

Han er kjent for serien «Finnmark mellom øst og vest» og filmer som «Stella Polaris», «Brent av frost» og «Heftig og begeistret».

Mannen som beskrives som en av de aller viktigste filmregissørene i Norge, Knut Erik Jensen, fyller 80 år.

Men likevel føler han seg ikke som en 80-åring.

– Jeg oppfører meg som et menneske, uavhengig av alder. Jeg er ikke interessert i å bli karakterisert med år. Jeg er interessert i å bli karakterisert for det jeg gjør til enhver tid.

Og derfor kommer det vel heller ikke som noen overraskelse at han ikke har tenkt å gi seg med det første.

– Jeg bruker å sammenligne meg med en som heter Manoel de Oliveira, en portugisisk filmarbeider. Han lagde sitt siste verk da han var 105 år, og døde da han var 106. Så da har jeg enda minimum 26 år igjen. Det finnes ingen pensjonsalder for en kunstner.

Knut Erik Jensen

Knut Erik Jensen blir blant annet kalt for «Finnmarks filmfar»: – Det er en æresbevisning, sier han.

Foto: HANNE BERNHARDSEN NORDVÅG / NRK

Ny inspirasjon

Mannen bak Norges største dokumentarsuksess hedres i hjembyen Honningsvåg. Blant annet med filmvisninger og en ikke så privat bursdagsfeiring.

Som en gave oppretter Nordkapp kommune et filmstipend for unge talenter i Knut Erik Jensens navn.

I en tale til bursdagsbarnet, sier ordfører i Nordkapp kommune, Jan Olsen:

– Betydningen du har hatt for Finnmark og Nordkapp er umulig å beskrive i tall og størrelse – heldigvis. Du betyr noe for oss alle. Selv de som synes at dine filmer er litt merkelige, er stolte av deg.

Også Lasse Jangås, tidligere kulturjournalist og kommentator i avisen Nordlys, er full av lovord for Jensen.

– Hans virke siden begynnelsen 1970-tallet har satt dype spor. Han har gjort en eventyrlig innsats for landsdelen, spesielt Finnmark, men filmene hans har også nådd langt utenfor Norges grenser, sier Jangås.

Han mener Jensen er en av de aller viktigste kunstnerne vi har i Norge.

– Hans integritet og kunstneriske prosjekt har han stått knallhardt på i alle disse årene, bare det er beundringsverdig. Han har også fått mye kritikk, men har holdt seg til sitt prosjekt og vist at han har integritet og ryggrad og sterke resultater å vise til, sier Jangås.

Jensen synes det er fint å bli hedret på denne måten, og at det gir inspirasjon for videre arbeid.

– Det er klart at en sånn her markering i bunn gjør at man få ny tro på det man gjør. At det man forsøker å uttrykke har betydning for andre enn deg selv, sier han ydmykt.

Selv om han er hedersgjest, kommer han ikke til å ligge på latsiden.

– Jeg er den første som kommer og den siste som går. Noen kaller meg for ånden som går. Det blir travle dager, travle kvelder, travle netter og en og annen time søvn.

– Så jeg klarer å ta knekken på de fleste, sier han lattermildt.

Knut Erik Jensen

– Munch, Picasso eller hvem du nå enn måtte nevne i sammenheng som meg, holder jo på helt til krampen tar dem, eller til dem blir båret ut i triumf, sier Jensen.

Foto: Filmhuset

Mot til å tro på seg selv

Jensen debut var med portrettfilmen «Andrew» i 1973. Siden den gang kan han se tilbake på et titalls dokumentarer og kortfilmer.

– Hva er du mest stolt av gjennom karrieren din?

– Mest stolt av alle mine verk, så er jeg egentlig fundamentalt mest stolt av meg selv. Meg selv er også alle mine verk.

Knut Erik Jensen og et selvportrett av ham selv fra 1970.

Knut Erik Jensen sammen med et selvportrett av ham selv fra 1970.

Foto: HANNE BERNHARDSEN NORDVÅG / NRK

Med fylte 80 år, kommer også en del livserfaring.

– Å tro på seg selv er et utgangspunkt ethvert menneske bør ha mot til å gå inn i, og ta innover seg. Det vil si å akseptere seg selv. Ikke som en suveren person, men som et medmenneske. Hvis du definerer deg personlig som et medmenneske, så er du kommet langt på vei.

Filmskaperen har vunnet flere priser for verkene sine, som Finnmark fylkes kulturpris, Arne Skouens ærespris og Amanda-prisens ærespris. I 2008 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St Olavs Orden for sin innsats for norsk film.

Knut Erik Jensen

I 1978 ble Knut Erik Jensen ansatt NRK og har i løpet av karrieren laget flere dokumentar- og kortfilmer.

Foto: Mathis Sara Wilhelmsen / NRK Sápmi

«Heftig og begeistret»

Jensens kommersielle gjennombrudd var en dokumentarfilm om Berlevåg Mannssangforening. «Heftig og begeistret» vant to Amanda-priser for beste film og beste dokumentar i 2001.

«Heftig og begeistret» ble sett av vel 600.000 nordmenn og ble en kritikersuksess. Filmen vant to Amanda-priser for beste film og beste dokumentar i 2001. Filmen ble også solgt til utlandet under tittelen «Cool and crazy».

Berlevåg mannssangforening, Honningsvåg musikkforening og Mæradalen mannskor synger sammen.

Berlevåg mannssangforening, Honningsvåg musikkforening og Mæradalen mannskor sang sammen til ære for Knut Erik Jensen på 80-års dagen hans.

Foto: HANNE BERNHARDSEN NORDVÅG / NRK

«Finnmark mellom øst og vest»

I 1978 ble Knut Erik Jensen ansatt NRK og har i løpet av karrieren laget flere dokumentar- og kortfilmer.

En av Knut Erik Jensens kanskje mest kjente kreasjoner er programserien «Finnmark mellom øst og vest». Den ble vist på NRK i 1985.

Serien tar utgangspunkt i katastrofen som rammet Finnmark og Nord-Troms under andre verdenskrig, og er en detaljert skildring av livet i nord under og etter krigen.

Over 50.000 mennesker ble tvangsevakuert fra sine hjem og ble flyktninger i sitt eget land.

Jensen skildrer i serien dramaet rundt brenningen av landsdelen hvor han selv vokste opp.

Serien tar også for seg gjenoppbyggingen av Finnmark og Nord-Troms etter krigen.

Første episode av «Finnmark mellom øst og vest» finner du nederst her!

De fem neste episodene finner du her.

Norsk dokumentarserie fra 1985. (1:6)
Forspillet. Finnmark og Nord-Troms opplevde krigens beinharde realiteter fra 1944. 400 000 tyske soldater rømte for livet med en overmektig sovjetisk hær etter seg. Tyskerne brant alt for å hindre sovjetisk framrykking. Knut Erik Jensen skildret dramaet rundt brenningen av den enorme landsdelen hvor han selv vokste opp, og gjenoppbyggingen som ble den viktigste oppgaven i Norge etter krigen.