Hopp til innhold

Ungdom kan veldig lite om denne historien

– Skjebnen til en hel landsdel blir bagatellisert når tvangsevakueringen i Finnmark og Nord-Troms i 1944 utelates i den nasjonale krigshistorien, mener museumskonservator.

Berlevåg i ruiner

Tyskerne brente hus i Finnmark da de trakk seg ut av fylket. Slik så det ut i Berlevåg i julen 1944.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Avdelingsleder og konservator, Nina Planting Mølmann, ved Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms, frykter vi nå får en oppvoksende generasjon uten kunnskap om denne viktige delen av norsk krigshistorie.

For i skolebøkene står det lite om hendelsene.

Nina Planting Mølmann viser utstillingen om tvangsevakueringen

Folk må nå lete etter historien selv for å lære, sier museumskonservatoren Nina Planting Mølmann.

Foto: Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms / NRK

– Vi får snart en hel generasjon som ikke har besteforeldre eller oldeforeldre som kan fortelle om krigen. Vi kan ikke lenger forutsette at folk kjenner til nedbrenningen, at de kjenner begrepene, og har en forestilling om evakueringen. Det er ikke lenger en familiehistorie, nå må folk selv begynne å lete, sier hun til NRK.

– Jeg vet ingenting om dette

På Tromsdalen videregående skole i Tromsø har en første klasse gruppeoppgaver i engelsk. De sitter sammen og jobber i kantina.

Når NRK spør elevene om hva de vet om tvangsevakueringen i Nord-Troms og Finnmark for 70 år siden, ser de på oss med unnskyldende blikk.

– Nei, jeg vet veldig lite, faktisk ingen ting, sier Vilde Bratland.

Det nikkes rundt bordet.

Har fått informasjon fra besteforeldre

Unntaket er Sean Carney, for han har besteforeldre som har fortalt han sin historie.

De var blant de 75.000 menneskene som var på flukt de kalde høstdagene i 1944.

– Bestefar var fra Nord-Troms og han har fortalt litt om hva som skjedde da han måtte reise til Tromsø. Det er sånn jeg har fått høre om tvangsevakueringa, det er ikke på skolen jeg har lært noe om dette.

– Jeg synes vi lærer altfor lite om Nord-Norge i historietimene generelt, sier Vilde.

På bordet bortenfor er svarene de samme. Nei, de vet ingen ting om denne delene av krigshistoria, men de vil gjerne vite mer.

SE VIDEO:

Historien om tvangsevakueringa i Finnmark vet Vilde Braland og andre ungdommer NRK snakket med lite om.

Historien om tvangsevakueringa i Finnmark vet Vilde Bratland og andre ungdommer NRK snakket med lite om. Foto: Marita Andersen.

Sterk og viktig historie

Hanne Krogstad er både historielærer ved Nord-Troms videregående skole og leder for historielaget i Nordreisa.

Hun er enig i at det står for lite om tvangsevakueringa i skolebøkene.

– Jeg er jo litt sjokkert over at det ikke står mer i bøkene for dette er en utrolig sterk og viktig historie. Vi gjør en del i historielaget i forbindelse med 70-års markeringa for elever og andre. Men når det gjelder hva elevene ellers i landet får vite om hendelsene så er nok det veldig avhengig av lærerne, sier hun.

Skutt blir den som ikke følger ordre

NRK sin mangeårige medarbeider Anna Dahl Johnsen var tenåring da hun måtte flykte fra tyskerne høsten 1944. I 2005 møtte vi henne og laget radioprogrammet
«19 år og alene på brent jord».

Her forteller hun om hvordan det var å bli skilt fra familien og trosse Hitlers ordre om evakuering.

«Endeløse rekker av syke menn i fillete klær, sår på knærne og noen var barbeint. Noen hadde bandasjer rundt hodet og du så at det hadde blødd. Noen bar på en arm som var skutt i stykker. Og dette toget av menn var endeløst, endeløst. Man blir ikke kvitt sånne bilder, man blir ikke det.»

Hør Anna Dahl Johnsen fortelle om tvangsevakueringa i Finnmark:

Anna Dahl Johnsen

Her er Anna 20 år utenfor telefonstasjonen i Saltjern 29. juni 1945.

Foto: Privat

Dagen kom da Anna Dahl Johnsen måtte bestemme seg for om hun skulle dra til Smalfjord og videre sjøvegen med det gamle lasteskipet «Karl Arp » eller flykte til fjells. Det ble det siste, tilt tross for Hitlers ordre.

På plakater sto det at de som ikke fulgte ordren ville bli skutt.

– Jeg ville ikke på havet, ikke tale om. Der var det miner og ubåter. Og jeg hadde allerede mistet mine eldre brødre til sjøs, sier hun.

Sammen med flere familier flyktet hun til fjells. Flukten var dramatisk og hun ble skutt etter av tyskerne.

På fjellet levde de et hardt liv, men med fantasi og sterke folk rundt seg overlevde hun de kalde høst- og vinterdagene i 1944.

«Om kveldene så gikk vi litt opp i høyden. Vi så østover og på himmelen som var blodrød av brann og som kom nærmere og nærmere for hver dag. Men vi trodde ikke at det skulle komme til oss. Det gikk ikke inn i hodene på folk. »

Hør Anna Dahl Johnsen fortelle om hjemkomsten etter hennes flukt fra tyskerne:

Historien avhenger av personer

Tilbake til Hammerfest og Gjenreisningsmuseet, blant plakater og bilder fra 2. verdenskrig, hovedutstillingen om tvangsevakueringen og frigjøringen av Øst- Finnmark.

Her forteller konservator, Nina Planting Mølmann historien for dem som vil høre. I løpet av ett år er det mange elever som kommer på besøk.

Nina Planting Mølmann

Museumskonservatoren Nina Planting Mølmann forteller at en hel generasjon vokser opp uten å kjenne til hendelsene.

Foto: Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms / NRK

– De fleste som opplevde 2. verdenskrig kjenner jo historia i store trekk. Men du har altså en generasjon som vokser opp nå som ikke kjenner til hendelsene.
Det vet jeg fordi Gjenreisningsmuseet også har undervisning for sykepleierskolen i Hammerfest en gang i året, sier hun.

Tanken er at studentene skal få vite om bakgrunnen til de pasientene de møter ute i praksis i Finnmark.

– Og når man legger opp undervisning for studenter på universitetsnivå så legger man den gjerne på et høyere nivå enn for skoleelever. Men jeg oppdaget allerede første gangen at de studentene som kom utenfra ikke kjente til verken begrepet evakuering, brent jords taktikk eller gjenreisning av Finnmark. Det var helt ukjent for dem. Så der var det bare å starte på null.

– Hvordan reagerte sykepleierstudentene da dere fortalte historia om tvangsevakueringa?

– De reagerer med overraskelse. Mange tar det inn over seg og blir sjokkert. Hovedutstillinga ved Gjenreisningsmuseet er ei utstilling som appellerer veldig til følelsene. Når studentene får høre historia og blir tatt igjennom utstillinga etterpå så ser vi at de blir prega.

Historien som forsvant

Planting Mølmann synes det er veldig rart at denne delene av krigshistoria i Norge på en måte har glidd ut av den nasjonale historieformidlingen.

Det er slik de opplever det på museet.

– Og det er vanskelig å finne forklaringer på hvorfor dette har skjedd. I 1948 erklærte daværende statsminister Einar Gerhardsen at gjenreisninga av Finnmark og Nord-Troms var fullført. Men da levde fortsatt folk, spesielt i Finnmark, i krigen, eller kjente på konsekvensene av den. Ser du for eksempel på statistikken over spedbarnsdødeligheten her i landet så er det en markant høyere her enn ellers i landet, sier hun.

Tvangsevakueringa i Nord-Troms og Finnmark

Laster innhold, vennligst vent..

Viktig markering

Nina Planting Mølmann tror at markeringen av tvangsevakueringen kan løfte fram historien.

– Allerede nå har vi hatt en voldsom pågang fra folk som ønsker informasjon, og som ønsker å skrive om tvangsevakueringen, eller bare komme litt dypere bak historien.

Jeg tror det nå er viktig å formidle hva som skjedde høstdagene 1944 både historia om evakueringa og frigjøringa av Øst-Finnmark. Det er to hendelser som henger sammen. Med ny kunnskap, ny forskning og tilnærming til stoffet kan historia bli nasjonal, mener Mølmann.

Finnmark i ruiner etter tvangsevakuering

Fiskeværet Gamvik i Finnmark ble jevnet med jorden etter at tyskerne gjennomførte den brente jords taktikk. Her er flyktninger utenfor boligen i 1944, et provisorisk skur.

Foto: Scanpix / NTB scanpix