Krigsvarsleren: – En underdog fra provinsen

– En lokal politimann varslet om krigen igjen og igjen dagen før krigsutbruddet. Men verken politimyndigheter, militærmyndigheter eller justismyndigheter hørte på ham.

Det forteller filmskaper Ole Tellefsen.

Morgenen 8. april 1940 får ubåtmannskap plassert utenfor Lillesand øye på et tysk lasteskip.

Den polske ubåten «Orzel» er under britisk kommando etter å ha rømt fra tyskerne ved krigsutbruddet.

Det mannskapet på «Orzel» ikke vet er at lasteskipet MS Rio de Janeiro er på vei til Bergen.

Planen er at soldatene skal gå i land i byen like etter at Tyskland har erobret landet.

MS Rio de Janeiro har en besetning på 50 mann, og 313 soldater. I tillegg er det lastet med kanoner, våpen, hester, kjøretøy, våpen og proviant.

Krigshandling

Mannskapet på den polske ubåten gir skipet beskjed om å overgi seg.

Når det ikke skjer, anses det som en krigshandling, og skipet torpederes.

Klokka 13.15 synker skipet, og de tyske soldatene hopper i det iskalde vannet. 200 menn og 80 hester omkommer.

I havna i Lillesand hjelper lokalbefolkningen døde og hardt skadde soldater i land.

• I 2015 ble vraket etter MS Rio de Janeiro funnet. Det kan du lese mer om i denne saken.
• Riksantikvaren vil at vraket skal forbli en gravplass for de 200 menneskene som omkom.

Varslene

31 år gamle Nils Onsrud er politifullmektig i den lille sørlandsbyen. Han kommer seg så fort han kan til havna der han ser de unge mennene i tyske uniformer.

Under avhør skjønner han at skipet må være en del av en større tysk plan for å ta over Norge. Umiddelbart sender han militær rapport til Oslo og Kristiansand.

Men, ingen av varslene hans blir lagt merke til.

Heller ikke NTB plukker opp meldingen fra lokalavisen Agderposten.

Noen timer senere er krigen et faktum.

9. april klokka 04.21 gir oberst Birger Eriksen ordre om å senke det tyske krigsskipet Blücher i Drøbaksundet.

I ettertid har dette blitt kjent som starten på andre verdenskrig i Norge.

Hvorfor var det ingen som hørte på varslene fra Lillesand?

«Underdog»

Den historien vil filmskaper Ole Tellefsen nå fortelle i filmen «Krigsvarsleren».

Nylig var det premiere i Lillesand.

– Dette er en ferdig thriller med en underdog fra provinsen som alle ser på som en tulling, men så får han rett. Det er en type historier som jeg alltid tenner på, sier Tellefsen.

Filmskaperen sier han er opptatt av å være ydmyk og høre på folk som kommer med advarsler.

– Litt sånn som i dag med krigen i Ukraina. Det burde ikke komme som et sjokk. Det er mange som har advart, men få som har hørt.

Men hva om?

May-Brith Ohman Nielsen er professor i historie. Hun har tenkt mye på hvorfor ingen reagerte på varslene fra Lillesand.

– En sitter med inntrykket av at Onsrud i Lillesand ble behandla som en litt overspent ung mann ute i periferien. Og at de som satt med kompetanse til å fortolke det store bildet, hadde definert sånne ting som dette ut, forteller hun.

8. april er det hektisk møtevirksomhet. Verdenskrigen raser. Det strømmer på med meldinger om britisk minelegging i norske farvann.

Varslene fra Onsrud kan ha bli oppfattet som støy i mylderet av meldinger. Kanskje de tenkte det var en ulykke langs kysten? Det var jo ikke avfyrt noen skudd.

Hadde det utgjort noen forskjell dersom Nils Onsrud hadde blitt hørt, og Norge hadde trykket på den store røde knappen?

May-Brith Ohman Nielsen er usikker.

– Hvis dette hadde blitt tatt alvorligere som et tidligere signal på at her er det en gang på gang, så kunne det kanskje bidratt til noe mer fart i mobiliseringen. Det ville vært å håpe.

Samtidig minner hun om at Tyskland kjørte over Danmark, Frankrike, Beligia og Nederland ganske raskt – land med betydelig høyere militær beredskap enn det Norge hadde.

– Så tanken på at vi kunne unngått den invasjonen – den tror jeg er en veldig hypotetisk størrelse.

Det professoren derimot synes er viktig å få fram, er at historien om Rio de Janeiro ikke blir med i rekken av begivenheter når vi skal fortelle historien om invasjonen.

Hun mener vi mister mange aspekter av historien når vi ikke tar med lokalsamfunnene og deres erfaringer.

Besteforeldrenes historie

Skuespiller Lars Emil Nielsen fra Lillesand spiller rollen som Nils Onsrud, mannen myndighetene ikke ville lytte til.

– Den følelsen av å stå litt alene i noe så massivt må være veldig spesiell.

Skuespilleren synes det er viktig at denne delen av historien kommer fram i lyset. Utenfor Lillesand er det ikke så mange som kjenner til det som skjedde 8. april.

– Dette er en historie som jeg og mange med meg har vokst opp med. Besteforeldrene våre som var til stede har fortalt. De hjalp til med å bære de skadede soldatene opp til tingsalen blant annet.

• Se dokumentaren om senkingen av Rio de Janeiro fra 1990: