Hopp til innhold

Markerer Den røde armés framrykking til Tana

– For enkelte kan det kanskje virke litt rart at vi reiser opp et monument som skal markere siste verdenskrig, sier lederen i Tana historielag, Ingrid Smuk Rolstad.

Krigsminnemonument i Rustefjelbma

Krigsminnemonumentet er laget av kunstner Annelise Josefsen. Det har fått navnet 'Endringer' og skal markere tyskernes brenning og rasering av infrastrukturen, tvangsevakueringen og sivilbefolkningens flukt, innsatsen til befrierne fra Den røde armé i Russland, og gjenopptakelsen av demokratiet.

Foto: Liss-Ellen Ramstad, Tana historielag

Ingrid Smuk Rolstad

Lederen i Tana historielag, Ingrid Smuk Rolstad, oppfordrer folk til overvære avdukingen av krigsminnemonumentet den 24. oktober.

Foto: Frank Ingilæ, Tana historielag

Men det er ikke krigen som jubileres, men freden. Det er Tana historielag som har tatt initiativet til krigsmonumentet som allerede er på plass utenfor kirka i Rustefjelbma i Nedre-Tana.

Selve avdukingen skjer 24. oktober med et stort arrangement. Her blir det også kunstneriske innslag hvor publikum via teaterfremføringer blir dratt tilbake i tida til 1944-tallet.

I år er det 70 år siden tyskerne brente og raserte hus, hjem og veier i Finnmark. 70 år siden befolkningen ble tvangsevakuert eller flyktet. 70 år siden den røde armé ga befolkningen i Finnmark tilbake sin frihet. Vendepunktet kom 8. november i Rustefjelbma i Tana.

Mange ufortalte historier

Ingrid Smuk Rolstad mener at det både i Tana og andre steder i Finnmark, er mange dramatiske historier som ikke er blitt fortalt.

– Som oftest hører vi bare om det som har skjedd lenger sør i landet, sier en engasjert historielagsleder.

Kjell Ballari

Det er viktig å ha et monument som markerer hendelsene og lidelsene som krigen påførte folk, mener Kjell Ballari fra Boftsa.

Foto: Frank Ingilæ, Tana historielag

Ennå lever det folk som husker. Noen av disse er tilknyttet Tana historielag. Kjell Ballari fra Boftsa i Tana er en av dem:

– Jeg husker godt hva som skjedde. De som led og slet fortjener ikke å bli glemt. Vi ville ha et monument som markerer disse hendelsene i vår dramatiske historie, sier Ballari.

Fredsmonument

De har lenge arbeidet for å få på plass et krigsminnemonument i Rustefjelbma. Minnesmerke kan like gjerne betraktes som et fredsminnemonument.

Det som startet som et lokalt initiativ fra nedre Tana har historielaget tatt videre. Dette har resultert i et svært prosjekt med Tana - og Varanger museumssiida som prosjektkoordinator og der store deler av lokalbefolkningen er i sving for å få alt klart til arrangementet og avdukingen av monumentet ved Tana Kirke.

– Det var en gledens dag da vi hadde såpass av finansieringen på plass at vi kunne bestille monumentet. En betydelig andel har kommet fra private og fra lokale lag og foreninger, uttaler en takknemlig leder for historielaget Ingrid Smuk Rolstad.

Skuffet over Sametinget

Den totale kostnadsramma for prosjektet og arrangementet er på cirka 1,4 millioner kroner. Hittil har de samlet inn totalt 970.000 kroner.

De største bidragsyterne er Forsvarsdepartementet med 350.000 kroner, mens Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen og Tana kommune hver har bevilget 100.000 kroner.

Også Sametinget har fått en søknad fra historielaget allerede i februar. Men per dags dato har de ennå ikke fått noe svar fra Sametinget.

– Jeg er meget forundret og skuffet over Sametinget, sier Ingrid Smuk Rolstad.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK