Hopp til innhold

Ambisiøs plan om forebygging av selvmord

Den første planen for selvmordsforebygging i Sápmi er nå klar. Planen inneholder 11 strategier med fokus på å forbedre samers psykiske helse og forhindre selvmord.

Selvmord

Illustrasjonsbilde av depresjon og selvmord.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Strategiene er utformet for å komplettere det selvmordsforebyggende arbeidet som nasjonalstatene (Norge, Sverige og Finland) allerede driver for alle sine innbyggere, uavhengig av etnisitet.

Planens strategier peker dermed på spesifikke utfordringer og behov blant samene, som ikke kan anses å være dekket i det generelle arbeidet. Strategiene inkluderer:

  • Fokusere arbeidet mot de samiske mennene
  • Utarbeide statistikk og sterk forskning om selvmord blant samer
  • Styrke samisk selvbestemmelse
  • Initiere arbeid for å belyse og håndtere historiske traumer
  • Styrke og beskytte samers kulturelle identitet
  • Minske samers voldsutsatthet
  • Minske samers opplevelse av etnisk diskriminering
  • Øke mangfold og toleranse i det samiske samfunnet

Hensikten med planen er å sette fokus på selvmordsproblematikk blant samer, informere om forskningsfunn og annen kunnskap av betydning samt å inspirere til diskusjon og handling både i og utenfor det samiske samfunnet.

Strategiene bør ses som anbefalinger til alle samfunnsaktører som arbeider med å forebygge og forhindre selvmord i Sápmi.

Basert på vitenskapelig kunnskap

Planen baseres på vitenskapelig kunnskap og dialoger med samer som er engasjert i selvmordsforebygging i Sápmi.

Jon Petter Stoor

Jon Petter Stoor (SANKS) presenterer planen i dag i en konferanse i Östersund.

Foto: Marit Kuhmunen / SVT Sápmi

Arbeidet er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom SANKS og Samerådet og har blitt gjennomført av psykolog/PhD-stipendiat Jon Petter Stoor (SANKS).

Stoor presenterer planen på en konferanse om selvmordsforebygging i Östersund onsdag 15. mars 2017.

Til tross for at det er kjent at samer har større risiko for å dø ved selvmord enn majoritets­befolk­ningene i Sápmi, har statenes planer for selvmordsforebygging så langt ikke inkludert et særlig fokus på samenes utsatthet og behov.

Som urfolk har samene rett til selv å være med å påvirke sin egen helse. Med «Plan för suicidprevention bland samer i Norge, Sverige och Finland» («Plan for selv­mords­forebygging blant samer i Norge, Sverige og Finland») løfter samer selv frem sine prioriteringer for å motvirke selvmord blant oss.

Pågått siden 2015

Arbeidet med planen har pågått i 2015 – 2017 og har inkludert sammenstilling av vitenskapelig kunnskap om selvmord blant samer og dialoger med samer som er engasjert i selvmordsforebygging.

Samer med ulik bakgrunn fra Norge, Sverige og Finland har deltatt i to workshops, i Jokkmokk i Sverige (2015) og i Tromsø i Norge (2016).

Den skriftlige planen har blitt sammenstilt a Jon Better Stoor i samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av Gunn Heatta (SANKS), Heidi Eriksen (tidl. SANKS), Gunn-Britt Retter (Samerådet), Marja Katarina Påve Gaup (tidl. Samerådet), Per Jonas Partapuoli (Samerådet), Áile Javo (Samerådet) og Anne Silviken (SANKS).

Arbeidet har blitt finansiert gjennom prosjektmidler fra NordRegio og Sametinget i Norge.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK