Frp: Barn presses til å være samer

Fremskrittspartiets gruppeleder på sametinget tror at folk i det samiske samfunnet tar selvmord fordi barn mot sin vilje presses til å være samer. – Spekulativt utspill, mener spesialist på emnet.

Kirkegård

Illustrasjonsbilde fra en kirkegård.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Gruppeleder Aud Helene Martinsen i Fremskrittspartiets sametingsgruppe ble nylig intervjuet av NRK Sámi Radio om angivelige konflikter mellom samer og nordmenn på grunn av en feilslått samepolitikk. Under telefonintervjuet ble hun spurt om hva som etter hennes mening var "worst-case scenario" (det verste som kan skje) hvis dagens samepolitikk blir videreført. Her er Martinsens skrekkscenario:

– Nå har vi nettopp fått bøker på Sametinget "Samiske tall forteller 2" (ekstern lenke), og selvmordsstatistikken blant unge er sinnsykt høyt. Verste scenario er jo det at den blir høyere. Er det på grunn av det at samiske foreldre har pålagt og presset ungene sine til å ta samisk på skolen? Eller er vi kommet dithen at det er blitt omvendt rasisme, at det er foreldrene som tar valgene til ungene sine? Jeg får sikkert mange mot meg, men jeg tror at det er foreldre som presser ungene sine til å være samer, argumenterer Martinsen.

Fremskrittspartiet anser norsk og samisk som likeverdige språk. Likevel er det en forutsetning for en nasjon at folket har en felles språklig plattform. Norsk må derfor være hovedspråket i den norske skole. I kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk bør imidlertid samisk tilbys som valgfritt sidemål. Tilstrekkelig samisk undervisningsmateriell for slik opplæring skal være tilgjengelig.

Fremskrittspartiets sametingsprogram 2009-2013
Aud Helene Martinsen

Aud Helene Martinsen, Frp.

Foto: Privat

Selvmorstallene i det samiske samfunnet var høyt lenge før Sametinget ble opprettet og dagens samepolitkk begynte å bli ført. Hvordan kan du da sette skylda på dagens samepolitikk og Sametinget for at folk tar selvmord?

– Sametinget kan jo gå aktivt inn for å begrense tallene, hevder Martinsen.

Hvordan?

– Med at vi likestiller samisk med norsk. Det vil si at vi ikke lenger har samisk på skolen for eksempel. De kan jo ha et tilbud utenfor skolen, foreslår Frp-gruppelederen på sametinget.

Forhøyet selvmordsdødelighet blant samer

I statistikkboka "Samiske tall forteller 2" kommer det frem at selvmordsraten blant unge samer for noen år siden var høyere enn blant den øvrige befolkningen i Nord-Norge.

Samiske tall forteller 2
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

"Det ble funnet forhøyet selvmordsdødelighet blant samer sammenlignet med den øvrige nordnorske befolkningen på 27% i perioden 1970-1998. Det var spesielt høy risiko for selvmordsdødelighet blant samiske ungdom og unge voksne (15-24 år) både blant menn og kvinner. Omlag 30 % av alle selvmord utført i denne aldergruppa med 3,5 ganger høyere dødelighet for menn enn for kvinner. Man fant også høyere selvmordsrisiko for selvmordsdødelighet blant samiske menn bosatt i Finnmark fylke samt samiske menn bosatt i indre Finnmark."

På den annen side fant man at samiske menn og kvinner som hadde tilknytning til reindrifta ikke hadde høyere risiko for selvmordsdødelighet enn med den øvrige nordnorske befolkningen.

Avviser Frp-Martinsens teori

Psykolog Anne Cathrine Silviken ved Senter for samisk helseforskning, UiT og psykolog ved Samisk ungdomspsykiatrisk team, SANKS, Helse-Finnmark, har forsket på selvmord i det samiske samfunnet, men hun er ikke enig i Frp-Martinsens forklaring på hvorfor selvmordstallene blant samene har vært så høye.

Anne Silviken

Psykolog og forsker Anne Cathrine Silviken.

Foto: Liv Inger Somby, NRK

– Selvmordsproblematikk er et komplekst fenomen med mange ulike årsakssammenhenger på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Det er sjelden èn årsak til at mennesker går til det drastiske skritt å ta sitt eget liv. Det er ikke grunnlag for å hevde at de høye selvmordsratene blant samisk ungdom (15-24 år) i tidsperioden 1970-1998, kan forklares eller sees i sammenheng med press fra foreldre til å ta samisk på skolen. En slik sammenkobling fremstår faglig sett som spekualtiv, sier Silviken.

Silviken støtter Martinsen når det gjelder at Sametinget bør ta en aktiv rolle i det selvmordsforebyggende arbeidet i Sápmi, men forskeren er totalt uening i tiltaket som Frp-gruppelederen foreslår.

– Det vil si Martinsens utspill om at "vi ikke lenger har samisk på skolen for eksempel. De kan jo ha et tilbud utenfor skolen". I et selvmordsforebyggende perspektiv vil jeg heller foreslå det motsatte, en styrking av samisk identitet i skolen, språklig og kulturelt, påpeker Silviken.

Psykologen og forskeren gir også ros til Frp-Martinsen.

– Martinsen setter fokus på et viktig tema når hun viser til at barn og unge blir mobbet på grunn av samisk tilhørighet eller det at de tar del i samisk språkopplæring. Dette vitner om at det fortsatt er nødvendig med tiltak og bevisstgjøring for å endre negative holdinger og fordommer overfor den samiske befolkningen, sier Anne Cathrine Silviken.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.

Grunnloven, § 110a
Sametingsbygget i Karasjok

Frp sin største samepolitiske målsetting er å legge ned Sametinget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Bieggafápmu Davvesiiddas

    Davvesiida ovdagotti eanetlohku háliida ahte gielddastivrra gieđahallá Davvi Vindkraftverk ohcama, go áigot hukset bieggajorripárkka gildii.

    Olggobeale fámut hástalit Davvesiidda gielda gieđahallat bieggajorripárkka huksema, ovdal go ráđđehus ja Stuorradiggi leat gieđahallan ođđa bieggafámohuksen njuolggadusaid, nu cealká Norgga Luonddugáhtten lihttu.

    Sii eai áiggo mearridit galgá go huksejuvvot vai ii, muhto baicca ahte galgá go Davvi Vindkraft ohcamuš gieđahallojuvvot, dadjá Davvesiidda sátnejođiheaddji Sigurd Rafaelsen.

    Sigurd Kvammen Rafaelsen og fjellområdet der Davvi vindkraftverk er planlagt.
    Foto: HANNE BERNHARDSEN NORDVÅG / NRK / ARKIV
  • Eanandoarggástus Geaidnogáissás

    Olbmot dovde eanandoarggástusa viidát maid Ohcejoga gielddas ovdalaš guovtti lávvardat čuovganeapmái, nu čállá Yle Sápmi. Amas julla gullui ja lasaid skiliheapmi dihtui juoba gitta Gáregasnjárgga ja Njuorggáma guovllus ja muhtimat lohke gullan maid dego beaškkiheami. Helssega universiteahta seismologalaš lágádusa dieđuid mielde eana sparahii 2,6 magnituda fámuin Geaidnogáissás Norgga bealde. Guovllu olbmot leat govvidan jiena dego stuorra lástabiilla livčče vuodján ráhpaguora. Julla bisttii logemat sekundda.

    Geaidnogáisá
  • Gáibida ráđđehusa čuovvulit duomu

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka gáibida Norgga ráđđehusa jođánepmosit čuovvulit Alimusrievtti duomu Fovsen áššis. Lea jo gollan guhtta vahku go duopmu celkui, ii ge Sámediggi leat ožžon makkárge čilgehusaid maid departemeanta áigu bargat, čállá Muotka oljo- ja energiijaministarii. Duopmu mieđihii ahte Fovsen bieggafápmoguovlu Trøndelágas rihkku guovllu badjeolbmuid vuoigatvuođaid.

    Silje Karine Muotka
    Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK