Hopp til innhold

Frp: Barn presses til å være samer

Fremskrittspartiets gruppeleder på sametinget tror at folk i det samiske samfunnet tar selvmord fordi barn mot sin vilje presses til å være samer. – Spekulativt utspill, mener spesialist på emnet.

Kirkegård

Illustrasjonsbilde fra en kirkegård.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Gruppeleder Aud Helene Martinsen i Fremskrittspartiets sametingsgruppe ble nylig intervjuet av NRK Sámi Radio om angivelige konflikter mellom samer og nordmenn på grunn av en feilslått samepolitikk. Under telefonintervjuet ble hun spurt om hva som etter hennes mening var "worst-case scenario" (det verste som kan skje) hvis dagens samepolitikk blir videreført. Her er Martinsens skrekkscenario:

– Nå har vi nettopp fått bøker på Sametinget "Samiske tall forteller 2" (ekstern lenke), og selvmordsstatistikken blant unge er sinnsykt høyt. Verste scenario er jo det at den blir høyere. Er det på grunn av det at samiske foreldre har pålagt og presset ungene sine til å ta samisk på skolen? Eller er vi kommet dithen at det er blitt omvendt rasisme, at det er foreldrene som tar valgene til ungene sine? Jeg får sikkert mange mot meg, men jeg tror at det er foreldre som presser ungene sine til å være samer, argumenterer Martinsen.

Fremskrittspartiet anser norsk og samisk som likeverdige språk. Likevel er det en forutsetning for en nasjon at folket har en felles språklig plattform. Norsk må derfor være hovedspråket i den norske skole. I kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk bør imidlertid samisk tilbys som valgfritt sidemål. Tilstrekkelig samisk undervisningsmateriell for slik opplæring skal være tilgjengelig.

Fremskrittspartiets sametingsprogram 2009-2013
Aud Helene Martinsen

Aud Helene Martinsen, Frp.

Foto: Privat

Selvmorstallene i det samiske samfunnet var høyt lenge før Sametinget ble opprettet og dagens samepolitkk begynte å bli ført. Hvordan kan du da sette skylda på dagens samepolitikk og Sametinget for at folk tar selvmord?

– Sametinget kan jo gå aktivt inn for å begrense tallene, hevder Martinsen.

Hvordan?

– Med at vi likestiller samisk med norsk. Det vil si at vi ikke lenger har samisk på skolen for eksempel. De kan jo ha et tilbud utenfor skolen, foreslår Frp-gruppelederen på sametinget.

Forhøyet selvmordsdødelighet blant samer

I statistikkboka "Samiske tall forteller 2" kommer det frem at selvmordsraten blant unge samer for noen år siden var høyere enn blant den øvrige befolkningen i Nord-Norge.

Samiske tall forteller 2
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

"Det ble funnet forhøyet selvmordsdødelighet blant samer sammenlignet med den øvrige nordnorske befolkningen på 27% i perioden 1970-1998. Det var spesielt høy risiko for selvmordsdødelighet blant samiske ungdom og unge voksne (15-24 år) både blant menn og kvinner. Omlag 30 % av alle selvmord utført i denne aldergruppa med 3,5 ganger høyere dødelighet for menn enn for kvinner. Man fant også høyere selvmordsrisiko for selvmordsdødelighet blant samiske menn bosatt i Finnmark fylke samt samiske menn bosatt i indre Finnmark."

På den annen side fant man at samiske menn og kvinner som hadde tilknytning til reindrifta ikke hadde høyere risiko for selvmordsdødelighet enn med den øvrige nordnorske befolkningen.

Avviser Frp-Martinsens teori

Psykolog Anne Cathrine Silviken ved Senter for samisk helseforskning, UiT og psykolog ved Samisk ungdomspsykiatrisk team, SANKS, Helse-Finnmark, har forsket på selvmord i det samiske samfunnet, men hun er ikke enig i Frp-Martinsens forklaring på hvorfor selvmordstallene blant samene har vært så høye.

Anne Silviken

Psykolog og forsker Anne Cathrine Silviken.

Foto: Liv Inger Somby, NRK

– Selvmordsproblematikk er et komplekst fenomen med mange ulike årsakssammenhenger på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Det er sjelden èn årsak til at mennesker går til det drastiske skritt å ta sitt eget liv. Det er ikke grunnlag for å hevde at de høye selvmordsratene blant samisk ungdom (15-24 år) i tidsperioden 1970-1998, kan forklares eller sees i sammenheng med press fra foreldre til å ta samisk på skolen. En slik sammenkobling fremstår faglig sett som spekualtiv, sier Silviken.

Silviken støtter Martinsen når det gjelder at Sametinget bør ta en aktiv rolle i det selvmordsforebyggende arbeidet i Sápmi, men forskeren er totalt uening i tiltaket som Frp-gruppelederen foreslår.

– Det vil si Martinsens utspill om at "vi ikke lenger har samisk på skolen for eksempel. De kan jo ha et tilbud utenfor skolen". I et selvmordsforebyggende perspektiv vil jeg heller foreslå det motsatte, en styrking av samisk identitet i skolen, språklig og kulturelt, påpeker Silviken.

Psykologen og forskeren gir også ros til Frp-Martinsen.

– Martinsen setter fokus på et viktig tema når hun viser til at barn og unge blir mobbet på grunn av samisk tilhørighet eller det at de tar del i samisk språkopplæring. Dette vitner om at det fortsatt er nødvendig med tiltak og bevisstgjøring for å endre negative holdinger og fordommer overfor den samiske befolkningen, sier Anne Cathrine Silviken.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.

Grunnloven, § 110a
Sametingsbygget i Karasjok

Frp sin største samepolitiske målsetting er å legge ned Sametinget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.