Hopp til innhold

Bekymret for KI-psykologer: – Burde ikke alene tilbys av kommersielle aktører

På nett er det enkelt å finne psykologhjelp, men det er ikke nødvendigvis et menneske på den andre siden av skjermen. Psykologforening ber myndighetene ta grep.

En PC-skjerm som viser frem forsiden til KI-psykolog-tjenesten. Vi kan også se ryggen og håret til Susanne som viser frem.

Flere private selskaper tilbyr samtaler med språkmodeller på nett.

Foto: Julie Helene Günther / NRK

– Slike tjenester burde ikke alene tilbys av kommersielle aktører, som har et profittønske, sier psykolog Kaja Asbjørnsen Betin.

Hun er styreleder i psykologenes forening for digital helse, og er opptatt av at tjenestene folk tar i bruk er kvalitetssikret.

Flere private selskaper bruker nå kunstig intelligens for å tilby terapi-tjenester.

Susanne holder telefonen i hånden. Håret og hendene hennes er synlig på bildet. På telefonen viser hun frem hvordan KI-psykologen ser ut.
Foto: Julie Helene Günther / NRK

Ved hjelp av trente språkmodeller og psykologiske metoder kan det for mange oppleves som om man snakker med en «ekte» psykolog.

Men om tjenestene er gode, til å stole på, eller ikke, kan være vanskelig for folk å vurdere.

– Hvis du har angst og depresjon, og blir desperat etter å få hjelp, da går du til det som finnes tilgjengelig uten at du har tid til kvalitetskontroll, sier Svein Øverland.

Han er psykolog og medlem i psykologenes forening for digital helse.

Les også Frykter unge bruker KI-psykologer: – Kan føre til desperate løsninger

Lars-Erik står ute. Foran han er det en brun stolpe. Bak ham er det en lengre trapp.

Mener myndighetene må ta grep

Mange googler symptomene sine før de går til fastlegen. Mennesker som har behov for psykisk hjelp vil enkelt kunne gjøre det samme, mener Betin.

Kaja Asbjørnsen Betin

Kaja Asbjørnsen Betin er styreleder i psykologforeningen for digital helse.

Foto: Ingar Sørensen

– Det er naivt å tenke at det ikke kommer til å bli brukt av folk som har behov for kvalifisert eller god hjelp, sier Betin.

Men ingen av KI-psykologene som man kan finne på nett i dag, er godkjent av det norske helsevesenet.

Psykologforeningen for digital helse mener det er på at høy tid at myndighetene tar grep og innfører KI-tjenester som folk kan stole på.

Svein Øverland

Psykolog Svein Øverland mener det kan være positivt med KI-psykologer, men mener også at det kan være flere fallgruver.

Foto: Robert Rønning / Robert Rønning / NRK

– Jeg synes de er altfor trege. Man driver på med KI i kreftbehandling, trafikkavvikling og det meste så hvorfor ikke med psykisk helse? sier Øverland.

Må gjøres på en trygg måte

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap) synes kritikken fra fagfolkene er god.

– Vi trenger et utålmodig fagfolk som tupper oss litt i rumpa. Det gjør at vi kommer videre, sier Rønning-Arnesen.

Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet.

Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen sier det er viktig at folk får trygg og god helsehjelp.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

Det må også være fagfolkene som ser at dette her er viktig. Og så må vi ramme det inn på en god måte, og følge det opp så det kommer pasientene til gode.

Bare det siste året har kunstig intelligens blitt tatt i bruk i andre deler av helsevesenet.

– Vi jobber med gode strategier for KI og bruk av KI i helsetjenesten innenfor alle fagområder, så har man nok kommet litt lenger innenfor somatikken, sier Rønning-Arnesen.

I opptrappingsplan for psykisk helse så er vi tydelig på at vi må ta bedre i bruk de digitale mulighetene som finnes, forteller hun.

Men det er veldig viktig for oss at dette gjøres på en trygg og god måte, og at vi har grep om utviklingen når vi vet hva vi står ovenfor når det gjelder KI.

Ble overbevist av KI-psykolog

Psykolog Susanne Lund-Høie har tatt saken i egne hender, og har blitt medeier i et selskap som tilbyr KI-psykologer.

Psykolog Susanne Lund-Høie smiler. Hun står ute og bak henne er det et tre.

Susanne Lund-Høie er medeier i et selskap som tilbyr samtaler med «KI-psykologer».

Foto: Julie Helene Günther / NRK

Hittil har rundt 1000 personer tatt i bruk tjenesten deres «Heartfelt Services», som er laget av utviklere på Island.

De tilbyr samtaler med flere virtuelle «terapeuter».

– Vi prøver å gjøre de ganske forskjellige. Ulike typer terapier fungerer for forskjellige mennesker og for ulike livssituasjoner, sier Lund-Høie.

En PC-skjerm som viser frem forsiden til KI-psykolog-tjenesten. Vi kan også se ryggen og håret til Susanne som viser frem.

På skjermen vises de tre virtuelle «terapeutene» som selskapet tilbyr folk å snakke med på nett.

Foto: Julie Helene Günther / NRK

Før Lund-Høie ble medeier testet hun av nysgjerrighet ut tjenesten. Den er trent på en psykologisk metode som hun selv praktiserer.

– Dette er et nytt felt som kommer til å bli stort enten vi vil eller ei. Det vi som psykologer kan gjøre, er å bli med på det og være med på å utvikle tjenestene, sier Lund-Høie.

Mange venter på å få time hos psykolog. Kunstig intelligens kan hjelpe de som ikke får hjelp, mener Lund-Høie.

Realiteten er at det er veldig mange som ikke får hjelp. Det er for lite penger i helsevesenet.

Men hun er opptatt av at teknologien ikke skal erstatte vanlige psykologtimer.

– Vi må ha tunga rett i munnen. Det er et stort potensial i å bruke disse tjenestene. Samtidig som det kan gå galt i feil hender.

Ingen godkjenning

KI-psykolog-tjenesten har ingen form for godkjenning av norske myndigheter, som sier noe om hvorvidt tjenesten er trygg å bruke.

Statssekretær Rønning-Arnesen sier de ønsker at folk søker hjelp gjennom det offentlige.

Men utelukker ikke at det kan være aktuelt å få på plass ordninger som kan kvalitetssikre private selskapers KI-tjenester.

– Vi ønsker å kunne ha en type godkjenningsordning. Men her er det viktig at vi går stegvis frem, at det rammes inn på en god måte, og at ikke det blir fritt frem. Fordi det må være validerte tjenester, sier Rønning-Arnesen.

Les også Kunstig intelligens hjelper Gry med å «se»: – Gir en selvstendighet

Gry Berg bruker teknologi for å få hjelp til å finne matvarer i butikken. Hun er blind og jobber i Blindeforbundet. Hun står inne i en matbutikk. I hånden holder hun en kartong Kefir, mobiltelefonen og en stokk. Ved siden av henne er et skap med meieriprodukter.