– Uakseptabelt å innføre lulesamisk i pitesamisk område

Det lulesamiske senteret Árran har reist navnesak på samiske stedsnavn som ennå ikke finnes i Sentralt Stedsnavnregister (SSR).

Flere av navnene omfatter også det pitesamiske området i Bodø kommune. Stedsnavnene som er foreslått er på lulesamisk.

Styreleder i det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Lennart Ranberg, kaller dette for en uakseptabel handling.

Trenge seg inn

Ranberg understreker at han støtter det lulesamiske arbeidet med stedsnavn, men synes prosjektet kan legges på is inntil pitesamisk ortografi er godkjent.

– At de skal trenge seg inn i pitesamisk område med lulesamisk, der det overhode ikke hører hjemme, er helt uakseptabelt og usmakelig.

– Det er jo Árran som har reist navnesaken, og de vet at vi arbeider med ortografien for pitesamisk. Vi tar sikte på at vårt eget skriftspråk skal bli godkjent så snart som mulig, sier Ranberg.

Les: Den harde kampen om samiske skilt

Diskriminerende

I forskriftene til stedsnavnloven heter det at lulesamisk skal brukes fra Tysfjord kommune i nord til Meløy kommune i sør. Det omfatter også hele det pitesamiske området på norsk side.

Det pitesamiske miljøet har de senere årene revitalisert seg. Første ordbok ble lansert tidligere i år, og pitesamisk grammatikk er også utarbeidet.

Les om det her: Denne nylanserte ordboka skal redde et svært truet språk

Arbeidet med å få ortografien til pitesamisk godkjent er i gang, opplyser Lennart Ranberg som mener stedsnavnloven virker diskriminerende.

– Stedsnavnloven ble jo skrevet lenge før alt dette arbeidet var aktuelt. Nå virker stedsnavnloven diskriminerende overfor det pitesamiske. Og man kan jo spørre seg om den delen av loven er i strid med ILO-konvensjon nummer 169 om urfolks rettigheter.

En lovendring må jo til for å få pitesamiske stedsnavn på kart. Hva vil dere gjøre med denne konkrete navnesaken?

– Vi foreslår at de tar til fornuft, og legger hele saken på is til vi har fått ortografien godkjent.

Les også: – Manglende skilting er uverdig. Systemet svikter.

Forholder seg til loven

Direktøren i det lulesamiske senteret Árran, Lars Andreassen reagerer på Ranberg sitt utspill, og sier Árran bare har gjort jobben i forhold til lov og forskrifter, og i henhold til de prosjektmidler de hadde til rådighet.

– Vi hadde et stedsnavnprosjekt over flere år i pitesamisk område sammen med det pitesamiske miljøet. Der finnes mange registrerte stedsnavn fra før, men de er skrevet på lulesamisk fordi stedsnavnloven sier det. Det er ikke noe som Árran har funnet på.

Kan ikke Árran vente med dette tiltaket?

– Det er jo et forskningsarbeid. Skal vi da la være å publisere forskningsresultater fordi det kanskje bli en pitesamisk ortografi i framtiden?

– I det lulesamiske området var det skrevet med nordsamisk ortografi inntil lulesamisk ble godkjent som skriftspråk. Dersom pitesamisk får godkjent sin ortografi, og stedsnavnloven endres, vil det jo være naturlig at det da skal skrives på pitesamisk, avslutter Lars Andreassen.

Les også: Redd for at kulturarven havner på feil sted