Hopp til innhold

Oslo på samisk: Kjemper for navnet Oslove, selv om sametingets fagfolk mener det er feil

Oslove kan bli det samiske navnet på Oslo. Fagfolk er uenig, men et åpent møte på Samisk hus i Oslo viser at folkerøsten ikke nødvendigvis bryr seg om det.

Inga Marie Nymo Riseth

LOKALT ENGASJEMENT: Inga Marie Nymo Riseth (31) vil at det samiske navnet på Oslo skiller seg fra den norske måten å skrive navnet på. Derfor må det bli Oslove, som mange sørsamer kaller hovedstaden, mener hun.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Folkerøsten skal telle, mener Inga Marie Nymo Riseth.

Under et åpent møte på Samisk hus i Oslo var det stor enighet om at Oslove er det riktige samisk navnet på hovedstaden.

Riseth syns at argumentene for bruken av Oslove-navnet var gode.

Hun mener det bør vektlegges at det nå er samiske organisasjoner som allerede bruker Oslove.

Folkemøte om samisk navn på Oslo på Samisk hus

STOR ENIGHET: I overkant av 20 personer deltok på folkemøte på Samisk hus om samisk navn på Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Samisk stedsnavntjeneste, som på vegne av Sametinget gir råd til Oslo kommune i denne saken, har derimot ikke Oslove med i sitt forslag.

De viser til at det er altfor få skriftlige kilder om bruken av det sørsamisk ordet Oslove.

– Jeg syns det er litt vanskelig, fordi jeg ellers er opptatt av å lytte til fagfolk, sier Riseth.

I denne saken er det likevel noe annet som er viktigere for henne.

– Det blir en følelsessak for meg. Jeg mener det er viktig at det vises at det er samisk navn, og at vi også synliggjør det sørsamiske med det navnet, sier hun.

Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.

OSLOVE: Dette skiltet er godt synlig på Samisk hus i Dronningens gate i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Les også Hovedstaden kan bli Oslove: – Føles nærmere hjertet

Samisk flagg utenfor Oslo rådhus

Oslove eller Oslo?

Det sittende byrådet i Oslo varslet i 2019 at de vil ha samisk navn på hovedstaden.

De har nå to konkrete forslag å velge mellom.

Faginstansen Samisk stedsnavntjeneste foreslår at navnet Oslo brukes, sammen med det samiske ordet for kommune:

  • Sørsamisk: Oslon tjïelte (Oslo står i genitiv. Sørsamisk har genitivendelse -n.)
  • Lulesamisk: Oslo suohkan (Lulesamisk har ikke genitivendelse)
  • Nordsamisk: Oslo suohkan eller Oslo gielda (Nordsamisk har ikke genetivendelse. I de østlige nordsamiske dialektene brukes gielda om kommune, mens i de vestlige dialektene brukes ordet suohkan. Derfor kan både gielda og suohkan brukes.)

Mens de samiske organisasjonene i Oslo foreslår følgende skrivemåte for Oslo kommune:

  • Sørsamisk skrivemåte for Oslo kommune: Osloven tjïelte
  • Sørsamisk skrivemåte for Oslo: Oslove
  • Lulesamisk/nordsamisk skrivemåte for kommunen: Oslo suohkan
  • Lulesamisk/nordsamisk skrivemåte for Oslo: Oslo

Hva bør det samiske navnet på Oslo være?

– Ingen dikter opp nytt navn

Sametingets faginstans kommenterer ikke debatten rundt Oslove-navnet.

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

FØLGER LOVEN: – Det viktige her er at Oslo kommune fatter vedtak etter stadnamnlova og innfrir etter konsultasjonslovens regler, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Foto: Vaino Rensberg / Sametinget

Sametingsrådet pleier heller ikke å ha meninger i slike navnesaker. Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen synes det er viktig at samer som lokalt er engasjert i saken blir hørt.

Han påpeker at i denne saken er det ingen som foreslår å dikte opp nye navn på Oslo.

Slik jeg forstår saken så handler det blant annet om formen Oslove er blitt brukt og er i bruk av sørsamiskspråklige eller ikke. Der ser fagfolkene ut til å være uenig. Sametingsrådet er innstilt på at kommunen som navnemyndighet gjør en helhetlig vurdering i saken. Jeg ser frem til å få vedtatt et samisk navn på hovedstaden i Norge, sier Mikkelsen.

– Lokal aksept for Oslove

På folkemøtet fortalte Mikkel Berg-Nordlie, fra Samisk foreldrenettverk i Oslo og omegn, om bruken av Oslove-navnet.

Han viste til at søk gjort av Giellatekno, Senter for samisk språkteknologi ved universitetet i Tromsø, viser at navnet har vært brukt av sørsamiske kilder.

Mikkel Berg-Nordlie

OSLOVE BRUKES: Mikkel Berg-Nordlie, fra Samisk foreldrenettverk i Oslo og omegn, forteller at Oslove-navnet er i daglig bruk blant samer i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Det er også i nyere tid flere foreninger som har tatt i bruk Oslove-navnet. Blant annet bruker ungdomsorganisasjonen Oslove Noereh dette navnet på Oslo.

Berg-Nordlie tror dette forklarer hvorfor mange samer i Oslo ønsker navnet.

– Jeg tror at det er fordi det her har blitt en lokal aksept for det. Etter at ungdomsorganisasjonen i 2015 tok fram navnet, som ikke var så kjent blant annet fordi mange her i byen har nordsamiskspråklig bakgrunn, når dem da døpte organisasjonen sin det, så ble det allmenn informasjon om hva det var for noe, sier han.

Navnet Oslove har etterhvert også dukket opp flere steder som på Samisk hus, i media og det kom i lokal bruk, forklarer han.

– Hvis Oslove også kommer på skilt og kart, så vil det veldig sterkt markere det samiske ved Oslo, sier Berg-Nordlie.

Torhild Pedersen

VIL HA OSLOVE: Torhild Pedersen, med røtter fra Vesterålen, ønsker at det samiske blir mer synlig i hovedstaden. Da må Oslo bli Oslove, mener også hun.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Upløyd mark

Det er historisk sus over denne navnesaken på flere måter.

Oslo kommune er nemlig etter en lovendring i 2021, pålagt å konsultere samene i Oslo om navnesaken.

Den første konsultasjonen var på Oslo rådhus mandag. Flere samiske organisasjoner samarbeider om dette, og sammen møtte de byrådets administrasjon for samtaler.

Det er en lang prosess før Oslo får samisk navn, og kulturbyråden Omar Samy Gamal vil ikke mene noe om navnevalget nå.

Byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo Omar Samy Gamal

VIL HA SAMISK NAVN PÅ OSLO: Omar Samy Gamal er kulturbyråd i Oslo.

Foto: Sturlason

Jeg har stor respekt for den konsultasjonsprosessen som nå skal pågå mellom min administrasjon og representanter for samiske organisasjoner i Oslo. Derfor vil jeg ikke forskuttere noe nå, sier Gamal.

Han er tydelig på at kommunen tar saken og dialogen med samene på alvor.

Jeg tror konsultasjon etter den nye Sameloven fra 2021 blir en god ramme for dialog. Det er jo litt upløyd mark for kommunen ettersom dette er et nytt lovverk.

Les også Oslo kan bli Uslu – unge kvener vil ha offisielt kvensk navn på Oslo

Emelie Nilsen er kvensk fra Nesseby, men har bodd i ni år i hovedstaden.

Korte nyheter

  • Sámi Grand Prix vinneren gir ut ny låt

    Vinneren av årets Sámi Grand Prix, Bycecilia eller Cecilia Dyrøy gir ut ny låt, «Mov orremes mïrhtoe (My Brand New Disaster)».

    Låten har en interessant blanding av både engelsk og sørsamisk tekst som vil fange nysgjerrigheten til et stort publikum.

    Med den perfekte miksen av fengende hooks og uimotståelige rytmer vil den garantert få deg til å danse fra start til slutt, skrives det i pressemeldingen.

    Bycecilia er unik og nyskapende, og tar det tradisjonelle sørsamiske språket inn i en fargesprakende og moderne atmosfære, samtidig som hun har et mål om å ta tilbake sitt hjertespråk igjennom musikken.

    Loga sámegillii

    Bycecilia, dahje Cecilie Dyrøy, oaččui eanemus jienaid ja vuittii lálvunoasi lávlagiin Mannem åajaldahteme. Lei vuosttaš háve go son lávllui sámegillii.
    Foto: Dragan Cubrilo / NRK
  • Sámi Grand Prix vuoiti almmuha ođđa lávlaga

    Dán jagi Sámi Grand Prix vuoiti, Bycecilia dahje Cecilia Dyrøy almmuha ođđa lávlaga, «Mov orremes mïrhtoe (My Brand New Disaster)».

    Lávlagis lea miellagiddevaš teakstaseaguhus eaŋgalasgillii ja máttasámegillii. Dát boktá sáhkkiivuođa olu olbmuin.

    Ritmat ja geasuheaddji šuoŋat oččodit guldaleaddji dánsut álggus gitta lohppii, čállo preassadieđáhusas.

    Les på norsk

     Bycecilia eller Cecilia Dyrøy gir ut ny singel
  • Aila Biret Selfors forsvarte sin doktoravhandling

    I går gjennomførte Aila Biret Selfors et vellykket forsvar av sin juridiske doktoravhandling om anerkjennelse av samiske landrettigheter, skriver UiT Norges arktiske universitet.

    Introduksjonen til disputasen gjennomførte hun på nordsamisk, og ble simultantolket til norsk for den mindre samiskspråkkyndige delen av forsamlingen. Der er første gang i fakultetets historie.

    Selfors forklarte publikum at avhandlingen gjør et tydelig skille mellom samerett og samisk rett. Hun forklarer at sameretten betegner norske rettsregler som angår samene som folk. Derimot omfatter den samiske retten samenes egen rett og rettsoppfatninger.

    Sentrale problemstillinger i avhandlingen er hvordan landrettigheter oppstår etter samisk rett, og i hvilket omfang den samiske rettsoppfatningen anerkjennes innenfor rammene av norsk rett.

    Loga sámegillii

    Aila Biret Selfors
    Foto: UIT