Direktøren for det lulesamiske senteret Árran reagerer på det han kaller for et klassisk eksempel på at ting ikke skjer så fort i praksis.
– Det berører utrolig mange ulike punkter som blir tatt opp om hvorfor det ikke skjer. Ressursmangel, direkte motvilje blant enkelte ansatte, rutinesvikt, og kanskje en liten dose kompetansemangel, sier direktør Lars Andreassen.
Reaksjonen hans kommer i kjølvannet av et nyhetsoppslag som viser at lulesamiske stedsnavn ikke brukes på skilt.
NRKs oppslag avdekker at myndighetene i Norge vet at det finnes minst 57 lulesamiske stedsnavn der det allerede finnes norske skilt. Men hittil er bare et eneste sted, nemlig Bodø, skiltet på lulesamisk.
Stedsnavnloven er tydelig på at Statens vegvesen skal skilte på samisk når det finnes samiske navn som brukes av folk som bor fast på stedet, understreker leder for Klagenemda for stedsnavnsaker og jussprofessor Marit Halvorsen.
- Les hele historien:
Viktig for samene
Lars Andreassen understreker hvor viktig også skilt er som et symbol, og for samers identitet og tilhørighet.
– Det vekker mye følelser. Det viser at her er vi, og her finnes det samer. Det er jo derfor det er så viktig for oss. Ja, her bor vi. Dette er også vårt sted.
Kakelotteri
Direktøren på det lulesamiske senteret irriterer seg over at økonomi skal være en unnskyldning for ikke å skilte på samisk.
– Samiske stedsnavn ble jo i sin tid skrevet ut av kartene, og det var jo offentlig politikk. Det sto ikke i mangel på ressurser i sin tid å fjerne de samiske stedsnavnene. Men nå når vi vil ha dem tilbake, fordi det er vår kulturarv, da blir det noe annet.
– Vi har et rekordstort statsbudsjett. Så får vi høre at staten ikke har råd til å sette opp et veiskilt når de bygger veier til flere milliarder. Hvis det er så dårlig stelt, så foreslår jeg at Árran lanserer et kakelotteri for å hjelpe dem neste gang de har problemer med å sette opp et samisk veiskilt.
- Les også:
– Bare symbolpolitikk?
Andreassen stiller også spørsmål ved politikken som sier det skal satses mer på samisk, at samisk identitet skal synliggjøres, og at det skal være samiske skilt.
– Når ikke skiltene kommer opp er det også symbolpolitisk. Hvilke signaler sendes da ut. Da spør vi oss: Er det bare symbolpolitikk at den samiske kulturarven skal tas vare på?
– Det er systemet som helhet som svikter. Man er ikke vant til å ta hensyn til det samiske.