Den tidligere samerettsforkjemperen John Trygve Solbakk fra Båteng i Tanadalen, har fått en ny utfordring; denne gang for å redde den sjøsamiske bosettingen og kulturen.
kommer fra sjøsamen Valerius Hildonen-Nilsen fra Olderfjord i Porsanger kommune.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
–Svaret mitt kan høres deprimerende ut. Men det er jo dette de sentrale myndigheter, både på fylkes og nasjonalt nivå, synes å ville, mener Solbakk.
HØR:
Han er enig med de som roper varsku:
– Den sjøsamiske kulturen slik vi kjenner den fra generasjoner tilbake, holder på å dø ut. Forklaringen for det ligger selvfølgelig i bosettingsgrunnlaget.
– Skal den sjøsamiske kulturen og kystkulturen for øvrig i nord, kunne overleve, så må folket her få anerkjent sine historiske fiskerettigheter i havet utenfor. Så lenge denne lovbestemmelsen ikke er til stede, så er det andre som stikker avgårde med ressursene. Hva skal folk da gjøre, spør ČSV-veteranen retorisk.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Solbakk tror ikke at ekstrakvoten på 3000 tonn som Stortinget har vedtatt i forbindelse med Kystfiskeutvalgets innstilling, vil bidra til å sikre det fremtidige næringsgrunnlaget i sjøsamiske områder.
Usikker på utfordringen
John Trygve Solbakk er «ČSV»-veteran (ekstern lenke).
På 1970- og 1980-tallet sto denne samebevegelsen i spissen for en samepolitisk utvikling som på mange måter var en vårløsning. Unge samer ville ha tilbake alt de hadde mistet; rettighetene til land og vann, språket, kofta, stedsnavn, selvstyre m.m..
– «Krigen» som oppstod den gang, endte med etablering av Sametinget som et talerør for den samiske befolkningen, forklarer Solbakk.
– Selv om alt ikke ble slik vi ønsket det, viser dette likevel hvilken kraft samebevegelsen hadde den gang i forhold til statsmakta.»
I januar tok Solbakk initiativ til dannelse av «Ođđa ČSV” (på norsk: «Ny ČSV»). Bevegelsen har ingen formell styre. Men allerede nå ligger det en ny utfordring i fanget, nemlig å redde den sjøsamiske kulturen. Solbakk er usikker på om de skal ta utfordringen
– Det vil være vanskelig få tilbake den den tradisjonelle sjøsamekulturen som er basert på kombinasjon mellom småbruk og fjordfiske. Utviklingen i samfunnet har ført til at vi ikke kan gå tilbake til denne gamle levemåten.
– Ny bevegelse må vokse fra grasrota
Men Solbakk vil følge nøye med i debatten.
Forskerne har varslet katastrofealarm for den sjøsamiske kulturen dersom utflyttinga fra de sjøsamiske områdene fortsetter.
– Når det materielle grunnlaget for deres næringsvirksomhet forsvinner, så forsvinner også levebrødet. Derfor flytter folk, mener historiker Steinar Pedersen.
Den siste debatten om manglende levering av fisk fra Røkke-trålerne til fiskeindustrien i nord, gjør at frustrasjonen sprer seg.
– Dersom folket sjøl vil trykke på alarmknappen, så vil vi selvsagt lytte til dem og bidra til at det blir mer fart i diskusjonen om temaet. Vi kan være med på å spre kunnskap, svarer John Trygve Solbakk.
– Trenger ingen ny samebevegelse
Ikke alle er begeistret for tanken om ny samebevegelse.
Artikkelen fortsetter under bildet:
– Vi har Sametinget. Derfor trenger vi ingen ny ČSV-bevegelse for å redde den sjøsamiske kulturen, mener fylkespolitiker Ellen Kristina Saba (H).
Fylkestingsrepresentanten fra Tana i Finnmark, er leder i komiteen som skal lage forslag til samepolitisk program for Høyre for neste valgperiode.
Selv om Saba innrømmer at politikerne kan sove i timen i forhold til utfordringene i sjøsamiske områder, så er hun ingen forkjemper av store bevegelser.
– Slike bevegelser kan slå begge veier, men sjansen for å mislykkes er mye større enn å lykkes. I neste omgang kan det bli vanskeligere for oss politikere til å jobbe videre med utfordringene som ligger i sjøsamiske områder.
– Store bevegelser kan virke forstyrrende og ødelegge det systematiske arbeidet som er nødvendig for å nå frem med sitt budskap til de rette personene.
Men i selve saka er Saba enig med de som kjemper for en ny samebevegelse:
– Reindriftsnæringa har fått sine rettigheter på plass. Nå er det på tide å rette fokuset på den sjøsamiske kulturen. Veien å nå frem med budskapet til sentrale myndigheter er å drive med opplysningsarbeid. Det trenger ikke å være vanskelig, men kan ta mye tid.
HØR: