Hopp til innhold

– Vi trenger nye ČSV-ere

Sápmi trenger en ny ČSV-periode, mener John Trygve Solbakk, som fredag leder et seminar om dette i Båteng i Tana.

John Trygve Solbakk

John Trygve Solbakk mener ČSV-ere må tilbake i rampelyset.

Foto: Mattis Hætta/NRK

– Samene opplever et utrolig press mot det samiske fra storsamfunnet og vi trenger folk som sier ifra om at dette er galt, sier Solbakk.

Fruktbart

Fredag inviterer nettverket «Ođđa ČSV» til seminar i Båteng i Tana.

– Det samiske folk trenger nye ČSV-ere som jobber for det samiske folk, sier John Trygve Solbakk, som er seminarleder.

Det første ČSV-møtet ble holdt i Kautokeino i 1970 og etter det kom en ČSV-periode i Sapmi som varte til langt ut i 1980-årene.

– ČSV-perioden var fruktbar og vi fikk blant annet Sametinget. Etter at Sametinget ble etablert forsvant de såkalte ČSV-erene, sier Solbakk.

Hva nå?

John Trygve Solbakk beskriver en ČSV-er som en person som jobber aktivt for det samiske samfunnet.

– Etter at Sametinget ble etablert forsvant disse personene fra den politiske arena og samfunnsdebatten og nå er det på tide å få disse aktive personene fram i rampelyset igjen, sier Solbakk.

Temaet i seminaret er hva samene har oppnådd siden 1970 - og hva nå.

– Seminaret kommer til å avgjøre om vi trenger en ny ČSV-periode i Sapmi i fremtiden, sier John Trygve Solbakk.

Han oppfordrer folk til å møte opp. Seminaret begynner klokken 15.00 på fredag i Båteng i Tana.

Korte nyheter

  • Guovdátjin la ruhtabáhtso

    Árran julevsáme guovdásj Ájluovtan la jårggålam millijåvnnåvuollájbáhtsov ruhtabáhtsuj.

    Guovdátjin la vargga akta millijåvnå badjelbátso.

    2023-ruhtalågo vuoset 987 487 kråvnå badjelbátson, ja jage åvddåla lij 1 475 477 millijåvnå vuollájbáhtson.

    Ruhtbátsujn máksá åvdep massemav, mij ij la gåbtjåduvvam.

    Vuododum direkterra Beate Ráhka-Knutsen subtsas NuorttaSálto avijssaj oajvvesivva la gå li nahkam maŋedim prosjevtajt tjadádit.

    – Miján li læhkám gålmmå maŋedim prosjevta, guokta dájs li tjadáduvvam jagen 2023 – E-åhpadus ja gietjav julevsáme mánájgirje almodime. Maŋemus prosjækta, Bååstede, tjadáduvvá dán jage. Mij lip organisasjåvnån buoragit barggam, ållu buorre láhkáj, tjuottjot direkterra.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK
  • Háliidit rahpat ruvkke Stihkenis Ruoŧas

    Västerbottena Leanastivra galgá fas cealkit oainnuset ruvkerahpamii Stihkenis Jámtties, čállá SVT Sápmi. Peter Hjorth, Vilhelmina Mineral AB hoavda, dadjá ahte fitnodat lea ođđa ohcamušas váldán vuhtii boazoealáhusa.

    Earret eará galget dušše roggat dálvet ja fievrrideapmi galgá dahkkot Norgga bokte. Guovllu čearut vuosttildit ruvkke go oaivvildit ruvkke čuohcá boazodollui. Lea Báktedoaimmahat mii dahká dan loahpalaš mearrádusa.

  • Gånågis Harald (87) hæhttu binnebut barggat

    Gånågis Harald la væddjám ja la uddni ruoptus virggáj boahtám. Åvddålijguovlluj viertti sån huoman binnebut barggat, diedet gånågisviesso.

    Gånågisá álldara diehti binneduvvá barggodåjma ihkeven ájggáj.

    Dijmmá lij sujna 431 barggodåjma.

    Gånågis galggá hájn dåjmadit ietjas konstitusjåvnålasj bargo, tjåhkanimijt ja audiensajt Slåhtan dållat ja vuolgget almulasj guossidimijda rijka miehtáj.

    Dat la vargga gáktsa vahko dan maŋŋela gå gånågis Harald skihppáj loaben Malaysian, ja skihppijvieso sisi tjáleduváj.