Hopp til innhold

– Vi trenger nye ČSV-ere

Sápmi trenger en ny ČSV-periode, mener John Trygve Solbakk, som fredag leder et seminar om dette i Båteng i Tana.

John Trygve Solbakk

John Trygve Solbakk mener ČSV-ere må tilbake i rampelyset.

Foto: Mattis Hætta/NRK

– Samene opplever et utrolig press mot det samiske fra storsamfunnet og vi trenger folk som sier ifra om at dette er galt, sier Solbakk.

Fruktbart

Fredag inviterer nettverket «Ođđa ČSV» til seminar i Båteng i Tana.

– Det samiske folk trenger nye ČSV-ere som jobber for det samiske folk, sier John Trygve Solbakk, som er seminarleder.

Det første ČSV-møtet ble holdt i Kautokeino i 1970 og etter det kom en ČSV-periode i Sapmi som varte til langt ut i 1980-årene.

– ČSV-perioden var fruktbar og vi fikk blant annet Sametinget. Etter at Sametinget ble etablert forsvant de såkalte ČSV-erene, sier Solbakk.

Hva nå?

John Trygve Solbakk beskriver en ČSV-er som en person som jobber aktivt for det samiske samfunnet.

– Etter at Sametinget ble etablert forsvant disse personene fra den politiske arena og samfunnsdebatten og nå er det på tide å få disse aktive personene fram i rampelyset igjen, sier Solbakk.

Temaet i seminaret er hva samene har oppnådd siden 1970 - og hva nå.

– Seminaret kommer til å avgjøre om vi trenger en ny ČSV-periode i Sapmi i fremtiden, sier John Trygve Solbakk.

Han oppfordrer folk til å møte opp. Seminaret begynner klokken 15.00 på fredag i Båteng i Tana.

Korte nyheter

  • Harila beallemuttus máilmmiolahusa geahččaleamis

    Čáhcesullolaš Kristin Harila lea gorgŋon čieža máilmmi 14 alimus váriid, mat leat 8.000 mehtera meara bajábealde, ja lea dál beallemuttus iežas geahččaleamis olahit máilmmiolahusa.

    Harila áiggošii goargŋut máilmmi 14 alimus vári jahkebeali siskkobealde, ja álggii goargŋumiin cuoŋománo 26.b. Dá lea nuppi geardi go son geahččala olahit dákkár máilmmiolahusa.

    Vuossárgga čuovganeapmái dieđihii Harila doarjujoavku ahte son lea gorgŋon Dhaulagiri vári, mii lea máilmmi čihččet alimus várri. Dhaulagiri lea Himalayas, ja lea 8.167 mehtera meara bajábealde.

    Nimsdai Purja:s dat lea máilmmiolahus dás, go goarkŋui máilmmi alimus váriid, mat leat 8.000 mehtera meara bajábealde 189 beaivvis 2019:s.

  • Balto tok medalje i hver øvelse – ÅM-mester igjen

    Sandra Maria Balto (15) vant sitt fjerde gull under ÅM i Nadderud i Bærum. Det er tredje gangen Balto, som svømmer for Karasjok svømmeklubb, blir ÅM-mester. Det skriver Karasjok svømmeklubb på sosiale medier. Balto tok medalje i alle fem øvelsene hun konkurrerte i – fire gull og ett sølv.

    Dette var Baltos siste stevne for Karasjok svømmeklubb. Nå tar hun en overgang til Bærumsvømmerne, skriver Karasjok svømmeklubb.

    Loga sámegillii.

    Sandra Maria Balto (16) ifra Karasjok er i norgestoppen i sin årsklasse i svømming.
    Foto: Elle Norvang
  • Balto faskii medállja juohke hárjehusas – fas ÅM-meašttir

    Kárášjoga vuojadansearvi vuoddji Sandra Maria Balto (15) vuittii iežas njealját golli ÅM-gilvvuin mat lágiduvvot Nadderudas Bæruma gielddas dán jagi, gos vuoddjit gilvalit earáin geat leat riegádan seamma jagi. Dá lea goalmmát geardi go Balto šaddá ÅM-measttir. Dan čállá Kárášjoga vuojadansearvi sosiála mediain. Balto gilvalii vihtta hárjehusas, ja vuittii njealje golli ja ovtta silbba. Dá ledje Balto maŋimuš gilvvut Kárášjoga vuojadansearvvi ovddas, ovdalgo gilvališgoahtá Bærumsvømmerne ovddas, čállá Kárášjoga vuojadansearvi.

    Les på norsk.

    Sandra Maria Balto (16) er i norgestoppen i svømming i sin årsklasse.
    Foto: Elle Norvang