Hopp til innhold

NSR-U: Ønsker «ČSV» tilbake

NSR-U ønsker tilbake ČSV og konfliktløsende metoden som samene tradisjonelt har brukt.

Piera Heaika Muotka

NSR-U styre: Foran fra venstre: Márjá Liissá Partapuoli, Saia Stueng, Ánná Káisá Partapuoli, Kai Henrik Skum. Bak fra venstre: Mikkel Rasmus Logje, Viktor Paulsen, Piera Heaika Muotka, Sara-Elén Kuhmunen.

Foto: Runar Myrnes Balto / NSR

– Vi vil lære medlemmene i NSR-ungdomsutvalg om historien til ČSV, sier NSR-U leder Piera Heaika Muotka(20).

Norske Samers Riksforbundets Ungdomsutvalg(NSR-U) samlet seg i Tromsø i helga. Med 8 nye styremedlemmer av totalt 10.

– Det er ganske vanlig at det skjer utskiftninger blant styremedlemmene i et ungdomsutvalg, sier Muotka.

– Ønsker ČSV tilbake

NSR-U styre har allerede begynt å planlegge strategi for neste års valg.

– Vi skal utvikle prinsipp-programmet til NSR med tanke på ungdom, allerede i neste måned, sier Muotka.

Hovedmålsetningen til ungdommen er å ta tilbake ČSV til politikken deres.

Leder Piera Heaika Muotka forteller at NSR-U planlegger å arrangere konferanse i april i Alta, med ČSV som tema.

– ČSV har en historie i våres parti. Jeg ønsker at medlemmene våres blir kjent med historien, og at vi tar i bruk ČSV i politikken våres igjen, sier Muotka.

I tillegg til ČSV vil ungdomsutvalget satse på skoledebatter og konsensus konfliktløsende metode neste år, forteller Muotka.

Konsensus-metoden

Lederen i NSR-U Piera Heaikka Muotka er født i Kirkenes, og har oppvokst både i Nesseby og Skånland. Mesteparten i Norland.

Når NRK Sápmi tar kontakt med Piera Heaika, sier han at de jobber mot neste år som er et viktig valgår, men også hvordan de skal jobbe og bli enige i sakene hvor det er motstridende meninger.

– Vi har tatt i bruk ny besluttningsmetode; Konsensus, som veldig enkelt betyr å snakke seg til enighet, sier Muotka.

Han forteller videre at metoden er flertallsdemokrati og knytter opp mot vestlig tankegang

– Konsensus-metoden er den originale metoden samene brukte, når de skulle ta beslutnninger i saker hvor det var tvister og uenigheter. Samene satte seg ned for å snakke om saken til de ble enige, sier Muotka.

Konsensus-metoden benyttes også av Suoma Sámi Nuorra og Sámi nuorra.


Korte nyheter

  • Den første spillefilmen for samisk ungdom har premiere på Toronto International Film Festival

    Loga sámegillii.

    Egil Pedersens debutspillefilm, «Biru Unjárga», har premiere på Toronto International Film Festival (TIFF) i september som en del av Discovery-programmet, som viser debut- og andrefilmer fra nye filmskapere.

    – Det er fantastisk for filmen å debutere på en så stor festival som Toronto International Film Festival, både for meg og alle skuespillerne, crewet og finansørene, sier manusforfatter og regissør Egil Pedersen til International Sami Film Institute.

    Toronto International Film Festival finner sted fra 5. til 15. september i Canadas største by, Toronto. Det forventes at nesten 500 000 besøkende vil delta på festivalen.

    Egil Pedersen og Sarah Olaussen Eira
    Foto: Pressebilde / Thomas Grotmol
  • «Biru Unjárga» čájehuvvo Toronto International Film Festiválas

    Egil Pedersen vuosttaš guhkesfilbma «Biru Unjárga» lea válljejuvvon čájehuvvot ovtta máilmmi stuorámus filbmafestiválain, Toronto International Film Festival (TIFF).

    – Lea hui illudahtti filbmii álggahit dákkár stuorra festiválas go Toronto Internationála Filbmafestiválas, sihke munnje, buot neavttáriidda, ja bargovehkii ja ruhtadeaddjiide, dadjá giehtačálli ja bagadalli Egil Pedersen Internašunála Sámi Filbmainstituhttii.

    Filbma čájehuvvo Discovery prográmma oasis ja lea vuosttaš sámi nuoraid guhkesfilbma.

    TIFF lágiduvvo čakčamánus Canada stuorámus gávpogis Torontos, ja lea vurdon ahte čohkke lagabui 500.000 filbmageahčči.

    Egil Pedersen og Sarah Olaussen Eira
    Foto: Pressebilde / Thomas Grotmol
  • Ådå suohkan Robek-lisstan

    Les på norsk.

    Andøy suohkan la Robek-lisstaj boahtám, diedet avijssa Vesterålen Online.

    Suohkan la mierredam ruhtalågov nievres netto doajmmabåhtusijn 35,2 millijåvnå kråvnåj ja lassegålojt 13,8 millijåvnå kråvnåj.

    Dav vuoset girjje Nordlánda Stáhtaháldadiddjes Andøy suohkanij.

    Mærrádus ij gal suohkanoajvev Kjell-Are Johansenav (Bb) alvaduhttá.

    – Diedijma galgajma Robek-lisstaj boahtet, valla soajttá daj sjaddá liehket viehkken åvddålijguovlluj bessat, javllá Johansen avijssaj.

    Andøy rådhus.
    Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK