Hopp til innhold

- Ikke alt er elendighet med fraflytting

- Det kan høres ut som en motsigelse. Men fraflytting kan også skape nye muligheter.

Helge Olaussen, Elle Marja og Heli Korhonen

Fraflytting har ført til at utvidelsesmuligheter samboerparet Helge Olaussen og Heli Korhonen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det mener Heli Korhonen, daglig leder av ”Olderfjord Hotell Russenes Camping”, og hennes samboer Helge Olaussen.

Selvsagt kan fraflytting også være problematisk. Men vi trenger ingen samebevegelse for å stoppe fraflytting, slik sambygding Valerius Hildonen-Nilsen tar til orde.

Nå har de store planer om utvidelse av bedriften. Denne muligheten har de fått etter at bygdeskolen og barnehagen ble lagt ned i 2009. De har likeså godt kjøpt opp alle bygningene som lå i Russenes oppvekstsenter.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Tidligere Russenes oppvekstsenter

Denne nedlagte skolebygningen som samboerparet Helge Olaussen og Heli Korhonen har kjøpt, skal brukes til leieformål.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

- Kjøpekontrakten med kommunen er allerede undertegnet, forteller de begeistret. De ønsker ikke å røpe kjøpesummen.

Bygningene vil de ominnrede til leieformål til priavate personer, turister og bedrifter. Med god markedsføring så tror de det er marked for dette.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Nedlagt barnehage

Her er den nedlagte barnehagen som samboerparet har kjøpt.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

- Olderfjord ligger nemlig i et naturskjønt område. Dette skaper muligheter for reiselivsvirksomhet. Det gjelder bare å legge forholdene til rette for det.

Omsetningen øker i helgene

Men også på andre måter har fraflytting fra området skapt nye muligheter, mener de to.

- Mange av de som har flyttet fra området til andre plasser, f.eks til Hammerfest eller Alta, kommer tilbake til Olderfjord i helgene, ofte fra torsdag til søndag. De trenger mat og bensin, og omsetningen på butikken øker i helgene.

I sin storhetstid har det bodd cirka 650 mennesker i Olderfjord og nærliggende bygder Smørfjord og Kistrand. Nå er det bare cirka 140 mennesker her.

Denne fraflyttinga har også ført til at masse hus er blitt solgt som hytter til folk som bor og jobber helt andre plasser.

- Disse kommer hit i helgene. Men det gjør også fraflyttere som har valgt å beholde husene sine i Olderfjord. Med bedre tilrettelegging kan vi gjøre området ennå mer attraktiv for folk som ønsker å ha dette som ferie- og fritidsparadis, mener de to.

- Så ikke alt trenger å være bare negativt med fraflytting.

De øyner også andre positive utviklingstrekk i området.

- Kommunen har planer om å bygge molo på fiskehavna i Smørfjord.
Også dette kan skape bedre muligheter for fiskerinæringen og reiselivet, mener de to.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK