– Jeg er klar for ny kamp

Skuespiller Nils Reidar Utsi mener det er fullt mulig å danne en ny samebevegelse slik sjøsamen Valerius Hildonen-Nilsen ønsker det. Denne gang for å redde den sjøsamiske kulturen.

– Klart det er mulig. Men det gjelder å finne et sted eller en sak som kan sette sterk nok fokus på saka, svarer Utsi.

• LES OGSÅ: Derfor flytter folk fra sjøsamiske områder
• LES OGSÅ: - Ikke alt er elendighet med fraflytting
• LES OGSÅ: Forsker slår katastrofealarm

Under Alta-aksjonen på 1970-80-tallet var Utsi den første men også den siste som politiet bar vekk fra nullpunktet i Stilla.

Nå er han klar for en ny kamp dersom befolkningen i sjøsamiske områder ønsker det.

– Dette er en meget viktig sak. Jeg har sjøl erfart at den sjøsamiske kulturen mange steder er utarmet og nærmest døende.

Artikkelen fortsetter under bildet:

– Noe må gjøres for å redde den sjøsamiske bosettingen. Og det ganske kvikt.

Utsi er ikke kjent bare som en rettighetsforkjemper men også som skuespiller. Han har spilt i flere norske filmer og teateroppsetninger, deriblant i filmen om «Kautokeino-opprøret» (2008) i regi av Nils Gaup.

– Vankelig, men ikke umulig

Nils Reidar Utsi er opprinnelig fra Austertana i Tana kommune. Nå er han bosatt i Kabelvåg i Lofoten.

Men han frykter for at det i kampen for de sjøsamiske rettigheter, kan bli vanskelig å få den samme oppmerksomheten som Alta-aksjonen fikk.

– Den ble suksessfull fordi vi da hadde et klart sted hvor vi kunne samles, nemlig i Stilla. Dette ble et nullpunkt.

Utsi ønsker ingen reprise fra Alta-aksjonen.

– I kampen om fjordbefolkningens rettigheter, kan det også bli vanskeligere å finne et slikt nullpunkt - ett sted eller én sak - som kan samle folk, ikke bare fra samiske miljøer, men gjerne også sympatisører fra andre steder i Norge.

Provosert av Røkke

– Kjell Inge Røkke med sine trålere, er en av de som er i ferd med å ta levegrunnlaget fra befolkningen i sjøsamiske områder, mener Utsi.

– Her er en sak som provoserer veldig mange i Nord-Norge.

• LES OGSÅ: – Kystflåten bør få Røkkes kvoter
• LES OGSÅ:

Røkke fikk i sin tid kjøpe en rekke fiskebedrifter med trålere og kvoter. Forutsetningen var at fiske ble levert til fabrikkene på land og sikret arbeidsplasser i nordnorske fiskevær og byer.

Men tidligere fiskeriminister Svein Ludviksen i Høyre har myket leveringsplikten til selskapet hans, Aker Seafoods.

I Brennpunkt som ble sendt i NRK 5. november kom det frem at Kjell Inge Røkke vil ha flere innbringende fiskekvoter i Nord-Norge. Samtidig vil han ha færre fiskemottak på land. Dette gjør den tidligere aksjonisten, Nils Utsi, rasende.

– Vi må stoppe Røkke trålernes herjinger i Nord-Norge. De henter fisken utenfor stuedøra til befolkningen her, men leverer nesten ikke noe tilbake..

– Siste håp

Utsi mener at i kampen for å berge småstedene i Nord-Norge, så bør man bruke urbefolknings-strategien.

– En slik strategi gjør det mulig å ta i bruk også internasjonale instrumenter. Ved hjelp av dette kan man få forbeholdt fjordområdene til lokalbefolkningen, mener Utsi.

Organisasjonssekretær i Samenes Folkeforbund (SFF), Halldor Valdeland-Hansen, mener at ideen om ny samebevegelse er en glimrende idé.

– Dette kan være den eneste veien å få myndighetspersonene til å innse hvilken urett den sjøsamiske befolkningen er utsatt for.

Han oppfordrer også andre samiske organisasjoner om å støtte ideen.

– Representanter fra forskjellige samiske organisasjoner bør tre sammen for å danne en tverrpolitisk kamp for å redde den sjøsamiske kulturen.

Halldor Valdeland-Hansen bor i Kvalsund, en av de kommunene i sjøsamiske områder som er mest utsatt for utflyttingen siden 1970-tallet.

– Eksistensgrunnlaget som har vært primæringene, er i ferd med å forsvinne. Hvis denne utviklingen fortsetter ser jeg ingen annen utvei enn å slå Kvalsund sammen med nabokommunen Hammerfest, mener Valdeland-Hansen.

• LES OGSÅ: – Viktig å diskutere sammenslåing

– Nok med Sametinget

Men ikke alle er like begeistret for ideen om ny samebevegelse.

Vi har Sametinget som kan tale samenes sak. Derfor trenger vi ikke noen samebevegelser, svarer fylkestingspolitiker Ellen Kristina Saba i Finnmark.

– Jeg liker ikke store bevegelser. Man kan lykkes og mislykkes. Men i denne saka frykter jeg for at det negative kan ta overhand. Dette kan det gjøre enda vanskeligere å berge den sjøsamiske kulturen, forklarer Saba,