NRK Meny
Normal

– Mirakelbabyen Landina er et Haiti i miniatyr

Da seks uker gamle Landina Saignon ble funnet i live i ruinene etter et sykehus i Haiti, trodde alle hun var foreldreløs. Sju måneder etter ble hun gjenforent med moren, Marie Miracle Seignon.

9240249

Landina overlevde i to dager i ruinene i Port-au-Prince. Nå bor hun i London, der hun fortsatt trenger omfattende behandling og flere operasjoner.

Foto: Tim Ireland / Pa Photos

Nå, snart ett år etter skjelvet, er mirakelbarnet en påminnelse om at krisen i Haiti er langt fra over.

Den britiske avisen Telegraph har oppsøkt Landina og hennes britiske fosterfamilie, som har tatt vare på henne siden februar.

LES OGSÅ: – Bildet av dehydrerte barn har festet seg på netthinnen

Overlevde i ruinene i to dager

Landina, som paradoksalt nok kan ha vært den eneste personen som overlevde på grunn av jordskjelvet, var i januar innlagt på et sykehus i Port-au-Prince med brannskader etter en boligbrann.

Da skjelvet inntraff og sykehuset kollapset, overlevde den hardt skadde jenta i to dager før hun ble funnet og sendt til et feltsykehus som ble drevet av Leger uten grenser.

Der ble hun tatt vare på av kirurgen David Nott, som kjempet for å skaffe Landina behandling i Storbritannia da det ble klart at hun ikke ville overleve uten.

Landina hadde alvorlige hodeskader, en amputert arm og kraftige brannsår. En nevrokirurg var ikke å oppdrive, og den antatt foreldreløse jenta hadde ikke pass.

Nott fikk til slutt hjelp fra organisasjonen Facing the World med å fly Landina til London, der hun ble operert for skadene.

Gjenforent med moren

Først i juli lyktes en frilansjournalist i å spore opp Landinas mor, som fortsatt var i live.

De to ble gjenforent i London, etter at slektskapet ble bekreftet gjennom en DNA-test.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Landina har fortsatt omfattende medisinske behov, og trenger en armprotese og flere operasjoner for å få tilbake hårveksten på hodet.

Derfor er det foreløpig ikke aktuelt å sende hende tilbake til den kolerarammede slummen i Port-au-Prince, der moren bor. Marie Miracle sier til Telegraphs reporter at hun heller vil la datteren bo i England.

– Jeg elsker datteren min, men Haiti er ikke et passende sted for et sykt barn. Jeg møter Landina igjen i neste liv. Det er bedre at hun får et lykkelig liv i England enn et miserabelt liv i Haiti, sier hun.

Nott forteller at dersom Landina skal tilbake til Haiti, må det skje før hun er 18 måneder gammel, for å unngå forvirring. Blir hun i Storbritannia, kan adopsjon bli aktuelt.

– Hun er på en måte et Haiti i miniatyr, og et symbol på viktigheten av oppfølging. Haiti er verre nå enn det var for 10 måneder siden, det er en åpen kloakk. På samme måte som jeg ikke kan hjelpe Landina for så å forlate henne, kan ikke verden svikte Haiti, sier han.

Cite Gabriel i Port-au-Prince, Haiti

Landinas mor bor i slumområdene i Port-au-Prince, som er hardt rammet av kolera. Her fra bydelen Cite Gabriel.

Foto: Guillermo Arias / Ap

Tidenes største hjelpeoperasjon

2010 har vært et uvanlig travelt år for hjelpeorganisasjonene. Jordskjelvene i Haiti og Chile og flommen i Pakistan har satt sitt preg på 2010.

Året startet dramatisk med det verste jordskjelvet i moderne historie i Haiti 12. januar. 250.000 mennesker mistet livet, og flere hundre tusen ble skadet.

I tillegg lå landet i ruiner, og mange hundre tusen innbyggere ble gjort hjemløse.

Les: Kan gå inn i historien som en av tidenes mest dødelige
Les: Dødstallene stiger i Haiti

I Haiti har Røde Kors i 2010 gjennomført sin største hjelpeoperasjon noensinne, opplyser generalsekretær Børge Brende.

– Det eneste som kommer i nærheten er tsunamien. Operasjonen i Haiti er krevende, og spørsmålet alle stiller seg er hvorfor det ikke har blitt bedre enn det det er etter en sånn massiv innsats. Svaret på det er at uten den innsatsen hjelpeorganisasjonene har gjort, ville Haiti det ha sett enda verre ut i dag, sier Brende til NRK.

Se video: – Oj, der var det et etterskjelv | «Nå går verden under»

Børge Brende i Haiti

Generalsekretær i Røde Kors, Børge Brende, på besøk i Haiti.

Foto: Andreas Bondevik / Scanpix

Starter ny kampanje i Haiti

Mens innbyggerne i Haiti kjempet for å overleve etter skjelvet, ble landet rammet av kraftig uvær , og i høst har de dårlige sanitærforholdene ført til en spredning av kolera , noe som har gjort situasjonen i landet enda verre.

Røde Kors har sykehus i landet, og vil nå starte en forebyggende kampanje med fokus på hygiene, forteller Brende.

– Vi sender ut fire millioner SMSer om koking av vann og mat og håndvask, og trapper opp kolerabehandlingen ved sykehuset Røde Kors driver. Vi har også sendt medarbeidere for se på andre spesielle tiltak, sier Brende.

– Den dramatiske koleraepidemien tar bå mye av vår oppmerksomhet. Men helsehjelpen begynner å hjelpe, og det er godt å se. Fremgangen hindres noe av manglende politiske avklaringer , så det tar tid å få ting på plass, sier han.

Video nsps_upload_2010_1_14_9_9_27_720.jpg

VIDEO: Ødeleggelsene i Haiti sett fra luften.

Måneden etter skjelvet i Haiti ble Chile rystet av et skjelv som var så kraftig at det forkortet døgnet og flyttet hovedstaden tre meter .

Rundt 500 mennesker omkom, og over to millioner ble berørt .

Disse katastrofene fikk mange til å spørre seg: Er vi inne i et jordskjelv-tiår?

– Enorme lidelser i Pakistan

Brende har også vært i Pakistan, som ble rammet av en katastrofal flom i høst. Over 20 millioner mennesker er rammet , og FN anslår at 1600 mennesker har mistet livet.

– De menneskelige lidelsene i Pakistan har vært enorme. Inn mot jula er det fortsatt hundretusener av mennesker som ikke har noe sted å bo. Spesielt nord i landet søker folk ly for vinteren, og de mangler fortsatt basale ting som tepper og telt, sier Brende.

Børge Brende i Pakistan

Børge Brende på besøk i Pakistan.

Foto: SALTBONES, Olav A. / SCANPIX

Les: - Meterdyp gjørme i flomområdene
Les: Tredobler norsk støtte til Pakistan

Grunnen til at så mange fortsatt lider etter at vannet har trukket seg tilbake er mangelen på et godt styresett og et utdatert flombeskyttelsessystem, forteller han.

Les: FN-sjefen om forholdene i Pakistan: En tsunami i sakte film

– Det er den verste flomkatastrofen i moderne tid. Ødeleggelsene i Pakistan er så enorme at det vil ta ti år å bygge opp det som ble ødelagt i det tempoet som er nå, sier Brende.

Les: FN: Verre enn tsunamien og Haiti

Dobbelt så ille som forrige tiår

Hjelpeorganisasjonene har lagt et hektisk tiår bak seg, men utsiktene for det neste er ikke stort bedre.

– Når det gjelder tiåret som vi nå er gjennom, har det vært en dobling av ødeleggelser knyttet til naturkatastrofer sammenlignet med tiåret før. I slutten av 2010 ser vi dessverre at tendensen fortsetter inn i det nye tiåret, sier Brende.

Ifølge Brende koster naturkatastrofeødeleggelser årlig rundt 190 milliarder dollar på verdensbasis, mens den samlede bistanden til fattige land er på 120 milliarder.

Les: Giverne svikter Haitis koleraofre | FN ber om milliardhjelp til Haiti | Økt givervilje blant nordmenn | Raja: Norge har mindre empati med muslimer

– Der er det allerede en differanse på 70 milliarder. Vi vet at naturødeleggelser har størst innvirkning på fattige land. Hadde husene i Port-au-Prince vært bygget som husene i San Francisco, ville skadene vært redusert til noen prosent av det de var, sier Brende.

– Tøffere og villere vær

Overlevende etter tyfonen på Filippinene

Overlevende etter tyfonen på Filippinene.

Foto: STRINGER/PHILIPPINES / REUTERS
Tyfonen «Fanapi» herjet i Kina

Tyfonen «Fanapi» herjet i Kina.

Foto: STR/TAIWAN / Reuters

2010 har heller ikke vært forskånet for stormer og uvær.

USA har for en gangs skyld sluppet billig unna, men i tillegg til monsunregnet i Pakistan har sykloner herjet i Sør-Asia, og både Europa og Sør-Amerika har blitt rammet av dødelige oversvømmelser:

– Tøffere og villere vær er en del av årsaken til flom, sykloner og orkaner som har rammet hardt. Når det gjelder tørke, ser vi økende ørkenspredning, områder som tidligere har vært bruk til jordbruk har blitt marginaliserte.

– Underliggende globale klimaendringer forsterker et slikt negativt bilde, sier Brende.

Les: Orkansesongen 2010 var hyperaktiv

NRKs årskavalkade: Nyhetsåret 2010

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 03030 eller 03030@nrk.no