NRK Meny
Normal

«App» er årets nyord

«App». Et ord du kanskje bruker daglig nå, men som knapt eksisterte så sent som i fjor. Hver eneste dag lages splitter nye ord. Vi har topp ti-listen for 2010.

Apps

Det har kommet for å bli, både fenomenet og ordet «app». Det mener språkforsker og førsteamanuensis ved Norsk Handelshøyskole i Bergen, Gisle Andersen. Han plasserer derfor ordet på førsteplassen på topp ti-listen over årets nyord i det norske språket.

Foto: Henrik Brattli Vold / NRK

Trond Giske

Næringsminister Trond Giske fikk sitt eget nyord på næringslivsrådet sitt: «Hummersupperåd».

Foto: Morten Holm / Scanpix
Karl Ove Knausgård

Karl Ove Knausgårds skriverier er utgangspunkt for et helt nytt verb: Å «knause».

Foto: Berit Roald / Scanpix
Vuvuzela

«Vuvuzelaen» var ikke brukt stort i det norske språk før fotball-VM i Sør-Afrika i sommer.

Foto: Frank Augstein / Ap

«App» er altså på topp, men det er jo litt dumt å starte der, så vi beveger oss ned til bunnen av listen - dog etter litt frem og tilbake fra prosjektleder ved Norsk aviskorpus og språkforsker ved Norsk Handelshøyskole i Bergen, Gisle Andersen.

- Det er litt vanskelig å rangere, for hva skal jeg rangere ut ifra? Om jeg tror de overlever? Hvor oppsiktsvekkende de er? Om de representerer en spesiell type orddanning? Bruksfrekvens?

Andersen lander på en slags kombinasjon, og som nummer ti havner da:

10. «Hummersupperåd»

Ordet ble først brukt av kommentator i Dagbladet, John Olav Egeland, i forbindelse med Trond Giskes næringslivsråd bestående av et knippe relativt vellykkede mennesker som ifølge Egeland skal «spre inntrykk av ung og rik dynamikk, men som ikke skal gi konkrete råd eller ha noen innflytelse»

- Dette er litt humoristisk, sier Andersen.

- Det er et interessant uttrykk fordi det er laget over samme lest som «supperåd», samtidig som det gir en indikasjon på at det er for fiffen. Men det vil ikke kunne brukes til så mye, derfor hiver jeg det på helt på slutten.

9. Å «knause»

Brukt om å skrive litteratur på Karl Ove Knausgård-måten eller også å snakke detaljert om opplevelser fra ens barndom.

- Dette er heller ikke spesielt mye brukt i vårt materiale, og jeg tror strengt tatt heller ikke det kommer til å bli brukt veldig mye fremover, ler Andersen.

- Derfor havner også «knause» også langt ned.

8. «Vuvuzela»

Meterlangt blåseinstrument med karakteristisk lyd, som vanligvis brukes av supportere på fotballkamper i Sør-Afrika.

- «Vuvuzela» forekommer rundt 850 ganger i vårt materiale - de fleste ganger under fotball-VM i Sør-Afrika, sier Andersen.

Han tror likevel ordet går en lysere fremtid i møte i det norske språk enn «knause».

- Og så er det interessant med importord annet enn fra engelsk, sier språkforskeren.

7. Å «fremsnakke» / «fremsnakking»

Å snakke positivt om noen som ikke er tilstede, som motord til «baksnakking».

- Dette er faktisk heller ikke så veldig mye omtalt i mediene, men det finnes en Facebook-gruppe som handler om «fremsnakking». Derfor har det fått en viss vekst, sier Andersen.

Les også: Er «framsnakking» et ord for ordboka?

6. «Flatbed»

Teknisk nyvinning som blant annet Norwegian har lansert; man kan nå bestille plass der man nettopp ligger flat på seng under lange flyvninger.

- Ordet er jo bare importert fra engelsk. Det burde vært oversatt, men da blir det «flatseng», og det finnes allerede, sier Andersen.

Derfor har det engelske ordet nå tatt bolig i det norske språk, og her har Andersen tro på at det blir.

5. «Varslernettsted»

Har vært brukt av norske nettaviser 98 ganger, hvorav 97 i år og én i fjor. Brukes som oftest i bestemt form og foran navnet på nettstedet som har vært på alle journalisters tunger de siste ukene: Wikileaks.

- Undersøkende journalistikk har fått sitt eget medium, og «varslernettsted» er en nyvinning både ordmessig og som fenomen, sier språkforskeren.

- Og nettopp dét er så typisk! legger han til. - Nyordene danner et slags speilbilde av samfunnsutviklingen. Store og viktige hendelser skrives og snakkes om - og avstedkommer språklig kreativitet.

Her kan du lese NRKs saker basert på Wikileaks-dokumenter.

4. «Ipad», «e-tavle», «nettbrett» og «leserbrett »

Fire ord som referer til det samme, nemlig en teknologisk brett eller skjerm som brukes til å konsumere (ikke produsere) innhold. Noen kan brukes til telefoni, andre ikke.

- Av de norske tror jeg mer på «lesebrett» enn «nettbrett», men helt ærlig tror jeg det proprietæret navnet «Ipad» vil stå sterkt fremover, sier Andersen;

- Det er slett ikke utenkelig at det blir leksikalisert (- altså går fra egennavn til fellesnavn).

3. «Monstermaster»

Kallenavn på de mye omdiskuterte høyspentmastene i Hardanger.

- Uttrykket har eksistert i et par-tre år allerede, men det har naturligvis fått en helt spesiell referanse i år, sier Andersen.

- «Monstermastene» er et fenomen som opptar veldig mange folk. Ordet er kanskje ikke så overlevningsdyktig, men det er et interessant eksempel på hvordan folks engasjement kan komme til uttrykk gjennom språket.

Ekte «monstermast»-sak: Tror ikke på monstermast-krangel

2. «Askefast»

Brukt til å beskrive de som ble sittende fast fordi fly ikke gikk da aske spredte seg med vinden etter vulkanutbruddet på Island tidligere i år.

- Dette representerer uhyre god språklig innovasjon ut fra lingvistiske kriterier, sier Andersen og innrømmer at dette er hans personlige favoritt-nyord for 2010.

- Det er så kort og konsist, og ved hjelp av tre stavelser får man formidlet et stort innhold; alle skjønner hva det vil si å sitte askefast.

Askefast 7905 kilometer hjemmefra

1. «App»

Forkortelse av det engelske ordet «application». Et ord som representerer en helt ny greie, nemlig et bittelite dataprogram som gjør en spesifikk jobb. Hvem som helst kan utvikle det - og laste det ned. Ordet forekom i fjor også, men det var først i år at bruken (både av ordet og tingen) tok av.

- Dette blir definitivt både et viktig ord OG fenomen fremover, sier Andersen.

- Derfor havner det helt klart på førsteplass på lista over årets nyord, ikke bare fordi det begynner på A.

«Samtalemedier»

Det var altså årets topp ti nyord, ifølge språkforsker Gisle Andersen.

Hva så med neste år?

- Det er vanskelig å spå, men jeg tror bloggeren Ida Jackson er inne på noe når hun skriver om «samtalemedier», sier språkforskeren.

- Vi har ennå ikke funnet det i vårt materiale, men jeg har en fornemmelse av at det kommer til å dukke opp veldig snart. Ida Jackson mener «sosiale medier» er et jålete uttrykk. Men det er jo egentlig et mer overordnet begrep, mens «samtalemedier» er mer begrenset, sier han.

Hva tror du om tjue-elleve?

- Ja! utbryter Andersen.

- Og det mener jeg også absolutt man skal bruke! Vi snakker om «nittenhundretallet», og den forenklingen er det ingen grunn til at vi ikke skal bruke nå også, i stedet for å snakke om to tusen-og noe. Så hvis du vil ha dét som nyord neste år: Gjerne for meg! Jeg håper i hvert fall at det slår an.

Hva tror du blir neste års nyord? Diskutér her: