Manshaus ville møte «jevnaldrende nasjonalister»: Ble bedt om å lese seg opp

I juni 2019 sendte Philip Manshaus den første mailen til en felles e-postadresse tilknyttet den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM).

Manshaus var åpen om at han ville ble medlem i organisasjonen:

«Hei. Jeg er en gutt i 20-årene og ser etter å danne meg et nettverk med likesinnede. Jeg er sentralt plassert i landet, da jeg bor i Oslo-området», innleder Manshaus e-posten.

Manshaus viste til at han første gang ble kjent med organisasjonen i 2018. Manshaus' netthistorikk viser at han allerede i perioden januar - mars 2018 gjorde søk etter organisasjonen på nettet.

«Setter pris på om dere kunne hjulpet med å komme i kontakt med jevnaldrende nasjonalister. Takk», skriver Manshaus til slutt i e-posten, og legger ved kontaktinfo.

Tidligere «redeleder»

Fredag vitnet Bernt Tommy Nyberg, eller Tommy Nyberg. Nyberg er tidligere «redeleder» i DNM på Østlandet, og deltok blant annet under en demonstrasjon i Borlänge i mai 2016.

Nyberg deltok sammen med et annet DNM-medlem på et rekrutteringsmøte med Manshaus i Oslo sentrum 11. juli 2019 - én måned før terrorangrepet. Ifølge Nyberg varte møtet rundt én time.

– Jeg fikk inntrykk av at det var en ryddig person, en vanlig ung gutt. En velordnet og velstelt bærumsgutt. Jeg ville brukt ordet normal, sier Nyberg.

Møtet fungerte ifølge Nyberg som et ansettelsesintervju, der man stiller hverandre spørsmål om familiebakgrunn, tidligere straffer og hvorfor de søker. Manshaus skal ha vært opptatt av innvandring fra muslimske land.

– Vi har våre standardspørsmål, men han snakket aldri om sine egne ideer. Han hadde ingenting å tilføre diskusjonen. Men han var mest bekymret rundt innvandring, sier Nyberg.

• Bakgrunn: Nå marsjerer de i gatene igjen

– Beskrev en normal oppvekst

Ifølge Nyberg ga Manshaus uttrykk for at han hadde kommet frem til synspunktene sine «ganske raskt», og at han hentet opplysningene sine fra nettet.

– Vi snakket om hvordan han hadde kommet dit han var i dag. Han sa det hadde gått fort til han hadde kommet til disse slutningene. Han beskrev barndommen og oppveksten som helt normal, med gode familieforhold. Det var ikke noe han hadde gått og tenkt på i oppveksten, sier Nyberg.

Forsvarer Unni Fries spurte om Nyberg fikk inntrykk av at Manshaus var godt forberedt og opplest på organisasjonen.

– Nei. Det inntrykket fikk jeg ikke i det hele tatt. Vi ba ham lese seg opp på hva vi gjorde i rapporter, det er alt fra turgåing til andre aktiviteter, sier Nyberg.

Nyberg sier han stusset over at Manshaus ikke kjente til flere aktiviteter DNM hadde vært involvert i. Han nevner en demonstrasjon i november 2018, der DNM endte i masseslagsmål med Antifa-medlemmer på Egertorget.

– Han kjente ikke til hendelser vi hadde vært med på, det virket nytt for ham. Om han var veldig opptatt av organisasjonen, burde han ha fått det med seg, sier Nyberg.

Netthistorikken viser at Manshaus I forkant av møtet 11. juli hadde gjort søk på nettet personene han skulle møte.

Kryptert epost

Nyberg sier det er vanlig at man ber medlemmene skaffe seg en kryptert e-post for å følge opp kontakten i etterkant av et slikt møte.

Det er dokumentert i retten at Manshaus opprettet en bruker på en kryptert epost-tjeneste med visningsnavnet «Jüdenjager» for å holde kontakt med DNM. Siste innlogging her var 28. juli.

Ifølge Filter Nyheter redaktør Harald Klungtveit tyder alt på at møtet med DNM gikk som planlagt.

Likevel fikk ikke Manshaus noe svar, og 28. juli sendte han en e-post for å purre. Purringen blir ikke besvart.

Under to uker senere drepte Manshaus stesøsteren Johanne Ihle-Hansen og angrep Al-Noor-moskeen i Bærum.

Klungtveit skriver i boka «Nynazistene blant oss» at årsaken til at Manshaus aldri hørte noe mer fra DNM, er at de to kontaktpersonene på det tidspunktet var en del av en utbrytergruppe som startet en ny organisasjon.

– «Spinhistorien» til den Nordiske motstandsbevegelsen er å si at hvis han hadde vært medlem hos dem, så hadde alt gått fint. Men vi har et konkret eksempel på at aktive medlemmer i DNM faktisk utfører terror, som i Gøteborg i 2017, har Klungtveit tidligere sagt til NRK.

• Les også: Tror ikke Manshaus har inspirert andre høyreekstreme: – Han har blitt latterliggjort av sine egne

– Ikke bra for vår sak om han var medlem

Nyberg fikk ikke spørsmål om Manshaus var et aktuelt medlem i retten fredag.

Han var heller ikke kjent med at Manshaus hadde purret på å bli medlem, før han satt i politiavhør. Han forklarer dette med at det var andre som hadde ansvaret for e-post-kontoen Manshaus sendte mailer til.

Nyberg beskriver DNM som «en lovlig politisk organisasjon», der vold er forbudt.

– I et sånt møte, om dere får inntrykk av at vedkommende vil gjøre voldelige aksjoner, hvordan reagerer dere? spør Manshaus' forsvarer Unni Fries.

– Da er han ikke aktuell som medlem, hevder Nyberg.

Han sier han ble overrasket da han fikk høre om drapet og angrepet på moskeen.

– Media slapp et bilde av personen, og det lignet nesten ikke på den personen vi hadde truffet. Men navnet og Bærum stemte, sier Nyberg, som sier han har tenkt mye på dette i etterkant.

– Det var ikke spesielt bra for vår sak om han hadde vært medlem i DNM da han gjorde det. Det er åpenbart for meg, og andre også, at om det skjer noe negativt så kobles det til organisasjonen, og man vil strekke seg langt for å gjennomføre et forbud.

Ifølge forsvarer Unni Fires ble aldri søknaden om medlemsskap i DNM behandlet.

– Etter det som er opplyst i saken så ble den ikke behandlet fordi det var noen interne omrokkeringer i den organisasjonen som gjorde at de kom ikke så langt. Og så skjedde jo drapshandlingen og terrorhandlingen og da ble det aldri avgjort, sier Fries.

• Les også: Manshaus slo i bordet da han fortalte om drapet på stesøsteren

Venner: Gradvis mer konservativ

Fredag vitnet også tre av Manshaus' venner. En av vennene, som ble kjent med Manshaus i ungdomsårene, beskrev tiltalte som en god samtalepartner, men at han gradvis ble mer konservativ og skeptisk til festing.

Dette ble tydelig på en festival i Nederland i 2017.

– Det så ut til å plage ham litt å være omringet av folk som drakk masse alkohol og tilsynelatende kastet bort tiden sin, sier kameraten.

Philip Manshaus endrede oppførsel ble et tema i vennegjengen, og at flere av vennene ønsket ikke at han skulle delta på sammenkomster.

Etter hvert begynte Manshaus også gi uttrykk for mer ekstreme holdninger knyttet til innvandring og etnisitet, samtidig som han ble mindre mottagelig for motforestillinger, sier kameraten.

– Som en annen person

Kameraten fortalte også om et møte julen 2018.

På dette tidspunktet hadde Manshaus endret klesstil, og gikk med det kameraten beskriver som «klær som så ut som de var fra 50 år siden». De to kameratene hadde en lang samtale i etterkant.

– Det virket den dagen som han hadde tatt en tatt en slags pause fra de nyere holdningene, sier vitnet.

En annen venn av Manshaus sier hun også reagerte på at Manshaus hadde endret klesstil, ganglag og væremåte da hun møtte ham denne julen.

Hun beskriver det som den gamle Philip Manshaus «var borte».

– Jeg tenkte at han hadde funnet en person han hadde lyst til å bli, og gått inn i det med hele seg. Det var utrolig gjennomført. Om han ikke hadde vært så emosjonelt til stede, så hadde jeg tenkt at det var en annen person, sier venninnen.

– Lurte på hva som foregikk i hodet hans

Den ene vennen fortalte også om en episode fra våren 2019, da en «tydelig beruset» mann kastet en gjenstand mot Manshaus.

Vitnet sier han reagerte på at Manshaus forklarte hendelsen med «dårlig oppdragelse».

– Det var rart, fordi det var veldig synlig at mannen ikke var edru. Jeg husker jeg rett og slett lurte litt på hva som foregikk i hodet til Philip, sier vitnet.

Vitnet viser også til en hendelse som skal ha skjedd sommeren 2019.

Manshaus skal da ha tatt med en annen kamerat på chat, og spurt «hvor gamle er vi?». Vitnet fortalte i retten at han har tenkt en del på de to hendelsene, også før terrorangrepet.

– Jeg var bekymret for sinnstilstanden. Jeg kommer ikke på noe fagord, men jeg lurte på om han holdt på å «miste det». Om det var en slag forsmak på at noe hadde endret seg betraktelig til det verre. At han hadde en annen virkelighetsoppfatning, sier vitnet.

Usikker på alder

Aktor Johan Øverberg lurte på om Manshaus selv hadde noen kommentar til hendelsene.

– Jeg anser ikke det som ekstremt bemerkelsesverdig at man av og til kan bomme med et år.

Avdelingslederen på Ila fengsel nevnte i sitt vitnemål at Manshaus også virket usikker på egen alder ved fengsling.

– Var du usikker på hvor gammel du var? spurte Øverberg.

– På dette tidspunktet var jeg usikker, men jeg kunne ha regnet på det for å finne ut av det, svarte Manshaus.

De tre sakkyndige som har undersøkt Manshaus har kommet til at han er strafferettslig tilregnelig. Det har i løpet av rettssaken blitt klart at forsvarer Unni Fries er ute etter å belyse Manshaus' tilregnelighet ytterligere.