Hopp til innhold

Disse skal granske politiets tilknytning til rusforening

Politiets ransakingspraksis i narkotikasaker blir ikke en del av mandatet til utvalget som Justisdepartementet nå har nedsatt.

Pressekonferanse om koronasituasjonen

Justisminister Monica Mæland.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Det er professor Anne-Mette Magnussen ved Høgskulen på Vestlandet som skal lede det eksterne utvalget som skal granske båndene mellom Norsk Narkotikapolitiforening og politiet.

– Det må aldri være tvil om at politiansatte kun utfører sin jobb i kraft av sin stilling i politiet, og eventuelle medlemskap i private organisasjoner skal ikke skape tvil rundt dette, sier justisminister Monica Mæland i en pressemelding.

Utvalget skal levere sin utredning innen seks måneder fra oppstart av arbeidet.

– Vi har fått på plass et mandat og utvalg som jeg mener er kompetent og faglig dyktig til å gjøre en vurdering av hvordan politiet har opptrådt, om det har vært uryddigheter, om man har vært klare nok på hvilke roller man har, pengetildelinger, bruk i opplæringsøyemed, et cetera, sier Mæland til NRK.

– Hvorfor er det ingen med politifaglig bakgrunn i utvalget?

– Det er personer med bakgrunn fra både forvaltning og juss, og jeg mener det er et utvalg som har god kompetanse, sier Mæland.

Utvalgets oppdrag er formulert relativt vidt slik at utvalget har handlingsrommet til å vurdere de sidene ved saken som utvalget mener er interessante, heter det i pressemeldingen.

Ansatte i POD medlemmer i NNPF

Debatten om hvorvidt det har vært «uheldig rolleblanding» og «samrøre» mellom interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) og politiet har stormet hele sommeren.

Den førte til at politidirektør Benedicte Bjørnland først bestemte seg for at direktoratet burde granske seg selv og sine bånd til interesseorganisasjoner som NNPF.

Etter press fra kritikere bestemte Bjørnland at utvalget skulle være eksternt, men velges ut av direktoratet. Også dette ble kritisert.

Nå er det Justisdepartementet som omsider har nedsatt utvalget som blant annet skal granske båndene mellom foreningen og politiet.

– De ba oss gjøre det, fordi det var ansatte i Politidirektoratet som var medlemmer i NNPF, og da fant de at det ville være bedre at vi gjorde dette, sier Mæland.

– Er du enig i det?

– Ja, jeg synes det er en ryddig måte å gjøre det på, og vi har sørget for at ingen i departementet med tilknytning til foreningen heller har jobbet med dette.

– Hvordan har dere sørget for det?

– Det er ved å spørre de som har jobbet med saken, så vi har sørget for at ingen med tilknytning til foreningen har jobbet med saken i departementet, sier Mæland.

NRK forklarer

Dette er NNPF-saken

Dette er NNPF-saken

Hva er NNPF?

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) beskriver seg selv som narkotikapolitisk. Organisasjonen består hovedsakelig av ansatte i politiet, men også ansatte i Tollvesenet, Forsvaret, påtelemyndigheten, Kriminalomsorgen og andre kan være medlemmer i organisasjonen. 

Dette er NNPF-saken

Er NNPF en del av politiet?

Både Politidirektoratet og NNPF sier at de ikke har noen formell tilknytning til hverandre. Samtidig har NRK omtalt at Politidirektoratet mellom 2001 og 2018 har gitt pengestøtte til foreningen utenom tilskuddsordningene direktoratet har forvaltet. Politiet har også trukket medlemskontingenten til NNPF-medlemmer rett fra politilønnen. Det er en ordning eksperter sier vanligvis er forebeholdt fagforeninger. NNPF er ikke en fagforening.

 

Flere medier har dessuten omtalt organisasjonens samarbeid med kommuner, utelivsbransje og politi flere steder i landet. Enkelte bransjefolk som var en del av de etterhvert omdiskuterte utelivsavtalene har sagt at de ikke alltid forsto forskjellen på politi og NNPF. 

 

Justisdepartementet har i perioden 1994-2013 gitt foreningen 1,2 millioner kroner til samme konferanse som Politidirektoratet. Pengene ble tatt fra budsjettet som politiet skulle ha brukt på drift. 

Dette er NNPF-saken

Hva sier politiet om dette?

Politiet bestemte seg for at de vil granske båndene mellom seg selv og NNPF. Først sa Politidirektoratet at granskingen skulle bli intern, men etter press fra kritikerne ble granskingen ekstern.

 

Etter enda mer press besluttet Politidirektoratet å be Justisdepartmentet om å utpekte utvalgets medlemmer, og bestemme mandatet deres. Utvalget, som er ledet av Anne-Mette Magnussen ved Høgskolen på Vestlandet, leverte sin rapport 11. januar.

Dette er NNPF-saken

Har det vært rolleblanding?

Utvalget mener at politiet og NNPF ikke har vært tydelige nok på rollene sine, og at politiet ikke har fulgt sitt eget regelverk for økonomi og habilitet. Dette mener utvalget er problematisk.

Utvalgets hovedinntrykk er at politiet ikke bevisst har brutt regelverket, men at bevissthet rundt reglene som gjelder og når reglene kommer til anvendelse, har vært for svak.

Her er noen av rapportens viktigste funn:

  • Politiet og Justisdepartementets utbetalinger til NNPF har ikke vært i tråd med økonomiregelverket
  • Politiet har hatt for lite fokus på rolleblanding, og ikke kontrollert at reglene om bierverv har vært etterlevd
  • Medlemskap i NNPF har noen ganger vært en forutsetning for å få fordeler som politiansatt – lønn og opprykk i etaten har vært knyttet til NNPFs kompetansehevende tiltak
  • Det er et særlig behov for ytterligere forskning om begrunnelser for og virkninger av forebyggende tiltak

Skal ikke se på politiets ransakingspraksis

«Et sentralt tema er å vurdere om politiet og politiansatte i NNPF i sin dialog og arbeid med ulike samfunnsaktører, har vært tilstrekkelig klare på at de representerer en privat organisasjon og ikke politiet», heter det i mandatet.

Utvalget skal også vurdere om politiet og direktoratet har opptrådt ryddig og korrekt når det gjelder bevilgninger og pengestøtte til NNPF.

«Politiets bruk av NNPF til opplæring av politiansatte bør også vurderes, inkl. om politiet har sikret en tilstrekkelig faglig kvalitetssikring av grunnlaget for opplæringsarbeidet», skrives det i mandatet.

Noen har tatt til orde for at granskingen også må gjennomgå politiets ransakingspraksis i narkotikasaker.

Den praksisen varslet riksadvokaten en gjennomgang av i april i år, etter en debatt om hva politiet har lov til, og ikke lov til, i narkotikasaker.

Utvalget skal imidlertid ikke se på ransakingspraksis i narkotikasaker. Mæland understreker at hun har tillit til riksadvokatens gjennomgang.

– Det er riksadvokaten som er faglig ansvarlig, de er uavhengig politisk styring. Så vi må nå avvente jobben riksadvokaten gjør, og da er det ikke naturlig å ta dette med i den jobben som dette utvalget skal gjøre, sier Mæland.

Knyttet spenning til mandatet

NRK har tidligere fortalt om pengene Politidirektoratet har gitt til NNPFs utdanningskonferanse over eget budsjett.

Og om påstander om uklare skiller mellom polititjenestefolk og representanter av foreningen.

Praksisen med å trekke medlemskontingenten til organisasjonen rett fra politilønna er stanset i forbindelse med granskingen.

– Det er jo det dette utvalget skal se på, og det er der vi har sett enkelte historier som kan tyde på at de ikke har vært det. Men derfor har det vært viktig med en uavhengig gjennomgang av dette, og det gjør vi nå, sier Mæland.

NRK avslørte tidligere i sommer at politidirektør Benedicte Bjørnland leste deler av rapporten til rusreformutvalget ti dager før den ble publisert.

I etterkant ba blant annet Venstre, som var en stor forkjemper for den stortingsnedstemte rusreformen, om at politiets rolle i debatten granskes.

AKTUELT NÅ