Den siste tiden har det pågått en opphetet debatt om hvilke virkemidler politiet kan bruke i kampen mot narkotikakriminalitet.
For å rydde opp så Riksadvokaten seg nødt til å sende ut en klargjøring. Der krever han blant annet at politiets ransakingspraksis skal gjennomgås.
NRK har bedt Politidirektoratet om tall på antall ransakelser av personer mistenkt for narkotikaforbrytelser for de siste fem årene.
Denne oversikten har imidlertid ikke Politidirektoratet.
«Politidirektoratet kan dessverre ikke fremskaffe statistikk på antall ransakinger eller rusmiddeltester som følge av brudd på narkotikalovgivningen», heter det i svaret på innsynsbegjæringen.
«Informasjonen vil finnes i den enkelte sak, men en samlet oversikt vil kreve en manuell gjennomgang av en meget stor datamengde», skriver Politidirektoratet videre.
Kan ikke konkludere før gjennomgangen
Justisminister Monica Mæland (H) erkjenner at politiet ikke har rapportert om ransakinger, noe Spesialenheten har påpekt ved flere anledninger:
– Det er slik at Spesialenheten har kritisert politiet for manglende rapportering, det har vært tatt opp ved flere anledninger. Vi har vært tydelige i våre tildelingsbrev til direktoratet både i år og i fjor, på at det skal gjøres erfaringslæring av de sakene som Spesialenheten tar opp. Og det har jeg tillit til at Politidirektoratet tar på alvor.
– Rent konkret, på hvilken måte skal Politidirektoratet følge opp det?
– Det gjelder rapportering knyttet til nettopp det du spurte om, personransaking, slik at man i ettertid faktisk kan gjennomgå og vurdere på hvilket grunnlag ransakingen er gjort på.
- Bakgrunn:
Mæland avviser ikke at det ikke har foregått feilpraktisering i politiet. Men hun påpeker at politiet er uskyldige til det motsatte er bevist.
Har du tips eller innspill til hvordan vi kan jobbe videre med denne saken? Send en e-post her, eller kontakt meg på mobil/Signal + 4741462909.
Skriver ikke negative anmeldelser
– Det er slik at vi i dag ikke har informasjon som tilsier at det foregår en systematisk praksis i strid med loven. Og så vil denne gjennomgangen vise om det er riktig eller ikke. Men før man har gjort en sånn gjennomgang, kan man ikke konkludere, sier Mæland til NRK.
Bård Dyrdal er politibetjent i Oslo politidistrikt, og ruspolitisk aktivist i organisasjonen Leap Scandinavia.
Han mener hovedproblemet er at man ikke vet hvor mange personransakelser som foretas, fordi de sjeldent registreres når politiet ikke finner narkotika.
– Påtalemyndigheten har unnlatt å påse at tvangsmiddelbruk skjer på en måte som gjør det mulig å kontrollere at loven følges, og motsatt seg alle forslag til løsninger som andre har tatt initiativ til, sier Dyrdal til NRK.
NRK har fremlagt påstanden til Dyrdal overfor Riksadvokaten, som er påtalemyndighetens øverste sjef. De ønsker ikke å kommentere påstanden.
Riksadvokaten presiserte nylig at politiet skal rapportere om alle ransakinger, også de som ikke leder til funn av narkotika.
Dersom politiet finner noe på personen de ransaker, opprettes det sak.
Men å skrive negative anmeldelser, altså å rapportere om at man har gjennomført en ransakelse men at ingenting ble funnet, er politiet dårlige på, mener Dyrdal.
Ulovlig å ikke rapportere
Han sier det kom retningslinjer fra statsadvokaten i Oslo i fjor, der politiet ble bedt om å skrive slike negative anmeldelser etter ransaking.
Morten Holmboe er professor ved Politihøgskolen. Han sier straffeprosessloven slår fast at det skal lages en rapport etter ransakinger.
Dette gjelder også dersom politiet ikke finner noe som gir grunnlag for videre etterforskning.
– Det ville åpenbart vært nyttig for kvalitetskontroll og kvalitetsutvikling i politiet om det ble ført slik statistikk, sier Holmboe til NRK.
Ifølge leder av politifagavdelingen i Politidirektoratet, Bjørn Vandvik, er informasjon om bruk av tvangsmidler i politiet tilgjengelig.
Erkjenner manglende notoritet
Politiets systemer er bare ikke tilrettelagt for å hente ut informasjonen, sier han.
– Dersom det skal utarbeides statistikk på dette vil det kreve en manuell gjennomgang av de enkelte sakene. Fravær av statistikk må derfor ikke tolkes som at opplysningene ikke finnes, sier Vandvik.
Også Vandvik erkjenner at årsrapportene til Spesialenheten viser at påtalemyndigheten og politiet kontinuerlig må fokusere mer på å skrive rapport når de bruker tvang.
– Politiet ønsker å være en lærende organisasjon som hele tiden søker å forbedre og utvikle seg. Riksadvokaten skal nå gjennomgå påtalemyndighetens og politiets praksis. Dette vil gi oss et ytterligere bidrag i vårt løpende forbedringsarbeid, sier Vandvik til NRK.
- Les:
Vil ha uavhengig gjennomgang
PHS-professor Holmboe mener det er viktig å ha så god kontroll som mulig på hvor mye et invaderende inngrep som ransaking brukes.
– Tallene kunne bidratt til å kaste lys over om rapporter ble skrevet i henhold til lovens krav. Slik kunne man også sett om tallene var stabile eller økende.
Holmboe sier Riksadvokatens pålegg til statsadvokatene om å undersøke praksis er en «god start» for å avdekke om det er snakk om systematisk feilpraktisering.
Men professoren tar, i likhet med SV, til orde for at det kan være nødvendig med en ekstern gjennomgang.
– Det kunne for eksempel gjøres ved å plukke ut enkelte distrikter og gå gjennom et utvalg saker, sier Holmboe.
- Les: