Politiet har ikke oversikt over narkotika-ransakinger

Politidirektoratet klarer ikke å svare på hvor mange nordmenn som er blitt ransaket etter mistanke om at de har narkotika.

Monica Mæland, høring om Bergen Engines

Justisminister Monica Mæland påpeker selv at Spesialenheten lenge har kritisert politiet for manglende notoritet.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Den siste tiden har det pågått en opphetet debatt om hvilke virkemidler politiet kan bruke i kampen mot narkotikakriminalitet.

For å rydde opp så Riksadvokaten seg nødt til å sende ut en klargjøring. Der krever han blant annet at politiets ransakingspraksis skal gjennomgås.

NRK har bedt Politidirektoratet om tall på antall ransakelser av personer mistenkt for narkotikaforbrytelser for de siste fem årene.

Denne oversikten har imidlertid ikke Politidirektoratet.

«Politidirektoratet kan dessverre ikke fremskaffe statistikk på antall ransakinger eller rusmiddeltester som følge av brudd på narkotikalovgivningen», heter det i svaret på innsynsbegjæringen.

«Informasjonen vil finnes i den enkelte sak, men en samlet oversikt vil kreve en manuell gjennomgang av en meget stor datamengde», skriver Politidirektoratet videre.

Kan ikke konkludere før gjennomgangen

Justisminister Monica Mæland (H) erkjenner at politiet ikke har rapportert om ransakinger, noe Spesialenheten har påpekt ved flere anledninger:

– Det er slik at Spesialenheten har kritisert politiet for manglende rapportering, det har vært tatt opp ved flere anledninger. Vi har vært tydelige i våre tildelingsbrev til direktoratet både i år og i fjor, på at det skal gjøres erfaringslæring av de sakene som Spesialenheten tar opp. Og det har jeg tillit til at Politidirektoratet tar på alvor.

– Rent konkret, på hvilken måte skal Politidirektoratet følge opp det?

– Det gjelder rapportering knyttet til nettopp det du spurte om, personransaking, slik at man i ettertid faktisk kan gjennomgå og vurdere på hvilket grunnlag ransakingen er gjort på.

Mæland avviser ikke at det ikke har foregått feilpraktisering i politiet. Men hun påpeker at politiet er uskyldige til det motsatte er bevist.

Har du tips eller innspill til hvordan vi kan jobbe videre med denne saken? Send meg en e-post her.

Skriver ikke negative anmeldelser

– Det er slik at vi i dag ikke har informasjon som tilsier at det foregår en systematisk praksis i strid med loven. Og så vil denne gjennomgangen vise om det er riktig eller ikke. Men før man har gjort en sånn gjennomgang, kan man ikke konkludere, sier Mæland til NRK.

Bård Dyrdal er politibetjent i Oslo politidistrikt, og ruspolitisk aktivist i organisasjonen Leap Scandinavia.

Han mener hovedproblemet er at man ikke vet hvor mange personransakelser som foretas, fordi de sjeldent registreres når politiet ikke finner narkotika.

Bård Dyrdal

Bård Dyrdal er selv politi, og leder i den rusmiddelpolitiske organisasjonen Leap Scandinavia.

Foto: Per Øyvind Fange / NRK

– Påtalemyndigheten har unnlatt å påse at tvangsmiddelbruk skjer på en måte som gjør det mulig å kontrollere at loven følges, og motsatt seg alle forslag til løsninger som andre har tatt initiativ til, sier Dyrdal til NRK.

NRK har fremlagt påstanden til Dyrdal overfor Riksadvokaten, som er påtalemyndighetens øverste sjef. De ønsker ikke å kommentere påstanden.

Riksadvokaten presiserte nylig at politiet skal rapportere om alle ransakinger, også de som ikke leder til funn av narkotika.

Dersom politiet finner noe på personen de ransaker, opprettes det sak.

Men å skrive negative anmeldelser, altså å rapportere om at man har gjennomført en ransakelse men at ingenting ble funnet, er politiet dårlige på, mener Dyrdal.

NRK forklarer

Debatten om tvangsbruk i politiet

Hvordan begynte denne debatten?

19. februar la regjeringen fram sitt forslag til rusreform. Den bygger i stor grad på Rusreformutvalgets forslag om at narkotika fortsatt skal være forbudt, men at besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke lenger skal straffes. Reformen er til behandling hos helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, og er ute på høring.

Hva betyr det at forslaget er på høring?

Når et forslag er på høring, inviterer Stortinget organisasjoner og privatpersoner til å komme med innspill til forslagene de behandler. Høringsfristen er 15. mai. Og det er noen høringssvar som allerede har kommet inn, som er kjernen til debatten om politiets tvangsbruk. 

Hva stod det i høringssvarene?

Deler av politiet svarte at dersom rusreformen til regjeringen får flertall på Stortinget, ville politiet miste en del av virkemidlene de har i dag, til å slå ned på narkotikakriminalitet. De argumenterte med at man da vil miste muligheten til å ransake telefoner og personer på jakt etter bevis på hvem som solgte stoffet.

Er det politiet sier riktig?

Mange jurister mener det som deler av politiet sier er feil. De mener de virkemidlene politifolkene var redde for å miste, ikke var lovlige i det hele tatt. Riksadvokaten bestemte seg derfor for å presisere hva politiet kan, og ikke kan gjøre.

Hva sa riksadvokaten?

Riksadvokaten sa blant annet at politiet ikke kan tvinge folk til å teste seg for rusmidler med blod- eller urinprøver, og at politiet ikke skal ransake en person som er mistenkt for rusmiddelbruk hvis formålet er å avdekke en ukjent selger av stoffet. Han sa også at han mener det ikke er grunnlag for å si at det foreligger en grov systemsvikt eller utbredt feilpraktisering av reglene om tvangsbruk og ransakelser, men at han synes det må undersøkes nærmere. 

Er debatten over nå som riksadvokaten har presisert?

Debatten fortsetter, både i media og i sosiale medier. I tillegg er flere politiske partier i ferd med å bestemme seg for om de vil støtte regjeringen sin rusreform, eller ikke. Instillingen til helse- og omsorgskomiteen på Stortinget er ventet 27. mai. 

 

Riksadvokaten har også varslet at han vil ha en gjennomgang av ransaking i narkotikasaker. Statsadvokatene skal levere rapport til riksadvokaten innen 1. oktober i år. 

Ulovlig å ikke rapportere

Han sier det kom retningslinjer fra statsadvokaten i Oslo i fjor, der politiet ble bedt om å skrive slike negative anmeldelser etter ransaking.

Morten Holmboe er professor ved Politihøgskolen. Han sier straffeprosessloven slår fast at det skal lages en rapport etter ransakinger.

Dette gjelder også dersom politiet ikke finner noe som gir grunnlag for videre etterforskning.

– Det ville åpenbart vært nyttig for kvalitetskontroll og kvalitetsutvikling i politiet om det ble ført slik statistikk, sier Holmboe til NRK.

Ifølge leder av politifagavdelingen i Politidirektoratet, Bjørn Vandvik, er informasjon om bruk av tvangsmidler i politiet tilgjengelig.

Erkjenner manglende notoritet

Politiets systemer er bare ikke tilrettelagt for å hente ut informasjonen, sier han.

Bjørn Vandvik

Leder av politifagavdelingen, Bjørn Vandvik, i Politidirektoratet.

Foto: Olav Juven / NRK

– Dersom det skal utarbeides statistikk på dette vil det kreve en manuell gjennomgang av de enkelte sakene. Fravær av statistikk må derfor ikke tolkes som at opplysningene ikke finnes, sier Vandvik.

Også Vandvik erkjenner at årsrapportene til Spesialenheten viser at påtalemyndigheten og politiet kontinuerlig må fokusere mer på å skrive rapport når de bruker tvang.

– Politiet ønsker å være en lærende organisasjon som hele tiden søker å forbedre og utvikle seg. Riksadvokaten skal nå gjennomgå påtalemyndighetens og politiets praksis. Dette vil gi oss et ytterligere bidrag i vårt løpende forbedringsarbeid, sier Vandvik til NRK.

Vil ha uavhengig gjennomgang

PHS-professor Holmboe mener det er viktig å ha så god kontroll som mulig på hvor mye et invaderende inngrep som ransaking brukes.

– Tallene kunne bidratt til å kaste lys over om rapporter ble skrevet i henhold til lovens krav. Slik kunne man også sett om tallene var stabile eller økende.

Jusprofessor ved Politihøgskolen, Morten Holmboe.

PHS-professor Morten Holmboe.

Foto: Rahand Bazaz/NRK

Holmboe sier Riksadvokatens pålegg til statsadvokatene om å undersøke praksis er en «god start» for å avdekke om det er snakk om systematisk feilpraktisering.

Men professoren tar, i likhet med SV, til orde for at det kan være nødvendig med en ekstern gjennomgang.

– Det kunne for eksempel gjøres ved å plukke ut enkelte distrikter og gå gjennom et utvalg saker, sier Holmboe.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger