Hopp til innhold

Snur i NNPF-saken: Ber Justisdepartementet nedsette mandat i gransking

Politidirektoratet ber justisdepartementet nedsette utvalg og mandat for gransking av båndene mellom politiet og omstridt politiforening.

Marie Benedicte Bjørnland, poiltidirektør

Først skulle granskingen av båndene mellom Politidirektoratet og NNPF granskes internt. Så skulle de granskes eksternt, mens Politidirektoratet satte ned utvalget og mandatet.

Nå har direktoratet bestemt seg for å be Justisdepartementet nedsette mandat og utvalg i granskingen. Det opplyser direktoratet i en pressemelding.

«I lys av siste tids bevegelser i saken ønsker nå politidirektøren å løfte også disse to oppgavene bort fra POD. Beslutningen kommer etter en periode hvor det fremdeles stilles spørsmål om direktoratets habilitet», heter det i meldingen.

NRK forklarer

Dette er NNPF-saken

Dette er NNPF-saken

Hva er NNPF?

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) beskriver seg selv som narkotikapolitisk. Organisasjonen består hovedsakelig av ansatte i politiet, men også ansatte i Tollvesenet, Forsvaret, påtelemyndigheten, Kriminalomsorgen og andre kan være medlemmer i organisasjonen. 

Dette er NNPF-saken

Er NNPF en del av politiet?

Både Politidirektoratet og NNPF sier at de ikke har noen formell tilknytning til hverandre. Samtidig har NRK omtalt at Politidirektoratet mellom 2001 og 2018 har gitt pengestøtte til foreningen utenom tilskuddsordningene direktoratet har forvaltet. Politiet har også trukket medlemskontingenten til NNPF-medlemmer rett fra politilønnen. Det er en ordning eksperter sier vanligvis er forebeholdt fagforeninger. NNPF er ikke en fagforening.

 

Flere medier har dessuten omtalt organisasjonens samarbeid med kommuner, utelivsbransje og politi flere steder i landet. Enkelte bransjefolk som var en del av de etterhvert omdiskuterte utelivsavtalene har sagt at de ikke alltid forsto forskjellen på politi og NNPF. 

 

Justisdepartementet har i perioden 1994-2013 gitt foreningen 1,2 millioner kroner til samme konferanse som Politidirektoratet. Pengene ble tatt fra budsjettet som politiet skulle ha brukt på drift. 

Dette er NNPF-saken

Hva sier politiet om dette?

Politiet bestemte seg for at de vil granske båndene mellom seg selv og NNPF. Først sa Politidirektoratet at granskingen skulle bli intern, men etter press fra kritikerne ble granskingen ekstern.

 

Etter enda mer press besluttet Politidirektoratet å be Justisdepartmentet om å utpekte utvalgets medlemmer, og bestemme mandatet deres. Utvalget, som er ledet av Anne-Mette Magnussen ved Høgskolen på Vestlandet, leverte sin rapport 11. januar.

Dette er NNPF-saken

Har det vært rolleblanding?

Utvalget mener at politiet og NNPF ikke har vært tydelige nok på rollene sine, og at politiet ikke har fulgt sitt eget regelverk for økonomi og habilitet. Dette mener utvalget er problematisk.

Utvalgets hovedinntrykk er at politiet ikke bevisst har brutt regelverket, men at bevissthet rundt reglene som gjelder og når reglene kommer til anvendelse, har vært for svak.

Her er noen av rapportens viktigste funn:

  • Politiet og Justisdepartementets utbetalinger til NNPF har ikke vært i tråd med økonomiregelverket
  • Politiet har hatt for lite fokus på rolleblanding, og ikke kontrollert at reglene om bierverv har vært etterlevd
  • Medlemskap i NNPF har noen ganger vært en forutsetning for å få fordeler som politiansatt – lønn og opprykk i etaten har vært knyttet til NNPFs kompetansehevende tiltak
  • Det er et særlig behov for ytterligere forskning om begrunnelser for og virkninger av forebyggende tiltak

Skal ikke involvere NNPF-medlemmer

I meldingen sier politidirektør Benedicte Bjørnland at hun mener Politidirektoratet er kapable til å sette ned utvalget selv.

Samtidig mener hun dette ikke er relevant dersom offentligheten mener politiet er inhabile:

– Vi er avhengig av tillit – det er avgjørende at det ikke stilles spørsmål om gjennomgangen som nå skal gjøres, kommenterer politidirektør Benedicte Bjørnland.

Justisdepartementet sier i en uttalelse til NRK at de vil starte arbeidet med å sette ned utvalget og utforme mandatet umiddelbart. Ansatte i departementet som måtte ha vært medlemmer av NNPF vil selvsagt ikke bli involvert i arbeidet med saken, heter det i uttalelsen.

Departementet har foreløpig ikke besvart NRKs spørsmål om hvor mange av deres ansatte som er eller har vært NNPF-medlemmer.

– Det skal ikke herske tvil om at politiansatte kun utøver politimyndighet i kraft av sin stilling i politiet, og ikke som medlemmer i en frivillig organisasjon som NNPF, sier justisminister Monica Mæland (H) i uttalelsen.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Justisminister Monica Mæland (H)

Foto: Roy Pettersen

– Gledelig

Flere politikere har tatt til orde for at NNPF må bytte navn, og bedt om at rusreformen behandles på nytt, i lys av siste tids saker om forholdet mellom Norsk Narkotikapolitiforening og politiet.

Andre tar organisasjonen i forsvar, og mener politiet er tvunget til granskingen.

Bakgrunnen for granskingen er blant annet beløpene Politidirektoratet har bevilget NNPF over sitt eget budsjett, samt påstander om rolleblanding blant politifolk som er NNPF-medlemmer.

Katrine Holter ved Politihøgskolen
Foto: Advokatfirmaet Sulland

Praksisen med å trekke medlemskontingenten rett fra politilønna, som NRK omtalte tidligere i juli, er stanset i forbindelse med granskingen.

– Det er gledelig å se at Politidirektoratet nå går inn for at det skal skje en helt uavhengig gransking og at det skal tas politisk ansvar for å utforme mandatet og utnevne medlemmer til en granskingskommisjon, sier førsteamanuensis Katrine Holter ved Politihøgskolen til NRK.

Hun mener det vitner om at direktoratet tar kritikken som har kommet på største alvor:

– Det ville være uheldig for alle, især politiet selv, dersom resultatene fra en gransking kunne blitt anklaget for å være et bestillingsverk.

Ber om at granskingen inkluderer tvangsbruk

Holter mener debatten som oppsto denne våren om politiets bruk av tvang i narkotikasaker, gir grunnlag for at granskingen får et bredt mandat.

– Siden Riksadvokaten har funnet grunn til å be statsadvokatene om å gjøre undersøkelser av tvangsmiddelbruk internt, ville det nå være naturlig at også dette blir sett på med eksterne øyne. Politiets ransakingspraksis bør altså ses i sammenheng med samrøre mellom politiet og NNPF, sier Holter.

Venstre-politiker Ola Elvestuen mener det er viktig at det ikke kan stilles spørsmål ved granskingens uavhengighet. Derfor mener han det er bra at Justisdepartementet utformer mandatet.

– Vi må ha en full gjennomgang av det samrøret som har vært mellom NNPF og politiet. Så tror jeg ikke jeg skal sette mandatet. Det er viktig at det er uavhengig, og gjøres på en grundig måte som har nødvendig legitimitet, sier Elvestuen.

Kenneth Arctander Johansen i brukerorganisasjonen Rio kaller nyheten fra politiet en veldig viktig utvikling.

– Det som er viktig nå er at det blir en åpen prosess der alle kan bidra med innspill mandatet og forslag til medlemmer. Vi ønsker at praksisen med ulovlige ransakinger mot brukerne blir gjenstand for granskingen, og sett på i sammenheng med politiets rolle som politisk aktør, noe de ikke hadde kunnet gjøre i samme utstrekning som nå uten det dokumenterte samrøret med NNPF, sier Johansen til NRK.

AKTUELT NÅ