Ruspolitisk forening har fått millioner fra politiet – mener det er et «fagtilbud»

Bordene er dekket med hvite duker og tente lys. Etter et tettpakket foredragsprogram på Norsk Narkotikapolitiforenings (NNPF) utdanningskonferanse i 2014 er det klart for festbankett.

Kvelden i forveien møttes de flere hundre deltakerne over tapasbuffe på hotellet i Trondheim. I invitasjonen kalte NNPF det et «get together-party».

• Les: Bedt om å ta sitt eget liv etter politi-kritikk

Den ruspolitiske organisasjonen NNPF har beskrevet den årlige utdanningskonferansen som en arena for formidling av fagkunnskap innenfor narkotikafeltet mellom medlemmer fra ulike deler av landet.

Og «et sted for gode møter mellom fagfolk, beslutningstakere og kollegaer», som det står i programmet.

Mat og drikke inngår i påmeldingsavgiften for konferansen, ifølge generalsekretær Kristine Moss. Under trerettersmiddagen som ifølge henne serveres på banketten, inngår mineralvann eller en enhet med alkohol.

– Én av dagene er det bankett hvor vi pynter oss og gjør stas på dem som har gjort en ekstra innsats, sier Moss til NRK.

Blant dem som betalte for konferansene var Politidirektoratet.

Har gitt nesten 3 millioner

I Norge finnes det en rekke ruspolitiske organisasjoner. Noen jobber for liberalisering på rusfeltet. Andre, som Norsk Narkotikapolitiforening, ønsker at rusbruk skal straffes.

Siden 2001 er det kun én av disse organisasjonene, altså NNPF, som har fått penger av Politidirektoratet.

NNPF er en ideell organisasjon med om lag 3600 medlemmer, mange av dem fra Politiet og påtalemyndigheten. De har imidlertid ingen formell tilknytning til politiet.

Innsyn NRK har fått viser at NNPF årlig har fått mellom 50.000 og 400.000 kroner av Politidirektoratet, mellom 2001 og 2018.

Dokumentene viser også at NNPF fikk bevilget 50.000 kroner i 2019. En glipp gjorde at pengene ikke ble utbetalt, ifølge direktoratet.

Totalt har NNPF fått nesten 3 millioner kroner siden direktoratet så dagens lys i 2001. Pengene er øremerket NNPFs årlige utdanningskonferanse.

Pengene er ikke gitt gjennom en tilskuddsordning, men over det interne budsjettet.

Det innebærer at de ikke har blitt delt ut etter en offentlig søknadsprosess, som andre interesseorganisasjoner kan søke gjennom.

Mener NNPF er en fagorganisasjon

At organisasjonen jobber med ruspolitikk har ikke Politidirektoratet vært opptatt av, sier de selv. De har ansett NNPF som en fagorganisasjon.

– Det er den dimensjonen av NNPF vi har vært opptatt av å spille på. Det er den rollen de har hatt, sier leder Bjørn Vandvik i politifagavdelingen til Politidirektoratet (POD) til NRK.

I årsrapporten fra 2018 skriver imidlertid organisasjonen at de har «bekreftet sin posisjon som er en av de viktigste stemmene i samfunnsdebatten omkring narkotika».

Organisasjonen har også i flere år fått penger fra Helsedirektoratet, gjennom ordningen «driftstilskudd til rusmiddelpolitiske organisasjoner».

Et av kriteriene til ordningen er at organisasjonens vedtekter har en rusmiddelpolitisk forebyggende hovedmålsetting. Kriteriene har vært likelydende siden 1999, viser dokumenter fra Helsedirektoratet.

I vedtektene til NNPF står det at organisasjonen «skal være en narkotikapolitisk organisasjon».

I søknaden til ordningen til Helsedirektoratet fra 2020, skriver organisasjonen at et av målene deres er «rusmiddelpolitisk engasjement».

– NNPF har etablert seg som en stemme i rusdebatten, og får støtte av Helsedirektoratet gjennom tilskuddsordningen «driftstilskudd til rusmiddelpolitiske organisasjoner». Mener Politidirektoratet det er mulig å kun anse NNPF som en politiorganisasjon?

– Det er det faglige formålet som ligger bak vår tildeling av støtte, derfor har det vært begrunnelsen for at vi har gitt støtte, sier Vandvik.

– Hvorfor har ikke andre rusmiddelpolitiske aktører fått støtte?

– Det er viktig å få sagt at tildelinger til NNPF har alltid vært faglig begrunnet, ikke politisk begrunnet. Støtte til frivillige politiforeninger er det som har vært praksis å håndtere innenfor Politidirektoratets eget budsjett, svarer Vandvik.

Nettavisen har også omtalt midler som har gått fra Politidirektoratet til NNPF.

• Les: Melder seg ut av Høyre i protest: – Driver sjansespill med ungdommen

Majoriteten jobber i politiet

Selv om NNPF sier de ikke har en formell tilknytning til politiet, viser blant annet den seneste årsrapporten at det er her over 80 prosent av medlemmene jobber.

Moss utdyper at de fleste medlemmene «arbeider i første linje», altså med operativ tjeneste.

Ifølge Vandvik er det flere andre politifaglige organisasjoner som har fått støtte fra Politidirektoratet opp gjennom årene.

– Politidirektoratet har gitt denne støtten fra en post på vårt budsjett som var satt av til utdanningskonferanser og andre tiltak som ble arrangert av frivillige politiforeninger.

Han nevner Norsk Politihundelag, Norsk Miljøpolitiforening, Politiets Kriminalitetsforebyggende forum, Økoforum og Foreningen til kriminalteknikere som eksempler.

– Er det sånn det burde fungere?

Sosiolog og ekspert på sivilsamfunn, Daniel Arnesen ved Institutt for samfunnsforskning, mener det er greit at Politidirektoratet anser NNPF som politifaglig.

Han mener en organisasjon kan ha på seg flere hatter.

Arnesen stiller imidlertid spørsmål til at pengene til NNPF har gått gjennom det interne budsjettet til Politidirektoratet.

Når pengene ikke blir utdelt gjennom en åpen tilskuddsordning, blir det vanskeligere for resten av samfunnet å kontrollere prosessen, forklarer han.

– Spørsmålet er ikke lovligheten. Spørsmålet er om det er greit? Er det legitimt? Er det sånn det burde fungere?

Arnesen mener Politidirektoratets pengebruk kan bidra til å svekke tilliten til direktoratet.

– Kan gi inntrykk av særbehandling

Kristian Brandt er partner i advokatfirmaet Hjorts avdeling for offentlig sektor, og ekspert på forvaltningsrett.

– Det jeg synes er problematisk her er jo at man ikke har gitt andre aktører muligheten til å konkurrere om de samme midlene. Og at det kan gi et inntrykk av at man har særbehandlet en bestemt forening, på bekostning av andre, sier Brandt til NRK.

Brandt sier reglene for hvordan offentlige midler kan deles ut ble strammet opp utover 2010-tallet. Det skjedde blant annet etter den såkalte Lysbakken-saken.

I 2012 måtte Audun Lysbakken gå av som statsråd, etter at det ble kjent at Barne- og likestillingsdepartementet ga penger til et selvforsvarskurs, uten å lyse ut midlene.

– Hvorvidt foreningen er politifaglig eller rusmiddelpolitisk, eller begge deler, er ikke avgjørende for mitt syn her. Det sentrale er at slike midler skal lyses ut, og at innvilgelse av tilskudd ikke skal være avhengig av at noen tilfeldigvis har sendt en søknad til Politidirektoratet, sier Brandt.

– Budsjettet er styringsredskapet

Også jusprofessor og ekspert på forvaltningsrett, Ørnulf Rasmussen, er kritisk til Politidirektoratets praksis.

– Hvis det skulle foreligge et budsjettvedtak som gir politidirektør rettslig adgang til å foreta sånne bevilgninger til private foreninger, så må det følge alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper, sier Rasmussen til NRK.

Med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper, sikter han til at midlene utlyses gjennom en offentlig tilskuddsordning som andre organisasjoner vet om.

Når Politidirektoratet tar penger fra sitt interne budsjett, bruker de offentlige midler som i utgangspunktet skal gå til drift og lønn, forklarer Rasmussen.

– De kan ikke treffe økonomiske disposisjoner som deres budsjett ikke tillater. Det er budsjettet som er styringsredskapet, og bestemmer hva de skal gjøre.

• Les: Utvalgsmedlem: – Politidirektøren forsøker å undergrave regjeringens politikk

Beskriver «strategisk samarbeid» med politiet

Både NNPF og Politidirektoratet avviser at de har et samarbeid eller formell tilknytning.

– Hvordan er forholdet mellom NNPF og Politidirektoratet? Hvilken tilknytning har dere?

– NNPF er en frivillig organisasjon uten formell knyting til statlige etater. Vårt hovedformål er frivillig forebyggende arbeid og kompetanseheving for våre medlemmer, skriver generalsekretær Kristine Moss NNPF i en e-post til NRK.

Hun har ikke ønsket å stille til intervju, men har besvart NRKs spørsmål skriftlig.

Forrige uke skapte det debatt da en politibetjent tok med seg et våpen inn på en skole i Bergen, under et foredrag om skadevirkningene av narkotikabruk.

Ifølge VG hadde innholdet i presentasjonen NNPF-logo, men skal ha vært satt sammen av politibetjenten selv.

I 2016 samarbeidet politiet og NNPF om en kampanje rettet mot narkotikabruk i videregående skoler.

Tidligere i år stilte Venstre-politiker Carl-Erik Grimstad et spørsmål på Stortinget til justisministeren. Det handlet om at NNPF i lang tid brukte politiets adresser. VG omtalte problematikken.

• Les: Video av politimann som ransaker ung gutt vekker kraftige reaksjoner

NNPF beskriver forholdet til Politidirektoratet i flere årsrapporter.

«NNPF har i rapporteringsperioden utviklet samarbeidet med Politidirektoratet. Gjennom et strategisk samarbeid opplever styret at foreningen blir sett på som en viktig samarbeidspartner for norsk politi», skriver NNPF i årsrapporten fra 2015.

Vandvik avviser at NNPF har hatt innflytelse på politiet.

– Det er klart, medlemmene deres jobber i politiet, og er fagfolk også. Og man får faglige innspill. Men jeg kan ikke si at NNPF har hatt noen som helst innflytelse på beslutninger som ble tatt, verken i POD eller andre steder.

– I hvilken grad er politietatens politiske uavhengighet og nøytralitet ivaretatt gjennom et tett samarbeid med en aktør med et så tydelig ståsted i rusdebatten?

– Det er ikke slik at POD har et tett samarbeid med noen av disse foreningene. Det er snakk om enkeltstående vurderinger om støtte til spesielle kompetansehevende tiltak, sier Vandvik.

• Les: Spesialenheten vil etterforske ransaking av mindreårig gutt

– Er innenfor vårt handlingsrom

Fordi pengene fra Politidirektoratet ikke skulle gå til drift, men til et konkret tiltak, mener Vandvik at det er naturlig at pengene ikke ble gitt gjennom en tilskuddsordning.

Samtidig finnes det tilskuddsordninger som ikke skal gå til drift, men til prosjekter.

Ordningen Politidirektoratet selv forvaltet fra 2014-2018, var rettet mot kriminalitetsforebyggende tiltak og prosjekter.

I både 2016 og 2017 fikk NNPF avslag på søknaden om tilskudd gjennom ordningen.

– Hvorfor kunne ikke midlene gått under en sånn tilskuddsordning?

– Tilskuddsordninger er forankret i forskrifter fra departementene. Støtten fra POD er gitt til enkeltstående tiltak ut fra begrunnelsen at det har vært et relevant kompetansehevende tiltak for ansatte i politiet. Det har ikke vært sett som nødvendig at vi skal gi tilskudd til denne typen organisasjoner.

– Men hvis departementet ikke har sett på det som nødvendig å opprette en tilskuddsordning for kompetansehevende tiltak, hvorfor har POD gitt midler til et sånt tiltak likevel?

– Vi mener det er forskjell på støtte til et konkret tilbud, og en tilskuddsordning som går til drift. Departementet er ikke inne i hvordan vi løser et kurs eller en konferanse. Det er innenfor vårt handlingsrom. Så det går mer på hvordan vi har valgt å disponere og forvalte de midlene vi har fått. Vi ønsker likevel nå å gå en ekstra runde på dette.

– Hva innebærer det?

– Vi syns det er riktig nå, i lys av det saken har kommet opp med, at vi må se nærmere på praksis. Og vi må ta en fornyet vurdering av grunnlaget for å gi støtte. Og om den støtten skulle heller falle inn under en tilskuddsordning.

• Les: Spesialenheten har påpekt manglende ransakings-rapportering i mange år

Mangler rapporter fra flere konferanser

I flere vedtaksbrev har Politidirektoratet bedt om at NNPF rapporterer om hvordan de har brukt pengene de har fått.

Ekspert Kristian Brandt forklarer at offentlige virksomheter må be om rapport om hvordan penger har blitt brukt, for å ha kontroll.

– Man trenger å forsikre seg om at midlene som deles ut er faktisk benyttet i samsvar med formålet. Det er en plikt forvaltningen har. Å sørge for at ikke pengene brukes til helt andre formål, sier Brandt.

NRK har bedt om innsyn i disse rapportene i tidsrommet 2010–2018. Politidirektoratet har kun klart å finne rapporter fra 2010 og 2011.

Årsaken er sannsynligvis at Politidirektoratet ved en feil ikke har journalført de øvrige rapportene, sier Vandvik.

– Vi er ikke i tvil om at konferansen er blitt gjennomført, sier Vandvik.

– Hvorfor ikke?

– Fordi vi vet at de har blitt gjennomført.

Han utdyper at Politidirektoratet selv har vært på konferansene. Også flere tidligere justisministre, politidirektører, samt tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch, har deltatt.

– Men holder det syns du, at dere vet at det har blitt gjennomført?

– Nei. Vi synes det er beklagelig at vi ikke har tilgang til disse rapportene. De som har sittet involvert i dette har nok følt seg trygge på at alt har skjedd i henhold til hvordan det skal være. Når vi nå ikke klarer å finne fram til aktuell dokumentasjon, så er det ikke det bra. Vi skal ha notoritet på det vi gjør. Men her har det beklageligvis skjedd en glipp, sier Vandvik.

Moss i NNPF sier organisasjonen har sendt en kopi av årsregnskapet sitt til Politidirektoratet i de årene de har mottatt støtte.

– Vi har ikke mottatt henvendelser fra POD om at de savner rapportering fra vår forening, skriver Moss, og legger til at pengene har gått til formålet de søkte om støtte til.

Fikk 100.000 kroner «som takk for innsatsen»

I tillegg til pengene organisasjonen har fått til utdanningskonferansen, har NNPF fått 100.000 kroner i gave av Politidirektoratet. Det var i anledning organisasjonens 25-årsdag.

Brevet sendt fra Politidirektoratet er signert daværende politidirektør Odd Reidar Humlegård.

«Som takk for innsatsen gjennom 25 år ønsker Politidirektoratet å overrekke en gave til NNPF på 100.000,-», heter det i brevet, som NRK har fått innsyn i.

– Denne gaven var en engangsforeteelse i forbindelse med NNPFs 25 årsjubileum. I dag fremstår dette som en uvanlig høy sum, sier Vandvik.

• Les: Politiet har ikke oversikt over narkotika-ransakinger

– Ville dere gitt lignende gave til en annen organisasjon hvis de fylte 25 i år?

– Det er vanskelig å svare på, da jeg ikke kjenner til vurderingene for den konkrete gaven. For å si det sånn, hvis vi skal gi gaver i forbindelse med jubileum vil de være vesentlig lavere enn denne summen.

– Hvordan ser en vanlig gave ut fra POD?

– Jeg tror nok vi snakker om mye mindre enn det. Vi er veldig opptatt av å ha en nøktern tilnærming til gaver i dag, sier Vandvik, og legger til:

– Det er ikke så vanlig at vi gir gaver heller. Ofte gir vi en liten oppmerksomhet liksom, en blomst eller en gjenstand.

Ifølge Moss ble gavepengene brukt til NNPFs forebyggende arbeid.

– Herunder vårt forebyggende prosjekt som heter «Bry deg, si nei til narkotika». Hovedaktiviteten til foreningen ligger i dette prosjektet, skriver Moss.