Når har politiet lov til å ransake noen hvis de mistenker bruk av ulovlige rusmidler? Debatten raste tidligere i år, og førte til at Riksadvokaten sendte ut en presisering.
Her beskrev riksadvokaten hva politiet har lov til – og ikke lov til – å gjøre dersom de mistenker narkotikalovbrudd.
Riksadvokatens presisering er ikke i tråd med en veileder som den ruspolitiske organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) laget til politiet, mener forsvarsadvokat Marius Dietrichson.
– Det som læres bort i heftet er blant annet en juridisk misforståelse om at et mistankegrunnlag mot en narkotikabruker uten videre utløser hele tvangsmiddelregisteret – fra ransaking, pågripelse og husransakelse, sier Dietrichson til NRK.
Han har lest gjennom veilederen som NNPF delte ut i anledning fagdagene de hadde for politiet om doping fra 2015–2017.
- Les:
NNPF har ingen formell tilknytning til politiet. Fem politidistrikt ble likevel bedt av Politidirektoratet om å låne ut sine ansatte gratis til NNPF for å utvikle kursene som ble avholdt i hele landet.
I den forbindelse ble det også laget en veileder. Ifølge NNPFs årsrapport for 2015, ble veilederen sendt til Politidirektoratet for gjennomgang og kvalitetssikring.
Deretter ble det trykket 5000 eksemplarer. I tillegg ble veilederen delt på intranettet for opplæring i politiet, ifølge årsrapporten.
– En juridisk misforståelse
Det faglige innholdet i veilederen viser at NNPF ikke forstår regelverket de underviste i, hevder Dietrichson.
Han reagerer også på at det i veilederen vektlegges å bygge mistanke på intuisjon og fysiske indikasjoner.
– Jeg reagerer på hvordan det etableres mistanke. Istedenfor at det er noe man finner. Og at det til slutt koker ned til «intuisjon» og «totalvurdering», sier Dietrichson.
«Følg din egen intuitive oppfatning og intuisjon akkurat som ved mistanke om narkotikalovbrudd», heter det blant annet i veilederen.
Videre lister veilederen opp flere fysiske kjennetegn på dopingbruk. Blant dem kviser, tidlig håravfall og hudforandringer.
«(...) de fysiske indikasjonene må vurderes ut ifra den mistenktes alder. For eksempel vil en gutt på 17 år ikke kunne utvikle like store muskler på overkroppen på en naturlig måte som en voksen mann på 35», står det i veilederen.
Mer enn 1500 deltakere på fagdagene
– Kanskje kun med utgangspunkt i alminnelige fysiske kjennetegn som kviser, lite hårvekst og så videre. En «totalvurdering» er ikke etterprøvbart. Det er ille, særlig når det medfører urettmessig til husransakelse, arrest og kanskje også et varsel fra politiet til arbeidsgiver, fortsetter Dietrichson.
Medlem i forsvarergruppa i Advokatforeningen, Marius Dietrichson.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpixHan sier at det skal være høy terskel for å ransake noen eller hjemmet deres.
– Skal man stanses, ransakes eller arresteres, så må lovens vilkår for det være til stede. Man må ha gjort noe galt, og politiet må ha grunnlag for å mene at man har gjort det. Og da er det ikke rett tilskrive sin vurdering til intuisjon, sier han.
Mer enn 1500 ansatte i justissektoren deltok på kursene. Dietrichson sier dette er et bevis på at opplæring av politifolk er et offentlig anliggende.
– Det som sies her er i stor grad egnet til å slå rot hos politiet, og bli fulgt. Det betyr igjen at politiet må være kritisk til de organisasjoner de sender sine tjenestemenn til opplæring hos, sier Dietrichson.
Skjermbilde av baksiden av veilederen.
Foto: SkjermbildeSkal være forholdsmessig
Også forsker Katrine Holter ved Politihøgskolen har lest gjennom veilederen til NNPF.
Hun mener at kravet til at tvangsbruk skal være forholdsmessig med lovbruddets alvor, kommer i bakgrunnen.
Krav om forholdsmessighet i straffeprosessloven handler om at tvangsinngrepet politiet gjør mot en person, må samsvare med alvorligheten av lovbruddet vedkommende mistenkes for.
Førsteamanuensis Katrine Holter ved Politihøgskolen.
Foto: Advokatfirmaet SullandHolter påpeker at bruk av narkotika vanligvis er et bøteforhold. Dermed har ikke politiet anledning til å bruke inngripende tvangsmidler i etterforskingen, ifølge Holter.
Tidligere i vår sa Riksadvokaten at forholdsmessighetsbegrensingen betyr at det ikke skal tas urinprøver for å avdekke narkotikabruk.
Samtidig skrives det i veilederen at det er viktig å ta urinprøve så raskt som mulig dersom man mistenker dopingbruk.
At en mistenkt ikke vil avgi urinprøve, trekkes fram som et av flere momenter som kan lede til husransakelse.
– Det samme gjelder naturlig også for doping utenfor konkurranseidrettens område. NNPFs veileder legger derimot tydelig opp til bruk av urinprøver som tvangsmiddel, legger hun til.
- Les:
Avviser kritikken
Holter er samtidig opptatt av å understreke at det er politi og påtalemyndighet som er ansvarlig for sine praksiser rundt tvangsmiddelbruk – ikke NNPF.
– Så vil jeg anta at granskingsutvalget vil måtte vurdere om politiet burde hatt større egenregi i kompetansehevingen av egne ansatte på rusfeltet, sier Holter, og legger til:
– Jeg mener at NNPF er en politisk interesseorganisasjon som har et klart standpunkt for en streng straffelinje i narkosaker. Og det innebærer at det ikke uten videre er heldig at politiet belager seg på at sin kompetanseheving på rus skal skje via den organisasjonen, sier Holter til NRK.
Nestleder i NNPF, Geir Evanger, avviser kritikken fra Dietrichson og Holter. Evanger, som til daglig er statsadvokat, understreker at pågripelse, ransaking og kroppslig undersøkelse kan tas i bruk så lenge de er forholdsmessige.
Statsadvokat og nestleder i NNPF, Geir Evanger.
Foto: Martin H. W. Zondag / NRK- Les:
– I 2013 vurderte lovgiver det slik at det var riktig å kriminalisere bruk og besittelse av dopingmidler for å bekjempe doping i det norske samfunn. Legemiddelloven § 24 a ble vedtatt under henvisning til allmennpreventive hensyn og behovet for sanksjonsmuligheter, sier han.
I veilederen fremgår det, ifølge Evanger, at lovendringen åpner for tvangsmiddelbruk.
– Pågripelse, ransaking og kroppslig undersøkelse kan benyttes hvis slike inngrep er forholdsmessige og til nytte i etterforskingen. Vi har aldri tatt til orde for at mistanke om for eksempel bruk av dopingmidler «utløser hele tvangsmiddelregisteret» og vi er tydelige på at inngrepet skal være forholdsmessig og til nytte for etterforskingen, sier Evanger.
Han sier kroppslig undersøkelse kan være nødvendig for å sikre bevis for bruk av dopingmidler.
– Det vil vel ikke være noe poeng å gjøre bruk av doping straffbart hvis ikke politiet skal kunne skaffe bevis for dette? spør han.
Har du tips eller innspill til hvordan vi kan jobbe videre med denne saken? Send en e-post her, eller kontakt meg på mobil/Signal + 4741462909.
