Politidirektøren fikk se deler av rusreform før regjeringen: – Ser ut som avtalt spill

10 dager før rapporten lå på helseministerens bord, leste politidirektøren dissensen. Det svekker tilliten til politidirektøren, mener utvalgsmedlem.

TOR MIKKEL WARA SIN SAMBOER PÅGREPET

Politidirektør Benedicte Bjørnland.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Debatten om endring av ruspolitikken i Norge skapte raskt steile fronter. Startskuddet gikk på mange måter da politidirektør Benedicte Bjørnland skrev et debattinnlegg tre dager før rapporten om ny rusrefrom ble offentlig – der hun tok kraftig til orde mot avkriminalisering.

Nå kan NRK avsløre at Bjørnland kunne lese deler av rapporten ti dager før den ble offentliggjort 19. desember 2019.

Rusreformutvalget gikk inn for avkriminalisering av mindre brukerdoser narkotika, med unntak av utvalgsmedlem Rune Solberg Swahn. Han tok dissens, og ga den delen av rapporten som omhandlet dette til Bjørnland 9. desember 2019.

Det framkommer i en e-post NRK har fått innsyn i, som Bjørnland sendte utvalgsmedlem Rune Solberg Swahn 10. Desember 2019. Swahns sjef Beate Gangås sto på kopi.

I e-posten kaller Bjørnland dissensen «presis og meget god». Hun sier til NRK at hun fikk selve dissensen i papirform dagen før.

– Det fremstår for meg som at dette har medvirket til at politiets øverste leder kunne gå ut tre dager før utvalget la fram sin innstilling, for å undergrave utvalgets arbeid, og dermed også regjeringens politikk, sier Kenneth Arctander Johansen til NRK.

Han er leder i brukerorganisasjonen Rio, og var også medlem av rusreformutvalget.

E-post fra Bjørnland til Swahn.

E-posten Benedicte Bjørnland sendte Rune Solberg Swahn. NRK har sladdet e-post-adressene til Swahn og politimester Beate Gangås.

– Gjør etaten til en politisk aktør

I desember 2019 skapte politidirektørens bidrag i rusreformdebatten sterke reaksjoner. I et intervju med NRK sa Bjørnland at politiet ikke hadde «betydelig forhåndskunnskap» om hva rapporten skulle inneholde.

Hun ville ikke «spekulere» i hvordan rapporten skulle se ut.

– Du begynte deltakelsen din i debatten tre dager før NOU-en ble offentliggjort. Var det basert på dissensen du hadde lest?

– Nei. Det var basert på, som et klart utgangspunkt, mandatet til rusreformutvalget, sier Bjørnland til NRK.

Johansen kaller det «umusikalsk» av utvalgsmedlem Swahn å sende dissensen til politidirektøren før innstillingen ble offentliggjort.

Regjeringen legger frem rusreformen

Kenneth Arctander Johansen i Rio.

Foto: Heiko Junge / NTB

– Det er ille å si, men jeg sliter med å ikke tenke at dette ser ut som avtalt spill der politidirektøren har vært involvert, sier Johansen, og legger til:

– Dette er dessuten en debatt som har potensiale for høy temperatur, og da er det urovekkende at politidirektøren velger å kaste hele etaten inn i den, og gjøre etaten til en politisk aktør som nå blir oppfattet som ansvarlig for en streng narkotikapolitikk.

Har du tips eller innspill til hvordan vi kan jobbe videre med denne saken? Send en e-post her, eller kontakt meg på mobil/Signal + 4741462909.

Mener hun ikke visste hva innstillingen ble

Johansen mener dette, i tillegg til politiets framtoning i vårens rusdebatt, er lite tillitsvekkende:

– Jeg skjønner ikke at man kan ha tillit til at politidirektøren forvalter ansvaret hun er satt til å ha, sier han.

Utvalgets innstilling skulle bli grunnlaget for regjeringens rusreform, som Stortinget stemte ned tidligere i år.

Majoriteten av utvalget ville avkriminalisere mindre brukerdoser av narkotika. Det var utvalgsmedlem Swahn uenig i.

I dissensen står det blant annet at utvalget går inn for avkriminalisering. Swahn beskriver også hva han mener konsekvensene av avkriminalisering vil være.

Utvalget er gitt i oppgave å utrede og foreslå en modell for å oppnå formålet med regjeringens rusreform, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Dette innebærer etter utvalgets forståelse en avkriminalisering.

Rune Solberg Swahns dissens / NOU 2019: 26 Fra straff til hjelp

Swahn satt tidligere i det narkotikapolitiske utvalget til den omstridte organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Han opplyser om at han ikke er medlem i organisasjonen, og ikke var det mens han satt i rusreformutvalget.

Politiinspektøren har flere ganger takket nei til å stille til intervju med NRK. Han har og fått oversendt en rekke spørsmål per e-post. De aller fleste er ubesvart.

I en e-post skriver han at han anså det «som naturlig og riktig å orientere Politidirektoratet om at jeg hadde tatt dissens i rusreformutvalgets utredning».

Rune Solberg Swahn

Rune Solberg Swahn er politiinspektør, og var medlem av rusreformutvalget.

Foto: Sarah Pierstorff / NRK

– Dette ble gjort på mitt initiativ noen få dager før offentliggjøringen. Jeg har skrevet dissensen selv og overleverte et eksemplar av min tekst på det tidspunktet. Utredningen har jeg ikke delt med Politidirektoratet, hverken før eller etter offentliggjøringen. Selve utredningen, inkludert min dissens, ble sendt til språkvask og trykking over en måned før offentliggjøringen, skriver Swahn til NRK.

Bjørnland avviser at tilgangen til dissensen påvirket utspillet hennes i desember 2019.

– Jeg kjente til dissensen. Jeg kjente ikke til 450 sider av utvalgets rapport, men jeg kjente til dissensen på tre sider. Og så hadde jeg selvfølgelig satt meg godt inn i mandatet til rusreformutvalget.

Det kommer vel ganske tydelig fram hva innstillingen til det øvrige utvalget er?

– Det kommer ganske klart fram hva mandatet til utvalget var. Og det kjente jeg godt til. Det var å overføre ansvar for rusmisbrukere fra straff til helse. Sånn sett så lå det implisitt i utvalgets mandat at man skulle utrede en avkriminalisering.

NRK forklarer

Dette er NNPF-saken

Hva er NNPF?

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) beskriver seg selv som narkotikapolitisk. Organisasjonen består hovedsakelig av ansatte i politiet, men også ansatte i Tollvesenet, Forsvaret, påtelemyndigheten, Kriminalomsorgen og andre kan være medlemmer i organisasjonen. 

Er NNPF en del av politiet?

Både Politidirektoratet og NNPF sier at de ikke har noen formell tilknytning til hverandre. Samtidig har NRK omtalt at Politidirektoratet mellom 2001 og 2018 har gitt pengestøtte til foreningen utenom tilskuddsordningene direktoratet har forvaltet.

 

Politiet har også trukket medlemskontingenten til NNPF-medlemmer rett fra politilønnen. Det er en ordning eksperter sier vanligvis er forebeholdt fagforeninger. NNPF er ikke en fagforening.

 

Flere mediehus har dessuten omtalt organisasjonens samarbeid med kommuner, utelivsbransje og politi flere steder i landet. Enkelte bransjefolk som var en del av de etterhvert omdiskuterte utelivsavtalene har sagt at de ikke alltid forsto forskjellen på politi og NNPF. 

Hva sier politiet om dette?

Politiet har nå bestemt seg for at de vil granske båndene mellom seg selv og NNPF. Først sa Politidirektoratet at granskingen skulle bli intern, men etter press fra kritikerne ble granskingen gjort ekstern.

 

Utvalgets mandat og medlemmer er ikke bestemt enda. Men etter enda mer press besluttet Politidirektoratet å be Justisdepartmentet om å utpekte utvalgets medlemmer, og bestemme mandatet deres. 

Hva sier politikerne om dette?

De partiene som var for rusreformen synes at rusreformen bør behandles på nytt, blant annet på grunn av NNPF-bråket. Dette inkluderer Venstre, MDG, Høyre, Rødt og SV. Disse partiene mener og at NNPF burde bytte navn, slik at de ikke lenger har politi i navnet sitt.

 

Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener dette er skivebom. Tidligere justisminister Per Willy Amundsen (Frp) synes Venstre fremstår som dårlige tapere når de ber om at reformen blir behandlet på nytt. 

– Min uttalelse er faglig fundert

Bjørnland sier hennes standpunkt i rusreformdebatten er faglig fundert:

– Min uttalelse handler ikke om å blande seg inn i politikk, men å ta et tydelig standpunkt. Min uttalelse er faglig fundert, og det tilligger meg som øverste leder for politietaten et ansvar å være en faglig stemme også i det offentlige ordskiftet, sier Bjørnland.

Når regjeringen setter ned et utvalg for å utrede noe, skal den som bestilte den se rapporten først. I dette tilfellet var det helseministeren.

Samtidig åpner statens veileder for utvalgsarbeid for at utvalgsmedlemmer snakker med parter fra sin egen arbeidsplass i enkeltspørsmål.

Det skal i så fall avklares med den som leder utvalget på forhånd.

Mange utvalg vil legge opp til at utvalgets diskusjoner holdes internt for å sikre åpne diskusjoner, og at utvalgets konklusjoner holdes internt helt fram til rapporten leveres. Det forhindrer ikke at det kan være hensiktsmessig at medlemmer trekker på ressurser fra egen arbeidsplass for å diskutere enkeltspørsmål. Rammene for en slik diskusjon bør avklares med utvalgslederen.

Utvalgsarbeid i staten: En veileder for ledere, medlemmer og sekretærer i statlige utredningsutvalg

Kenneth Arctander Johansen kan ikke huske å ha blitt informert om at Swahn sendte sin dissens til politidirektøren på forhånd:

– Det er ikke vanlig av den enkle årsaken, det er ikke et partssammensatt utvalg. Swahn satt ikke der for politiet. Han var oppnevnt på grunn av sin kompetanse og erfaring på lik linje som de andre. Men han har kanskje tenkt det annerledes. Det kan jo se litt sånn ut, sier Johansen til NRK.

Johansen mener Bjørnland må ha forstått innholdet i rusreformutvalgets innstilling gjennom å lese tre av 412 sider:

– Hvis du har lest bare dissensen, så kan du enkelt lese der hva utvalget har foreslått, fordi Swahn har gjengitt det. Og du kan uansett dedusere deg til det aller meste fordi det er de tingene han tar dissens på, hvor det var ment noe annet, sier Johansen.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger