Bokaktuelle Åshild Mathisen: – KrF kommer til å dø ut

– Jeg tror KrF ryker ut av Stortinget, enten nå eller i neste valg, sier hun til NRK.

– Det at man står fast på sine konservative røtter og ikke klarer å inkludere kirken slik den er nå, det er dødens posisjon for KrF, sier Mathisen.

Hun kommer i dag med boken «Ingen søndagsskole».

Der tar den tidligere Vårt Land-redaktøren for seg KrFs utvikling gjennom den perioden hun selv har fulgt partiet, fra 1980-tallet og fram til i dag.

– Analysen er at KrF har snudd seg bort fra de folkekirkekristne, det var dem Knut Arild Hareide skjønte at han måtte nå. Da han tapte, var det grunnfjellet i KrF som vant fram, sier Mathisen.

– Varslet katastrofe

Kjernen i Mathisens resonnement er at KrF nå definitivt har forlatt de liberale folkekristne og blitt et parti for konservative kristne.

KrF fikk støtte fra bare 3,1 prosent av velgerne på NRKs supermåling torsdag. Partiet har ikke vært over sperregrensen på et snitt av nasjonale meningsmålinger siden februar i fjor.

Det som skjer med partiets oppslutning, er en varslet katastrofe, mener Mathisen.

– Er det for sent for KrF å komme ut av dette og overleve som parti?

– Jeg tror det er for sent. De hadde en siste mulighet til å inkludere venstresiden etter splittelsen, det var KrF-ere som hadde en veldig sterk kjærlighet til partiet. Men det ble ikke gjort reelle forsøk på å inkludere venstresiden, sier Mathisen.

• LES MER: KrF mister kjernevelgerne: – Vi har større ambisjoner enn dette

Hun var politisk rådgiver for Hareide i Miljøverndepartementet i 2004-2005, men jobbet både før og etter i avisen Vårt Land. Der ble hun sjefredaktør i 2016, men måtte fratre i 2018. Mathisen er i dag partner i kommunikasjonsbyrået Try Råd.

– Står samlet

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad avviser Mathisens analyse.

– Vi står mer samlet enn på lenge som et kristendemokratisk sentrumsparti, og vi jobber hver dag for å være et landsdekkende folkeparti med representasjon fra hele landet, sier han til NRK.

– Vi kjemper for saker som plasserer oss trygt i sentrum; vi har løftet barnetrygden og minstepensjonen, og vi løfter solidariteten med verdens fattige og en offensiv klimapolitikk, fremholder partilederen.

– Ikke bærekraftig

I sin bok skriver den tidligere Vårt Land-redaktøren om hvordan dragkampen mellom konservative og liberale krefter – synliggjort i diskusjoner om abort eller homofili – pågikk i KrF gjennom hele 1990- og 2000-tallet.

Men den interne striden nådde bare unntaksvis offentligheten. Det ble heller ikke foretatt et klart valg i partiet om hvilken kurs man skulle velge – før høsten 2018.

Da ga KrF-leder Knut Arild Hareide partiet et ultimatum: Enten å gå inn i Erna Solbergs regjering sammen med Høyre, Frp og Venstre, eller å søke regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Som kjent tapte Hareide den interne kampen. KrF gikk, under sin nye partileder Kjell Ingolf Ropstad, inn i Solberg-regjeringen i januar 2019.

– Ropstads strategi er å bruke abortutspill for å komme på i mediene og fri til grunnfjellet. Men han når ikke bredden av norske kristne, det er de konservative kristne. Ellers appellerer han til «folk flest» med sekulære saker som eldre og familie. Jeg mener den strategien er ikke bærekraftig.

I 2018 støttet Mathisen, også offentlig, Hareides plan om å søke samarbeid med Ap og Sp.

«Sekulærvasking»

Mathisen peker på at det har skjedd en sterk liberalisering av Den norske kirke de siste tiårene. Men hos KrF er det stort sett bare venstresiden som har ønsket en fornyet holdning i «vanskelige kristne saker» som abort og homofili, mener hun.

– I boken skriver jeg at forholdet til venstresiden er betent, fordi det er teologisk, sier Mathisen.

– De liberale kristne har fått nye hjertesaker som hører hjemme på venstresiden, som klima og miljø, mens de konservative kristne holder på de tradisjonelle hjertesakene, som abort og Israel.

Hun mener KrF kunne brukt mer krefter på å snakke om menneskeverd – for å markere motstand mot Frp – og solidaritet på tvers av landegrenser. Mathisen peker på at dette er en sak som samler store deler av kristenfolket, og som alltid fører KrF opp på målingene.

I tillegg mener hun partiet kunne tatt en posisjon i debatten om vårt flerreligiøse samfunn, hvordan folk med ulike religioner skal leve sammen.

– Disse diskusjonene kunne KrF, med sine kristne røtter inn i moderne samfunn, hatt en kompetanse til å føre an i. Men det ønsker ikke partiet å gjøre.

– Hvorfor kommer du med dette nå?

– Jeg ønsker at både KrF og kristne skal sette mer ord på de motsetningene som er mellom dem, sier hun.

– Kristenheten krymper stadig mer. Det er de konservative som er en minoritet. Nå er det de som føler seg ekskludert i Den norske kirke. Samtidig har de paradoksalt nok overtatt KrF, sier Åshild Mathisen.