Ber om 21 års forvaring for Manshaus

Øverberg mener det ikke er noen formildende omstendigheter, og ber retten dømme Manshaus til 21 års forvaring med en minstetid på 14 år.

– Med bakgrunn i de handlingene han har begått, det som foreligger om hans person, holdninger og prognose, så fremstår han som farlig i et langt tidsperspektiv, sier Øverberg.

Philip Manshaus forsvarere mener han må frifinnes fordi det er tvil om han er tilregnelig.

– Om man finner at han er utilregnelig kan han ilegges tvungent psykisk helsevern. Det gjøres for å beskytte samfunnet mot en ny alvorlig voldshandling. Det er et ansvar samfunnet tar alvorlig, sier forsvarer Unni Fries.

Manshaus fikk mulighet til å kommentere på slutten av dagen. Han vil ikke kommentere at hans advokater mener han er utilregnelig, men takket dem for jobben de hadde gjort.

– Jeg har ingen forestillinger om å bli frikjent. Jeg forventer å bli dømt skyldig og få en streng straff, sier han før han igjen gir uttrykk for sitt ideologiske syn.

– En ytterst farlig person

Manshaus er tiltalt for drap på stesøsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og terrorhandling etter angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum 10. august i fjor.

Manshaus har erkjent de faktiske forhold. Han nekter straffskyld, fordi han påberoper seg nødrett.

Da Øverberg holdt sin prosedyre i Asker og Bærum tingrett onsdag morgen, avviste han argumentene for nødrett.

– Det er ikke noe grunnlag i straffeloven for overlagt drap ved terror som ledd i det å fremme politiske mål. Denne anførselen er bare et nøkkelord for her i retten å kunne gi oss sitt politiske ståsted.

– Han har vist at han er en ytterst farlig person, sier han.

• Manshaus - dette er saken – Spesial
• Manshaus endret plan etter frokost med foreldrene

– Viser ingen nåde

Øverberg beskriver drapet på Johanne som en kynisk, planlagt og rasistisk motivert henrettelse.

– Han viser ingen nåde. Det er en ren henrettelse av hans stesøster fra barnsben av. Johanne var forsvarsløs. Det er et kynisk og overveid drap. Han sier han kan bestemme hvem som fortjener å leve, og hvem som fortjener å dø, sier han.

Øverberg understreket at Manshaus planla både drapet og terrorhandlingen, og at han var inspirert av New Zealand-terroristen Brenton Tarrant.

– Hans holdninger er dessverre ikke unike eller hentet fra eget bryst. De ble tilegnet over et par år, sier Øverberg.

Øverberg er enig i at Manshaus ikke er psykotisk, og sier han ble gradvis radikalisert over en toårsperiode.

– Holdningene og handlingene er ekstreme, de ikke normale i folkelig oppfatning, men det er noe annet. Ut fra dette tankegodset er det rasjonelt nok ut fra hans ståsted at han bestemte seg for å handle da han leste Tarrant. Tarrant var kun den siste brikken i puslespillet, sier Øverberg.

Øverberg mener det skal trekkes et isolasjonsfradrag på 485 dager fra minstetiden på 14 år for tiden i varetekt. Han legger også ned påstand om erstatning for skader på moskeen på 85.000 kroner, og inndragning av våpen og utstyr. Bistandsadvokatene i saken legger ned påstand om erstatning og oppreisning for sine klienter.

• Bandt fast Manshaus med imamens sjal: Frykter høyreekstreme skal angripe igjen
• Moren til Johanne Zhangjia Ihle-Hansen: – Hun hadde mange fremtidsplaner

Ville ta så mange liv som mulig

Øverberg påpekte også at angrepet på moskeen kunne endt mye verre under andre omstendigheter.

– Det har kanskje vært, og det er tegnet et bilde av et klumsete og mislykket terrorangrep, med en ung person som ble enkelt avvæpnet av en eldre mann. Selv om han kanskje gjorde noen feil underveis, var det en person som var fast bestemt på å ta så mange liv som mulig, sier han.

Manshaus ble overmannet av Muhammad Rafiq og Mohammad Iqbal etter å ha skutt seg inn gjennom nødutgangen i moskeen.

Rafiq og Iqbal har begge forklart at de fortsatt sliter med ettervirkningene av angrepet, og flere medlemmer vegrer seg for å besøke moskeen i frykt for nye angrep.

Øverberg mener terrorhandlingen er fullbyrdet i form av drapsforsøk.

– Han hadde med seg nok ammunisjon til å drepe like mange som Tarrant. Det er ikke grunnlag for å stille spørsmål ved alvorligheten ved angrepet, sier Øverberg.

• Manshaus handlet utstyr fem dager før angrepet: Hadde ikke brukt våpnene før

Nye bilder av utstyret Philip Manshaus hadde på seg under angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum.

Dette hadde Manshaus på seg i moskeen 9 bilder

Sakkyndige: – Tilregnelig

Manshaus regner med å bli dømt til 21 års forvaring.

De sakkyndige slo tirsdag fast at Manshaus fortsatt er strafferettslig tilregnelig, noe Manshaus har sagt han er fornøyd med.

– Jeg var redd for at de meningene jeg hadde kunne bli definert som en personlighetsforstyrrelse, sa Manshaus under sin forklaring.

Øverberg understreker at Manshaus har de samme holdningene nå som på gjerningstidspunktet.

– Det er sjelden man får så klare ord for pengene. Han er bare 22 år, men likevel en voksen mann som kan ta liv for å oppnå sine mål. Det er ingen holdepunkter for at han evner å generere motforestillinger mot de synspunktene han har, sa Øverberg i sin prosedyre.

• Sakkyndige: Manshaus er i høyrisikogruppe for nye voldshandlinger
• Manshaus slo i bordet da han fortalte om drapet på stesøsteren

Forsvarer: – Tvil om tilregnelighet

Forsvarer Unni Fries mener det er rimelig tvil om hvorvidt Manshaus er strafferettslig tilregnelig.

– Som de fleste vil forstå er det relativt uvanlig for en forsvarer å prosedere for noe annet enn tiltalte har gitt uttrykk for at han mener, og mot konklusjonen til tre enige og sikre sakkyndige. Men det foreligger en tvil i denne saken som jeg som forsvarer ikke finner det etisk forsvarlig å la ligge, sier Fries.

22-åringens forsvarere brukte mye tid på å stille spørsmål til de sakkyndige tirsdag. Fries sier enhver tvil skal innebære at man legger til grunn det som er gunstigst for tiltalte.

– Konsekvensene av å gi en feilaktig, fellende dom, er større enn konsekvensene av en feilaktig frifinnelse, sier Fries.

Fries viser til at Høyesterett har slått fast at man skal frifinne dersom det er tvil om tilregnelighet. Alternativet blir da tvungent psykisk helsevern.

– Manshaus har ytret sitt syn på dette. Han opplever seg selv som tilregnelig. Jeg vil anføre at det ikke kan tillegges noen videre vekt. En tiltalt kan ta feil i begge retninger. En som er tilregnelig kan anføre at han ikke er det. Er det tvil om tiltaltes tilregnelighet, kan han ikke dømmes til straff, selv om en selv skulle ønske det, sier hun.

Det er så langt ikke registrert noen reaksjoner fra Philip Manshaus på at hans forsvarere har argumentert for at han kan ha vært psykotisk og muligens ikke tilregnelig. Pressen må følge saken på stream på grunn av koronatiltak, og kameraet ar så langt stort sett vært rettet mot aktor, forsvarerne og bistandsadvokatene.

Forsvarerne viser også til at Manshaus nekter straffskyld og mener derfor han heller ikke skal betale erstatning og oppreisning til stemoren og fornærmede i moskéen.

Et paranoid verdensbilde

Fries mener Manshaus verdenssyn og handlinger beviser at han ikke er tilregnelig.

– Etter mitt syn har Manshaus i retten beskrevet et paranoid verdensbilde. Han sier at han og den etnisk europeiske befolkningen er truet fra mange hold: Fra muslimer, jøder, likestilling, homofile og myndighetene.

Hun sier at aktor i at Manshaus ikke har endret forklaring på hvorfor han gjorde det.

– Dette verdensbildet fastholder han fullt ut nå. Poenget er å påpeke hvor paranoid det verdensbildet er. Han opplever seg truet, og det er ikke uvanlig at vrangforestillinger er av paranoid karakter, sier Fries.

Hun påpeker at de færreste jurister vil mene at det ikke er reelt at Manshaus kan påberope seg nødrett for den trusselen han oppfatter. Det mener hun underbygger at faren ikke var reell.

Også hans oppfatning at han ville beskytte familien ved å drepe sin stesøster, mener Fries beviser at hans livssyn ikke er i kontakt med virkeligheten.

Videre viser Fries til at Manshaus hadde en plan om å drepe så mange muslimer som mulig i moskeen.

– Det er en mangel på realitetsorientering. Han hadde ingen våpentrening, bare ett skudd igjen i våpenet. Han kunne gjøre skade, men det er fullstendig urealistisk at han skulle klare å drepe mange, sier hun.

Fries mener også at Manshaus visete manglende dømmekraft da han kjøpte tørrmat til familien fordi han mente det var nødvendig at familien hadde etter angrepet.

– Det er etter mitt synspunkt så absurd, at det er en tung faktor på den vektskålen som tilsier at det er usikkerhet om han er tilregnelig.

Fries mener også at Manshaus viser manglende følelser etter å ha drept søsteren sin. Hun mener også at hans hukommelsessvikt da han ble avhørt, viser en mulig kognitiv svikt.

– Det kan også være flere andre symptomer vi ikke vet om, fordi det virker som han underrapporterer både i retten og de sakkyndige, sier Fries.

Hun mener sårbare individer kan bli radikalisert av ytterliggående ideologier hvis man allerede er psykisk syk.

– Han er en sårbar ung mann med sårbarheter i slekten i form av psykisk sykdom. I tillegg har han i perioder brukt rusmidler, noe som øker sårbarheten. Han kommer i kontakt med dette mørke, paranoide tankegodset.

Hun minner om at det er rettens oppgave å konkludere med om Manshaus er utilregnelig i lovens forstand, selv om de sakkyndige har konkludert med at han er tilregnelig.

– Johanne var et elsket barn

Bistandsadvokat Elisabeth Hagen fremmet krav på vegne av Manshaus' stemor. Kravet omfatter erstatning for utgifter knyttet til Johannes gravferd, og oppreisning.

Summen fastsettes etter rettens skjønn, men Hagen mener summen bør overstige 400.000 kroner.

– Hun er drept i sin seng, av sin bror, med fire skudd. Mors datter er drept av mors stesønn, en tiltalt som hun tidligere har vært stemor for i 17 år, og som tiltalte i sine skrifter benevner som sin mor. Dette bisarre og vanskelige er et særlig moment i denne saken, fordi det forvansker mors mulighet for å kunne komme seg videre, sier Hagen.

Hagen mener det er en tilleggsbelastning for hennes klient at Manshaus konsekvent unngår å formidle følelser, og at han har påstått at han bare ville redde familien.

– Hun har mange spørsmål som surrer og går i hodet. Hun lurer på om tiltalte har vurdert konsekvensene for familien. Skjønner han at han har skadet familien veldig, og at de også har mistet ham? Mye er ødelagt. Det er også et sentralt spørsmål for mor om han i det hele tatt har vurdert hva han fratok Johanne, sier Hagen.

Både Øverberg og Hagen viste til 22. juli-rettssaken flere ganger i sine prosedyrer.

– I Utøya-saken er det også en dehumanisering, men ikke på et individnivå som i denne saken. Johanne var et elsket barn. Han forsøker å dehumanisere henne og gjøre henne til et «undermenneske», sier Hagen.

Hagen bemerker avslutningsvis at Manshaus er en «svært bemidlet mann», og at det ikke er noen grunn til at et eventuelt oppreisningsbeløp skal reduseres dersom retten kommer til at det er tvil om Manshaus' tilregnelighet.

– Et ladegrep skiller liv og død

Bistandsadvokat Olle Nohlin la frem krav på vegne av de fire personene med tilknytning til moskeen. Skadeerstatningen og oppreisningen skal dekke fysiske skader og psykiske plager i ettertid, og settes etter rettens skjønn.

Nohlin legger til grunn at de tre som befant seg i moskeen er utsatt for drapsforsøk, og at terrortrusler vurderes som mer alvorlig enn vanlige trusler.

– Det er rene tilfeldigheter som gjør at han ikke fikk drept flere. Det er et ladegrep som skiller liv og død. Det er ikke mindre skremmende fordi det er amatørmessig. Det er like ille å bli drept amatørmessig, sier Nohlin.

Nohlin viser til at de skulle drepes fordi de var muslimer, og at alle har slitt psykisk etter hendelsen.

– Det er ikke uttrykt anger, bare anger for at flere er drept. Det er gitt uttrykk for at andre i «motstandsbevegelsen» bør fortsette kampen, men forberede seg bedre til neste angrep. I det ligger det vedvarende nåtidige og fremtidige trusler om straffbare handlinger, sier Nohlin.

Også Nohlin viste til eksempler fra fornærmede fra Utøya.

Manshaus' forsvarer Audun Beckstrøm mener det er lite relevant å sammenlikne angrepet mot moskéen med terrorangrepet på Utøya. Han mener det er snakk om «et helt annet omfang» og et fullbyrdet terrorangrep. Beckstrøm mener også at angrepet i moskeen må vurderes som drapsforsøk på de fornærmede.