Hopp til innhold

– Ikke vår oppgave å melde fra

Den læstadianske menigheten mener det ikke er deres oppgave å opplyse om overgrep. Barneministeren mener loven er klinkende klar: Det skal meldes fra.

Tysfjord lensmannskontor

Den læstadianske menigheten varsler ikke politiet dersom det skulle komme til kjenne om overgrep.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

I dagens Aftenposten uttaler læstadianske menigheten i Tysfjord at de ikke har retningslinjer om å kontakte politiet dersom det skulle ligge mistanke om overgrep.

– Nei, det ser vi ikke på som vår oppgave. Men vi samtaler med foreldre og den utsatte, vi støtter dem i å gå til politi og barnevern og vi kan oppfordre dem til å ta kontakt med dem, sier Henning Eivik, kontaktperson for Den læstadianske forsamling i Tysfjord til avisa.

11 kvinner og menn, alle lulesamer, fra Tysfjord i Nordland fortalte i VG Helg om overgrep som skal være dysset ned av hensyn til gjerningspersonen, bygda eller den læstadianske menigheten.

I alt har avisen fått kunnskap om 47 historier fra kvinner og menn som alle hevder de er blitt utsatt for overgrep i barne- og ungdomsårene i løpet av de tre siste tiårene. En kvinne har siden 2012 forberedt søksmål mot Tysfjord kommune, etter at faren ble dømt for seksuelle overgrep mot henne.

Eivik sier til Aftenposten at om det dreier seg om barn, kontakter de foreldre. Dersom foreldrene er involvert i anklager, tar de kontakt med andre omsorgspersoner. Det står i retningslinjene at overgrep skal tales ihjel, ikke ties ihjel.

– Alle mistanker skal meldes fra

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne mener det ikke er et spørsmål om man skal eller ikke skal melde fra.

Solveig Horne

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Alle har en plikt til å melde fra om mistanke om overgrep mot barn. Det er straffbart å unnlate å melde fra. Mistanker skal undersøkes av politi og barnevern, sier hun til Aftenposten.

Hun berømmer de som har stått frem for å fortelle sine historier. Og at det er viktig at det er åpenhet, slik at det ikke blir dysset ned.

En rekke uavhengige kilder hevder overfor VG Helg at den læstadianske forsamlinga ikke har vist vilje til å støtte de overgrepsutsatte, og om predikanter som har større tiltro blant befolkninga enn politiet.

Kritiserer kommunen

Kommunen må tåle kritikk fra politisk hold, på måten de har håndtert disse sakene på.

– Det er ikke første gang vi har en så stor sak oppe. Flere av disse personene som omtales har stått fram før, sa formannskapsmedlem Heidi Kalvåg (Felleslista) under mandagens formannskapsmøte i Tysfjord om saken som VG skrev om på lørdag, og legger til:

– Hvorfor begynne jobben nå? Hvorfor ble ikke den startet da, for mange år siden? For mange har sagt fra. Dette kommer til å gjøre vondt. Vi må ta selvkritikk på dette. Dette kommer ikke som noen overraskelse. Det ofrene vil er å bli hørt og anerkjent, og det gjør de ennå ikke.

Også sametingsråd, Henrik Olsen, har tidligere kommet med kritikk av kommunens håndtering av det som har kommet frem.

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen

Foto: Johnny Andersen / NRK

– Her har man ikke hatt et hjelpeapparat som har klart å fange opp det som har skjedd. Og heller ikke tatt tak i de signalene som er kommet. Det viktigste nå er å få oversikt over om dette skjer fremdeles i dag, og deretter få det håndtert, sier samtingsråden til NRK.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK