Hopp til innhold

Ble lovt jobb i fire år, men måtte gå etter ett år: – Jeg føler meg så lurt

To tidligere ansatte ved Árran lulesamiske senter kommer med kraftig kritikk av ledelsen ved senteret. Gry Fors Spein mener hun ble lurt, mens Lis-Mari Hjortfors følte seg presset ut av jobben sin.

Gry Fors Spein

«ETT ÅR ISTEDENFOR FIRE: Gry Fors Spein trodde hun skulle jobbe fire år ved det lulesamiske senteret, Árran. Det ble bare med ett år.»

Foto: Jo Hermstad Tronsen / NRK

– Jeg ble så sint, men mest trist da jeg skjønte at jeg hadde blitt lurt, forteller Fors Spein (64) til NRK.

Det hun trodde skulle bli en minst fireårig lang drømmejobb ved det lulesamiske senteret på Drag i Nordland, endte nesten med at hun ble arbeidsledig.

Lis-Mari Hjortfors (60) fikk hjerteinfarkt.

– Jeg tenker at kanskje totalbelastningen ble for mye for meg, kroppen min tålte ikke det, forteller hun til NRK.

Begge er svært kritiske til måten daværende direktør ved Árran, Lars Magne Andreassen, behandlet dem på.

NRK har tidligere fortalt om hvordan byggingen av en barnehage endte med konkurs og mistillit mot ledelsen i Árran.

I saken kom det fram at Stiftelsestilsynet konkluderte med at senteret hadde hatt manglende økonomistyring over mange år.

Les også: Skulle skape stolthet etter Tysfjord-saken: – Det endte jo katastrofalt

Beate Ráhka-Knutsen
Beate Ráhka-Knutsen

Nå forteller Gry Fors Spein og Lis-Mari Hjortfors om det de opplevde som kritikkverdig behandling av ansatte ved Árran lulesamisk senter.

Drømmejobben

Fors Spein hadde fast jobb ved Midt-Troms Museum i Bardufoss.

I desember 2020 fikk hun en e-post fra direktør Lars Magne Andreassen.

«Árran har den glede å tilby deg engasjement som seniorrådgiver konservator/kurator i 100% stilling fra 1.4.2021. Engasjementsperioden vil vare i 4 år med mulighet for forlengelse.»

Lars Magne Andreassen / E-post sendt fra Árran-direktør

– Jeg ble veldig glad, fordi jeg skulle jobbe med kunsten til Hans Ragnar Mathisen, forteller Gry Fors Spein til NRK.

Hun var blant fagpersonene som hadde fått best kjennskap til kunstnerens verker. I to år hadde hun sittet sammen med Mathisen og lært alt om kunsten, og ikke minst hvordan man skal ta vare på kunstsamlingen.

– Dette var en drømmejobb for meg, sier 64-åringen.

For i 2018 hadde Hans Ragnar Mathisen donert hele samlingen sin til Árran, et sted mellom 10.000 og 15.000 kunstverk.

I 2022 fikk Mathisen St. Olavs Orden, og ble i tillegg utnevnt til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet.

– Det var en stor tabbe

Gry Fors Spein sa opp jobben i Bardufoss og solgte leiligheten, flyttet til Drag i Hamarøy og startet i den nye jobben sin.

Etter tre måneder i jobben fikk hun sin første arbeidskontrakt.

– Der står det et ettårs engasjement, ikke fire. Jeg spør om dette og får til svar at dette var en midlertidig kontrakt og at jeg skulle få ny kontrakt senere.

Fors Spein undertegner kontrakten.

Men hun fikk aldri ny kontrakt med fireårs engasjement, derimot måtte Fors Spein slutte når ettårs engasjementet nådde sluttdatoen.

Gry Fors Spein

– Det var en stor tabbe, i ettertid har jeg skjønt at jeg ble lurt trill rundt.

– Men jeg tenkte da jeg underskrev at jeg har jo skriftlig tilbud på fire år. Jeg trodde det beste om Árran, ikke at de skulle lure meg.

Hun har rådført seg med en advokat.

Han sier jeg har en god sak, at jeg har blitt lurt. Men jeg har ikke bestemt meg for om jeg går videre med saken.

Hun har nå flyttet tilbake til Bardufoss og fått en 60 prosent stilling hos sin gamle arbeidsgiver.

En del av årsaken til at Gry Fors Spein likevel ikke fikk en fireårskontrakt, var at Árran måtte slanke arbeidsstokken.

De store økonomiske problemene med store underskudd, var bakgrunnen til det. Senteret startet på en stor omstillingsprosess.

Les også: – Sametinget kan sette i gang gransking

Árran lulesamisk senter
Árran lulesamisk senter

Kunne ikke samisk – måtte gå

Lis-Mari Hjortfors mener hun ble alvorlig syk som følge av behandlingen hun ble utsatt for av direktøren.

Hun hadde jobbet som seniorrådgiver ved Árran-museet siden 2008. I 2021 fikk Hjortfors beskjed om at hun var overflødig.

– Jeg har 37 års ansiennitet som museumsarbeider. Jeg holdt også på med doktorgrad i etnologi da jeg fikk beskjed om at jeg var overflødig.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor min ansiennitet og utdanning ikke hadde mer verdi, sier Hjortfors.

Lis-Mari Hjortfors, tidligere Árran-ansatt.
Foto: Ronald Pulk / NRK

Da Árran begynte å kartlegge de ansattes kompetanse i forbindelse med omstillingen, havnet Lis-Mari Hjortfors nederst på lista.

NRK har sett dokumentene. I disse trekkes språkkravet frem som et av de viktigste kriteriene.

Lis-Mari føler at hun ble diskriminert på grunn av språket.

– Manglende samisk språk hadde ikke vært et problem før, men plutselig, etter 13 år på Árran ble jeg skjøvet vekk. Dette preget meg veldig. Først har man på grunn av fornorskning ikke fått språket, og igjen blir man på en måte straffet for det samme, sier hun.

I kompetanse-dokumentet kan man også se at en annen ansatt som har to år mindre ansiennitet enn det Hjortfors har, fikk fortsette som seniorrådgiver ved museet.

At vedkommende kan samisk, ble blant annet vektlagt av direktøren.

Rammes av sykdom

De siste månedene før Lis-Mari Hjortfors sluttet på Árran var veldig krevende for henne. Hjemme i Gällivarre i Sverige var faren alvorlig syk.

På jobben hadde hun engasjert fagforeningen sin, Forskerforbundet.

Foreningen fant ut at hennes stilling etter omorganisering var tatt med videre til det «nye» Árran. Derfor hadde Lis-Mari rettslig krav på å få fortsette i jobben.

Men ledelsen unnlot å reagere.

– Daværende direktør, Lars Magne Andreassen, svarte ikke på noe som helst av det fagforeningen spurte om. Det ble helt stille fra lederen. Det opplevde jeg som det verste, jeg følte meg verdiløs, sier Lis-Mari Hjortfors stille.

Hun ser på kaffekoppen, hun kjemper mot tårene.

– Til slutt orket jeg ikke mer, jeg skrev min oppsigelse 20. november 2021. Og da svarte Lars Magne med en gang.

– Det igjen gir meg en følelse at stillheten fra ledelsen var bare en taktikk for å presse meg til å si opp, sier Lis-Mari Hjortfors.

Hjemme hos Lis-Mari Hjortfors.

BLE SYK: Lis-Mari Hjortfors.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Bare to måneder senere ble hun rammet av hjerteinfarkt. Hun besvimte hjemme og ble sendt til akutten. På sykehuset ble hun operert og fikk innlagt pacemaker.

– Kanskje ble totalbelastningen for mye for meg. Kroppen tålte ikke det, sier Hjortfors.

I dag har hun en 40 prosent stilling ved et museum i Gällivarre.

– Gått utover arbeidsmiljøet

NRK har bedt Lars-Magne Andreassen svare på konkrete spørsmål om det Gry Fors Spein og Lis-Mari Hjortfors beskriver.

Han svarer generelt om saken i en e-post.

– Selv tok jeg konsekvensen av situasjonen og at min egen helse ble forverret, og sa opp stillingen, skriver han avslutningsvis.

Fra: Lars Magne Andreassen
Til: Ronald Pulk
Sendt: 11.10.2022
Emne: Tilsvar
«Jeg beklager at saken har vært belastende for de involverte. Siden saken omhandler personalforhold og jeg ikke lenger er leder, kan jeg ikke kommentere ytterligere og har bedt styreleder gi tilsvar. De siste årene på Árran har vært preget av at for mange oppgaver skal løses samtidig uten tilstrekkelig finansiering og menneskelige ressurser. De økonomiske utfordringene har skapt usikkerhet og gått utover arbeidsmiljøet. Arbeidsbyrden høsten 2021 og vinteren 2022 var urimelig høy. Omstillingsprosessen tok lengre tid enn ønskelig og arbeidskontrakter kunne ikke forlenges pga ansettelsesstopp. Selv tok jeg konsekvensen av situasjonen og at min egen helse ble forverret, og sa opp stillingen».

Styreleder Magne Svineng kom inn som ny styreleder i Árran 30. juni i år.

Overfor NRK presiser han at han fortsatt er fersk i vervet.

Magne Svineng

STYRELEDER: Magne Svineng.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

– Lars Magne Andreassen beskriver et arbeidsmiljø med stor arbeidsbyrde med lite ressurser, er dette en beskrivelse som du kjenner igjen?

– Ja, arbeidsmiljø er noe vi skal jobbe med, det kan være at arbeidsbyrden har vært for stor i forhold til ressursene, svarer Svineng.

Styret i Árran og konstituert direktør Beate Ráhka-Knutsen har begynt å jobbe med arbeidsmiljøet ved institusjonen.

NRK forklarer

Hva er Árran?

Árran lulesamisk senter

Árran ble opprettet av staten, Nordland fylkeskommune og Tysfjord kommune i 1995.

Skal stimulere og utvikle

Bygget ligger på Drag ved Tysfjorden.

  • Stiftelsen skal eie og drive Árran som «en nasjonal samisk institusjon for å sikre, utvikle og videreføre lulesamisk kultur, språk og samfunnsliv.» heter det i formålet.
  • «Árran skal stimulere og utvikle et inspirerende miljø i tråd med lokale samiske verdier og tradisjoner, og i respekt for den kristne kulturarv.»

21 ansatte

  • I 2021 sto Árran lulesamisk senter oppført med 21 ansatte.
  • Fram til 1. oktober var Lars-Magne Andreassen direktør. Fra oktober 2022 er Beate Ráhka-Knutsen konstituert direktør.
  • Lennart Mikkelsen fra Drag var styreleder fram til 27. juni 2022. Etter det overtok Magne Svineng fra Karasjok.

Korte nyheter

  • Operas dánsot dáruiduhttima ja soabadeami birra

    Koreográfa Elle Sofe Sara ja dáiddár Joar Nango leaba čohkken muitalusaid sápmelaččain geat leat vásihan dáruiduhttima, ja dáin muitalusain šattai čájálmas «Birget; ways to deal, ways to heal» mii čájehuvvo vuosttas geardde Operas odne duorastaga.

    Jurdda čájálmassii vulggii go Elle Sofe Sara ja Joar Nango leigga Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rabas čoahkkimiin.

    – Moai ledne jearahallan sápmelaččaid sin vásáhusain dáruiduhttimin, muitala Elle Sofe Sara.

    Carte Blanche, Norgga našunála dálááiggedánsun kompaniija dánsárat besse gullat čieža dáin muitalusain ja sii de muitalit daid dánsuma bokte.

    Joar Nango lea hábmen lávddi, ja Anders Rimpi lea fas komponeren musihka bihttái.

    Čájálmas čájehuvvo njelljii Operas, ovdal go dollejit mátkái čájálmasain.

    To dansere omfavner hverandre. Foto er fra prøvene til forestillingen BIRGET; ways to deal, ways to heal med Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans, som har verdenspremiere i Operaen 9. februar.
    Foto: Øystein Haara / Carte Blance
  • Romssa universitehta ovdánahttigoahtá ođđa dálkasa borasdávdda vuostá

    Dál leat ovdánahttigoahtán ođđa lágan dálkasa varraborasdávdda vuostá UiT Árktalaš Universiteahtas Romssas. UiT álggaha fitnodaga KinSea ovttas Bergena universiteahtain, Norrinovain ja duiskalaš Lead Discovery Center guovddážin. Dát galget ovttas ovdánahttigoahtit varraborasdávda dálkasa man vuođđun lea luondduávnnas mii lea vižžon Barentsábis.

    – Jos mii lihkosnuvvat de sáhttá dát váikkuhit olu daid olbmuide geat heajumus prognosa leat ožžon varraborasdávdda ektui, dadjá Romssa universiteahta professor Jeanette Hammer Andersen.

    Son muitala ahte sis lea doaivva klinihkalaš iskkademiid beasat álggahit guovtti, golmma jagi geažes. Jos buot manná bures de dálkkas boahtá vuovdimassii gaskal viđa ja logi jagi geažes.

    Jeanette H. Andersen holder kreftceller. Kreftforsking marine organismer.
    Foto: Kjetil Rydland / UiT
  • Lagabui 16.000 olbmo duššan eanadoarggástusas

    Durkkas ja Syrias ain gávdnet eambbo olbmuid geat leat duššan garra eanadoarggástusaid geažil. Dássážii leat 15.865 olbmo duođaštuvvon jápmán, muhto jáhkkimis dát lohku lassána ain čuovvovaš áiggis.