Hopp til innhold

Ble lovt jobb i fire år, men måtte gå etter ett år: – Jeg føler meg så lurt

To tidligere ansatte ved Árran lulesamiske senter kommer med kraftig kritikk av ledelsen ved senteret. Gry Fors Spein mener hun ble lurt, mens Lis-Mari Hjortfors følte seg presset ut av jobben sin.

Gry Fors Spein

«ETT ÅR ISTEDENFOR FIRE: Gry Fors Spein trodde hun skulle jobbe fire år ved det lulesamiske senteret, Árran. Det ble bare med ett år.»

Foto: Jo Hermstad Tronsen / NRK

– Jeg ble så sint, men mest trist da jeg skjønte at jeg hadde blitt lurt, forteller Fors Spein (64) til NRK.

Det hun trodde skulle bli en minst fireårig lang drømmejobb ved det lulesamiske senteret på Drag i Nordland, endte nesten med at hun ble arbeidsledig.

Lis-Mari Hjortfors (60) fikk hjerteinfarkt.

– Jeg tenker at kanskje totalbelastningen ble for mye for meg, kroppen min tålte ikke det, forteller hun til NRK.

Begge er svært kritiske til måten daværende direktør ved Árran, Lars Magne Andreassen, behandlet dem på.

NRK har tidligere fortalt om hvordan byggingen av en barnehage endte med konkurs og mistillit mot ledelsen i Árran.

I saken kom det fram at Stiftelsestilsynet konkluderte med at senteret hadde hatt manglende økonomistyring over mange år.

Les også Skulle skape stolthet etter Tysfjord-saken: – Det endte jo katastrofalt

Beate Ráhka-Knutsen

Nå forteller Gry Fors Spein og Lis-Mari Hjortfors om det de opplevde som kritikkverdig behandling av ansatte ved Árran lulesamisk senter.

Drømmejobben

Fors Spein hadde fast jobb ved Midt-Troms Museum i Bardufoss.

I desember 2020 fikk hun en e-post fra direktør Lars Magne Andreassen.

«Árran har den glede å tilby deg engasjement som seniorrådgiver konservator/kurator i 100% stilling fra 1.4.2021. Engasjementsperioden vil vare i 4 år med mulighet for forlengelse.»

Lars Magne Andreassen / E-post sendt fra Árran-direktør

– Jeg ble veldig glad, fordi jeg skulle jobbe med kunsten til Hans Ragnar Mathisen, forteller Gry Fors Spein til NRK.

Hun var blant fagpersonene som hadde fått best kjennskap til kunstnerens verker. I to år hadde hun sittet sammen med Mathisen og lært alt om kunsten, og ikke minst hvordan man skal ta vare på kunstsamlingen.

– Dette var en drømmejobb for meg, sier 64-åringen.

For i 2018 hadde Hans Ragnar Mathisen donert hele samlingen sin til Árran, et sted mellom 10.000 og 15.000 kunstverk.

I 2022 fikk Mathisen St. Olavs Orden, og ble i tillegg utnevnt til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet.

– Det var en stor tabbe

Gry Fors Spein sa opp jobben i Bardufoss og solgte leiligheten, flyttet til Drag i Hamarøy og startet i den nye jobben sin.

Etter tre måneder i jobben fikk hun sin første arbeidskontrakt.

– Der står det et ettårs engasjement, ikke fire. Jeg spør om dette og får til svar at dette var en midlertidig kontrakt og at jeg skulle få ny kontrakt senere.

Fors Spein undertegner kontrakten.

Men hun fikk aldri ny kontrakt med fireårs engasjement, derimot måtte Fors Spein slutte når ettårs engasjementet nådde sluttdatoen.

Gry Fors Spein

– Det var en stor tabbe, i ettertid har jeg skjønt at jeg ble lurt trill rundt.

– Men jeg tenkte da jeg underskrev at jeg har jo skriftlig tilbud på fire år. Jeg trodde det beste om Árran, ikke at de skulle lure meg.

Hun har rådført seg med en advokat.

Han sier jeg har en god sak, at jeg har blitt lurt. Men jeg har ikke bestemt meg for om jeg går videre med saken.

Hun har nå flyttet tilbake til Bardufoss og fått en 60 prosent stilling hos sin gamle arbeidsgiver.

En del av årsaken til at Gry Fors Spein likevel ikke fikk en fireårskontrakt, var at Árran måtte slanke arbeidsstokken.

De store økonomiske problemene med store underskudd, var bakgrunnen til det. Senteret startet på en stor omstillingsprosess.

Les også – Sametinget kan sette i gang gransking

Árran lulesamisk senter

Kunne ikke samisk – måtte gå

Lis-Mari Hjortfors mener hun ble alvorlig syk som følge av behandlingen hun ble utsatt for av direktøren.

Hun hadde jobbet som seniorrådgiver ved Árran-museet siden 2008. I 2021 fikk Hjortfors beskjed om at hun var overflødig.

– Jeg har 37 års ansiennitet som museumsarbeider. Jeg holdt også på med doktorgrad i etnologi da jeg fikk beskjed om at jeg var overflødig.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor min ansiennitet og utdanning ikke hadde mer verdi, sier Hjortfors.

Lis-Mari Hjortfors, tidligere Árran-ansatt.
Foto: Ronald Pulk / NRK

Da Árran begynte å kartlegge de ansattes kompetanse i forbindelse med omstillingen, havnet Lis-Mari Hjortfors nederst på lista.

NRK har sett dokumentene. I disse trekkes språkkravet frem som et av de viktigste kriteriene.

Lis-Mari føler at hun ble diskriminert på grunn av språket.

– Manglende samisk språk hadde ikke vært et problem før, men plutselig, etter 13 år på Árran ble jeg skjøvet vekk. Dette preget meg veldig. Først har man på grunn av fornorskning ikke fått språket, og igjen blir man på en måte straffet for det samme, sier hun.

I kompetanse-dokumentet kan man også se at en annen ansatt som har to år mindre ansiennitet enn det Hjortfors har, fikk fortsette som seniorrådgiver ved museet.

At vedkommende kan samisk, ble blant annet vektlagt av direktøren.

Rammes av sykdom

De siste månedene før Lis-Mari Hjortfors sluttet på Árran var veldig krevende for henne. Hjemme i Gällivarre i Sverige var faren alvorlig syk.

På jobben hadde hun engasjert fagforeningen sin, Forskerforbundet.

Foreningen fant ut at hennes stilling etter omorganisering var tatt med videre til det «nye» Árran. Derfor hadde Lis-Mari rettslig krav på å få fortsette i jobben.

Men ledelsen unnlot å reagere.

– Daværende direktør, Lars Magne Andreassen, svarte ikke på noe som helst av det fagforeningen spurte om. Det ble helt stille fra lederen. Det opplevde jeg som det verste, jeg følte meg verdiløs, sier Lis-Mari Hjortfors stille.

Hun ser på kaffekoppen, hun kjemper mot tårene.

– Til slutt orket jeg ikke mer, jeg skrev min oppsigelse 20. november 2021. Og da svarte Lars Magne med en gang.

– Det igjen gir meg en følelse at stillheten fra ledelsen var bare en taktikk for å presse meg til å si opp, sier Lis-Mari Hjortfors.

Hjemme hos Lis-Mari Hjortfors.

BLE SYK: Lis-Mari Hjortfors.

Foto: Ronald Pulk / NRK

Bare to måneder senere ble hun rammet av hjerteinfarkt. Hun besvimte hjemme og ble sendt til akutten. På sykehuset ble hun operert og fikk innlagt pacemaker.

– Kanskje ble totalbelastningen for mye for meg. Kroppen tålte ikke det, sier Hjortfors.

I dag har hun en 40 prosent stilling ved et museum i Gällivarre.

– Gått utover arbeidsmiljøet

NRK har bedt Lars-Magne Andreassen svare på konkrete spørsmål om det Gry Fors Spein og Lis-Mari Hjortfors beskriver.

Han svarer generelt om saken i en e-post.

– Selv tok jeg konsekvensen av situasjonen og at min egen helse ble forverret, og sa opp stillingen, skriver han avslutningsvis.

Styreleder Magne Svineng kom inn som ny styreleder i Árran 30. juni i år.

Overfor NRK presiser han at han fortsatt er fersk i vervet.

Magne Svineng

STYRELEDER: Magne Svineng.

Foto: Elena Junie Paulsen / NRK

– Lars Magne Andreassen beskriver et arbeidsmiljø med stor arbeidsbyrde med lite ressurser, er dette en beskrivelse som du kjenner igjen?

– Ja, arbeidsmiljø er noe vi skal jobbe med, det kan være at arbeidsbyrden har vært for stor i forhold til ressursene, svarer Svineng.

Styret i Árran og konstituert direktør Beate Ráhka-Knutsen har begynt å jobbe med arbeidsmiljøet ved institusjonen.

NRK forklarer

Hva er Árran?

Hva er Árran?

Árran lulesamisk senter

Árran ble opprettet av staten, Nordland fylkeskommune og Tysfjord kommune i 1995.

Hva er Árran?

Skal stimulere og utvikle

Bygget ligger på Drag ved Tysfjorden.

  • Stiftelsen skal eie og drive Árran som «en nasjonal samisk institusjon for å sikre, utvikle og videreføre lulesamisk kultur, språk og samfunnsliv.» heter det i formålet.
  • «Árran skal stimulere og utvikle et inspirerende miljø i tråd med lokale samiske verdier og tradisjoner, og i respekt for den kristne kulturarv.»

Hva er Árran?

21 ansatte

  • I 2021 sto Árran lulesamisk senter oppført med 21 ansatte.
  • Fram til 1. oktober var Lars-Magne Andreassen direktør. Fra oktober 2022 er Beate Ráhka-Knutsen konstituert direktør.
  • Lennart Mikkelsen fra Drag var styreleder fram til 27. juni 2022. Etter det overtok Magne Svineng fra Karasjok.

Korte nyheter

  • Suvi West ja Anssi Kömi filbma Greikii ja Dánmárkui

    Suvi West ja Anssi Kömi filbma, «Máhccan – Kotiinpaluu», lea válljejuvvon dokumentárafilbmafestiválaide Thessalonikai, mii lea Greikkas, ja CPH:DOXii, mii lea Dánmárkkus. Dat leat Greikka ja Dánmárkku dehálamos dokumentárafilbmafestiválat.

    Filbma lea dál jo beassan logi stuorra filbmafestiválii olgoriikkas. Dan čállá Yle Sápmi.

    Filbma lea maid evttohuvvon Jussi-bálkkašupmái, Suoma buoremus dokumentárafilbman. Filbma gieđahallá museamáilmmi ja sámedávviriid máhcaheami.

    Anssi Kömi og Suvi West
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Erklært beitekrise i to siidaer

    Loga sámegillii.

    Reindriftas beredskapsutvalg har erklært beitekrise i to siidaer, etter at utvalgets tidligere vedtak ble påklaget til Statsforvalteren. Det skriver avisa Ávvir.

    Det var Cáskinjoga oarjjit siida, tilhørende Skuohtanjárga reinbeitedistrikt, og Skielgán siida, tilhørende Skáiddeduottar reinbeitedistrikt, som klaget på vedtaket da utvalget først ikke innvilget beitekrise til siidaene, til tross for at det ble funnet rein som var sultet i hjel.

    «Siidaen har fôret flokken i sin helhet siden 20. februar, da det ikke er beite til reinen. Hvis de ikke fôrer reinen, vil den slippe nordover. Men det betyr igjen at det blir vanskeligere for de som er på høst- og vinterbeite som kan få flokkene blandet sammen. Siidaen har lagt ved bekreftelse på e-bjeller som viser at flokken beveger seg mye», står det skrevet i vedtaket.

  • Guohtunroassu duođaštuvvon guovtti siiddas

    Les på norsk.

    Boazodoalu gearggusvuođalávdegoddi lea dál cealkán guohtunroasu guovtti siidii, maŋŋá go lávdegotti ovddit mearrádus váidaluvvui Stáhtahálddašeaddjái. Dan čállá Ávvir.

    Cáskinjoga oarjjit siida, mii gullá Skuohtanjárgga orohahkii, ja Skielgán siida, Skáiddaduoddara orohagas, dat váide lávdegotti mearrádusa, go álggus eai mieđihan siiddaide guohtunroasu váikko gávdnojedje bohccot mat ledje jámas nelgon.

    «Siida lea ollásit biebman ealu guovvamánu 20. beaivvi rájes, go ii leat ealát bohccuide. Jus eai biepma, de šaddet luoitit davvelii. Muhto dat fas mearkkaša ahte šaddá váddásit daidda geat leat čakča- ja giđđaeatnamiin ja sáhttet maid masttadit. Siida lea mielddusin bidjan duođaštusa e-bielluin mat čájehit ahte eallu lihkada hirbmadit, čállet mearrádusas», čállet mearrádusas.