Hopp til innhold

Tipsene som gjør deg til restematekspert

Kjenner du den dårlige samvittigheten komme krypende når du kaster matrester? Fortvil ikke, med små enkle grep kan du briljere med restene.

Sprø brødtopping

Gammelt brød blir raskt til sprø topping.

Foto: Mia Frogner / Green Bonanza

– Hadde alle visst at en blomkål bruker opptil seks måneder på å bli stor hadde de ikke kastet halvparten av den, sier kokebokforfatter Mia Frogner, bak veganbloggen Green Bonanza.

Mia Frogner

Mia Frogner etterlyser bedre planlegging blant folk.

Foto: Mia Frogner / Green Bonanza

Hun mener forbrukersamfunnet har kommet dit at mange ikke vet hvor ting kommer fra. Da senkes interessen for å ta vare på og forlenge levetiden på mat og klær.

Miljøkrisen har ført til at restemat er blitt et tema Frogner er opptatt av, og hun deler med glede sine tips og triks til hvordan folk kan bli med å bekjempe matsvinn.

I 2016 viste en analyse at 170.000 brød ble kastet hver eneste dag.

Har du tørt brød i skuffen? Ikke kast det! Lag sprø brødtopping med smak av urter og hvitløk. Perfekt topping til pasta, suppe, salat – eller som snacks.

– Det nordmenn kaster mest av hjemme er brød, frukt og grønt og middagsrester. Da må vi lage mindre middag. Eller lage mat som er god å spise dagen etterpå, som supper og gryteretter, sier hun.

Frogner lager for eksempel en italiensk tomatsuppe med grønnsaker. Det aller beste med denne suppa, er at du kan lage den med det meste av grønnsaker, tomater, bønner og pasta. Med andre ord den perfekte suppa, som rett og slett er en restefest.

Nøtter og frø er ferskvare. Og ofte blir en slant frø og kjerner liggende i bunnen av en pose. Da er det lurt å lage nøttesmør. Luksusvarianten lager du med kokos!

Er det noensinne sånn at mengden lomper i en pakke tilsvarer det du trenger? Det skjer aldri hos familien til Mia Frogner, og det er nesten like greit, for det betyr at de kan lage lompechips av resten.

Mia Frogners matsvinn-tips

  • Bruk middagsrestene til lunsj.
  • Har du grønnsaker du ikke vet hva du kan bruke dem til. Kok kraft på grønnsakrestene. Den kan både fryses eller oppbevares i kjøleskap noen dager.
  • Lag suppe på grønnsakrestene og kjør den glatt med den stavmikser.
  • Frys brødet og ha en egen zip-pose til alt brødet. Da slipper du å gå i plastfella.
  • Planlegg restefest en gang i uka, der familien kan konkurrere med stein saks og papir om hvilke retter de får spise.
  • Kutt opp og frys frukt som er i ferd med å bli gammel og bruk den i smoothie.
  • Frys yoghurt som vil bli gammel i kjøleskapet, som du kan bruke i smoothie.
  • Bruk silikonformer og frys ned pastasaus, yoghurt, urter, kraft (om den er redusert nok). Da er det enkelt å ta opp i porsjoner til diverse bruk.
  • Bli en god planlegger. Sett opp ukemenyer og sett av en egen dag til restene.
  • Lag et godt system på kjøkkenet som lett gir deg oversikt over hva du har i kjøleskapet. Ha f.eks. pålegg i en egen boks. Egne hyller i kjøleskapet til mat som er fersk og mat som er på glass som kan stå lenge.
  • Ha godt system i fryseren. Bruk egne skuffer til ulike ting. Skriv på alt som puttes i fryseren, hva det er og dato.

  • Ikke heng deg opp i best før dato. Bruk sansene ved å se, lukte og smake deg fram til om produktet fortsatt kan brukes. Veldig ofte kan det altså det.

  • Ikke vær så streng med deg selv at du blir handlingshemma!

14. november er NRKs store restedag. Da kan du bli med på en stor felles dugnad for å bekjempe matsvinn. Del dine resteoppskrifter på Instagram med emneknaggen #nrkrestemat, slik at du kan inspirere andre til å kutte i sitt matsvinn.

Lykke til!